Underdanighet

[Gondor]

Jeg er en underdanig kvinne og liker derfor dominerende menn. Ikke skrytepaver, umodne maktutøvere eller uintelligente kjekkaser, men menn som er naturlig dominante. Vil det si at jeg liker alle dominerende menn jeg treffer? Absolutt ikke. Det er bare noen få norske menn som tør å vise sin naturlige styrke og dominans og det er få norske kvinner som virkelig tør å lete i sitt indre etter sin feminine styrke, hvilket i mitt univers blant annet betyr å tekkes mannen.

 

Dette er som å banne i kjerka. Man blir nærmest sett på som infantil og dum hvis man har dette livssynet. Sett ut i fra et psykiatrisk ståsted vil kanskje dette være en diagnose for alt jeg vet?

 

For meg er det et ensomt vågestykke å gå inn i meg selv for å finne den virkelige feminine urkraften. Og det er trist å se hvordan mange norske menn ikke tør å se sin egen maskulinitet i øynene fordi de ikke lenger tør. For hva vil de finne da? Kanskje det motsatte av hva de tror alle kvinner vil ha?

 

I USA har BDSM blitt nærmest stuerent. Det er så mye vi mennesker gjennom tidene har måttet undertrykke og skjule. Men det er ikke dette det dreier seg om for meg i det hele tatt. Hadde en mann tatt frem pisken hadde jeg tatt vesken min og løpt det beste jeg kunne. For meg dreier det seg om en naturlig dominans og  en naturlig underdanighet som fordrer at begge parter har tatt en grundig moralsk ransakelse av egen natur.

 

For meg er ikke en dominant mann en brutal idiot, men en intelligent og hensynsfull mann med en lengsel etter å eie en kvinne og ha kontroll. Og for meg er underdanighet en måte å vise respekt på, blottlegge sårbarheten som alle kvinner naturlig bærer med seg og ønske om å behage mannen.

 

Jeg bor alene med mine barn. Ingen kan kalle meg en svak kvinne med alt det ansvaret jeg har og den byrden det er å bære på en psykisk lidelse innebærer. Jeg har kjempet veldig mye alene i livet og er vel sterk. Allikevel bærer jeg den underdanige naturen med meg.

 

Kanskje jeg kommer til å leve alene resten av mitt liv. Heller det en å ikle meg en falsk identitet for på død og liv være i et forhold bare for å være det.

 

Kanskje det finnes noen for meg der ute....

 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du er ikke alene. Det var ingen mangel på damer i livet til verken Kennedy eller Mandela :-)

[AnonymBruker]

Nå blir du nok korsfestet av rødstrupe-mafian.

Anonymous poster hash: 5292d...db7

[Gondor]

Du er ikke alene. Det var ingen mangel på damer i livet til verken Kennedy eller Mandela :-)

 Suksessrike, høyprofilerte menn er ikke nødvendigvis dominante.

[tonie]

Jeg synes det er veldig rart om det ikke finnes noen for deg der ute. Er det ikke en slik kvinne veldig mange menn ønsker seg innerst inne? Det er nok verre å finne noen for de av oss som ikke lengter etter å behage mannen og underkaste oss. Tror jeg. Kanskje alt som skal til er at du tør å si det som det er.

[schizoid1337]

Det er slik en kvinne skal være =) Det har nok heller med andre ting å gjøre at du ikke har funnet den rette enda

[Gondor]

Det er slik en kvinne skal være =) Det har nok heller med andre ting å gjøre at du ikke har funnet den rette enda

Underdanighet/dominans er en livsstil. Jeg er faktisk veldig stolt jeg og selvstendig. Men ovenfor den rette er jeg en myk pusekatt. Jeg googlet opp dette i går, men fant bare useriøse sider. Jeg har behov for å utforske dette nærmere, men fant altså ingen sider jeg likte.

 

Noen tips om hvordan jeg skal finne mer ut om dette, og som ikke dreier seg om BDSM? Hvilke søkeord kan jeg bruke?

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du at du er naturlig underdanig? Tror du at du ble født slik? For da tror jeg nemlig du tar veldig feil. Jeg tror det finnes en årsak og sammenheng til din underdanighet og den må du gå langt bak for å finne. Jeg var selv av den missoppfatningen om at jeg var underdanig av natur. Jeg tente på dominante menn. Involverte meg i BDSM og trodde alt skulle være slik. Jeg trodde jeg likte det for jeg ble dratt dit av egen vilje. Det tok meg ett år i terapi for å innse HVORFOR jeg likte dominante menn og hvorfor jeg var underdanig. Anbefaler deg og behandle din underdanighet fremfor å utforske den mer. INGEN har godt av å være underdanig ovenfor andre. Det vil du neppe forstå før du har fått hjelp og fått kartlagt årsak og sammenheng.

 

Nei, jeg er ikke rødstrømpe. Jeg har bare en betydelig større selvinnsikt nå enn før. 

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

[Gondor]

Jeg har en psykolog jeg går til hver uke og som jeg innrømmer alt ovenfor. På tide å nevne dette? Det kan bli en interessant diskusjon. Men dette er så sårt hos meg at jeg trenger å utforske det på andre fora også. Så jeg fortsetter googlingen min. Jeg hører ikke hjemme i noe BDSM miljø i det hele tatt, men jeg har behov for å tekkes mannen. Å være hans eiendom. Jeg ser ikke noe galt i det. Jeg tror sånne forhold kan være veldig berikende og sterke, men det fordrer mye av begge parter.

Du kan godt være rødstrømpe for min del. Det bryr jeg meg filla om. Men du er ikke det.

Hva fikk deg til å innse at du slett ikke er underdanig?

[AnonymBruker]

Det er ingen som er underdanig av natur. Det er bare svada og noe underdanige selv kan tro om de har levd lenge under det mønsteret. Å være underdanig betyr at man legger vekk sine egne behov for å tilfredsstille andres behov. Noen ganger kan man være så forvridd i tankegangen at man tror at det er noe man selv gjør med glede. At man er født for å tilfredsstille andre. Man trenger ikke tenkte kjønns betingelse for det er både kvinner og menn som lever på denne måten. Problemet med underdanighet er at en visker seg selv vekk. Man får ikke kontakt med egne behov fordi man blir styrt av andre. Man bygger opp sterke følelser og ofte (ikke alltid) kan disse komme til uttrykk gjennom destruktiv adferd. Det kan handle om en følelse av at man trenger straff og ønsker å bli disiplinert. Det kan handle om å kutte seg selv, sulte seg selv, drikke seg sanseløs eller ruse seg. Det kan handle om en følelse av ikke å ha kontroll over seg selv og ved å være underlagt andre som underdanig vil man ha noen som kan ta denne kontrollen som man selv ikke ønsker å sitte med. Det kan være en frykt for å ikke bli avvist "Jeg gjør som du sier" "vær så snill ikke gå fra meg". Det kan være at man har erfaring fra barndommen hvor kanskje en forelder var underdanig eller man selv eller et søsken var det. Det er en komplisert sak og en svært individuell sak å finne ut. Det jeg med hånda på hjerte kan garantere er at det er noe som har ført deg inn i denne fasinasjonen for ett dominant/underdanighet forhold. Det er ikke bra for deg å være underdanig selv om du innbiller deg at det kan være en flott måte å leve på. 

 

Dette er absolutt ikke noe du skal holde hemmelig for din terapeut, det er derimot klinisk materiale som er viktig at du deler med psykologen din. Han vil kunne hjelpe deg å nøste opp i ting og kanskje han får et mye bredere bilde av deg om du forteller disse tankene. Det vil hjelpe han til å kunne hjelpe deg selv. 

 

Jeg innså det selv etter måneder i terapi, kartlegging og dette med å se årsak/sammenheng at jeg hadde levd på en illusjon. Jeg sliter mye med meg selv fordi jeg nå innser hvor langt jeg var villig til å ofre meg selv for andre. Skremmende langt gikk det og verre hadde det blitt. Når jeg kom inn til psykologen min første gang så visste jeg ikke hvem jeg var. Han spurte meg og jeg hadde ikke peiling. Hvem var jeg? Jeg hadde vært underdanig så lenge at jeg ikke ante hvilke behov jeg hadde. Det eneste jeg visste var at jeg hadde en hjerneskade og at jeg var ytterpunkter av meg selv. Enten ekstremt underdaning eller selvdestruktiv som kompensasjon for frustrasjon som ikke kunne komme til uttrykk i et Dominant/underdanig forhold. Følelser kokte under overflaten...Det var helt jævlig å leve sånn. Jeg ble helt gal til slutt. Hjerneskaden tror jeg enda at jeg har, men psykologen min påstår at jeg er frisk i så måte. Jeg går enda i terapi. 

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

[En fyr]

Underdanighet/dominans er en livsstil. Jeg er faktisk veldig stolt jeg og selvstendig. Men ovenfor den rette er jeg en myk pusekatt. Jeg googlet opp dette i går, men fant bare useriøse sider. Jeg har behov for å utforske dette nærmere, men fant altså ingen sider jeg likte.

 

Noen tips om hvordan jeg skal finne mer ut om dette, og som ikke dreier seg om BDSM? Hvilke søkeord kan jeg bruke?

 

Kanskje denne nettsiden gir deg noe av interesse, kanskje ikke sterke nok saker for deg, men det beste jeg kunne finne.

[Gondor]

Kanskje denne nettsiden gir deg noe av interesse, kanskje ikke sterke nok saker for deg, men det beste jeg kunne finne.

 

Takk. Jeg skal ta en titt.

[AnonymBruker]

Kanskje denne nettsiden gir deg noe av interesse, kanskje ikke sterke nok saker for deg, men det beste jeg kunne finne.

Anbefaler heller denne.... http://www.webpsykologen.no/artikler/underdanighet-negative-leveregler/. I det minste håper jeg for DIN del at du åpner opp for muligheten at dette ikke nødvendigvis er bra for deg.... Jeg vet hva jeg snakker om og er ikke ute etter å sette deg i en bås. Jeg var akkurat som deg for en stund siden...Jeg ønsker bare at du reflekterer litt og at du tar opp emnet med psykologen din. Om ikke jeg kan hjelpe deg så kan en profesjonell gjøre det. Det er dumt å ignorere faglige råd så tenker det vil få en bedre effekt om du lar psykologen uttale seg om din fasinasjon enn oss på forum. Håper uansett at du passer på deg selv :-)

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

[En fyr]

 

Hvorfor skriver du at du er naturlig underdanig? Tror du at du ble født slik? For da tror jeg nemlig du tar veldig feil.

 

 

Jeg tente på dominante menn. Involverte meg i BDSM og trodde alt skulle være slik. Jeg trodde jeg likte det for jeg ble dratt dit av egen vilje.

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

 

 

Å, der kom den der diskusjonen om legning, at den det gjelder ikke har oppdaget sin egentlige natur. *sukk*. Underdanighet kan utemerket godt forekomme uten BDSM eller andre former for (selv-)destruktiv atferd.

 

 

Det er ingen som er underdanig av natur. Det er bare svada og noe underdanige selv kan tro om de har levd lenge under det mønsteret. Å være underdanig betyr at man legger vekk sine egne behov for å tilfredsstille andres behov.

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

 

 

Mitt inntrykk er at majoriteten av kvinner er seksuelt underdanige i varierende grad. Det kan være at fra ønsket om at mannen tar mest initiativ og leder felles aktivitet, f.eks. er den som leder på dansegulvet.  Og videre til den mer omfattende dominans fra mannen. Underdanighet behøver ikke bety at egne behov legges helt vekk, men at den underdanige søker anerkjennelse og trygghet hos en mann. Da er det viktig at han viser henne rikelig empati og møter hennes behov.

[AnonymBruker]

Å, der kom den der diskusjonen om legning, at den det gjelder ikke har oppdaget sin egentlige natur. *sukk*. Underdanighet kan utemerket godt forekomme uten BDSM eller andre former for (selv-)destruktiv atferd.

 

 

Mitt inntrykk er at majoriteten av kvinner er seksuelt underdanige i varierende grad. Det kan være at fra ønsket om at mannen tar mest initiativ og leder felles aktivitet, f.eks. er den som leder på dansegulvet.  Og videre til den mer omfattende dominans fra mannen. Underdanighet behøver ikke bety at egne behov legges helt vekk, men at den underdanige søker anerkjennelse og trygghet hos en mann. Da er det viktig at han viser henne rikelig empati og møter hennes behov.

Unnskyld meg men har du erfaring fra å være underdanig? Hvor er denne dokumentasjonen din? Det handler ikke om kjønn heller for det er både menn og kvinner som opptrer på denne måten. Det handler heller ikke om å være selvdestruktiv selv om det ofte er en reaksjon på underdanig oppførsel. Det handler om at INGEN mennesker vil være naturlig underdanige. Det er noe tillært og noe erfart. Det er over hodet ikke sunt. Hvis du mener dette ikke er skadelig for den psykiske helsen til en person så vær så snill og kom med dokumentasjon på det. Jeg snakker av erfaring her altså. Jeg "elsket" min underdanighet i lang tid og har full forståelse for at vi mennesker kan bli trekt inn i et slikt mønster. Jeg dømmer ingen for det heller, men ønsker at de nyanserer det hele fremfor å tenke svart eller hvitt. 

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

[En fyr]

 

Unnskyld meg men har du erfaring fra å være underdanig? Hvor er denne dokumentasjonen din? Det handler ikke om kjønn heller for det er både menn og kvinner som opptrer på denne måten. Det handler heller ikke om å være selvdestruktiv selv om det ofte er en reaksjon på underdanig oppførsel. Det handler om at INGEN mennesker vil være naturlig underdanige. Det er noe tillært og noe erfart. Det er over hodet ikke sunt. Hvis du mener dette ikke er skadelig for den psykiske helsen til en person så vær så snill og kom med dokumentasjon på det. Jeg snakker av erfaring her altså. Jeg "elsket" min underdanighet i lang tid og har full forståelse for at vi mennesker kan bli trekt inn i et slikt mønster. Jeg dømmer ingen for det heller, men ønsker at de nyanserer det hele fremfor å tenke svart eller hvitt. 

Anonymous poster hash: 1abe0...8ea

 

 

Ikke erfaring fra seksuell underdanighet, nei, men fra å være dominant og vise skikkelig hensyn. Hvis noen tror at det ikke er mulig å være dominerende og samtidig vise hensyn og empati, ja, da kommer de til ditt standpunkt. Alternativt at de legger en helt annen betydning i å være dominerende - det vil si å å være sadist eller tyrannisere, hvilket er fullstendig uakseptabelt selvfølgelig. Da kommer de også til ditt standpunkt.

 

Jeg har altså andre erfaringer enn deg og vet at det fungerer. Som far styrer jeg mitt hjem, mine ord er bestemmende for resten av familien. Sånn sett er jeg dominerende. Men jeg tyranniserer ikke, derimot lytter til deres behov og anstrenger meg mye for at de skal ha det godt på alle måter. Om noen rødstrømper ikke tror det kan være sant, ja så er det helt greit for meg.

 

Her i landet er såkalt likestilling en mental tvangstrøye som blir forsøkt tredd ned over hodet på alle. Det har jeg kun avsky for. Noen ser ikke forskjellen på den ensrettingen som kommer med såkalt likestilling og virkelig likeverd for alle.

 

De forestillingene om selvdestruktivitet og hensynsløshet som du prediker, er jeg dypt uenig i. Folk må få leve slik de finner det best selv. Hverken trådstarter eller jeg eller noen andre har noen plikt til å dokumentere våre påstander i så måte. Enhver er fullt ut berettighet til å danne egne meninger på eget grunnlag uten å måtte dokumentere det for den som måtte være uenig. Det har med ytringsfrihet å gjøre. Og det synes jeg du skulle respektere.

Endret 8. desember 2013 av En fyr

[tonie]

Hvem ville ikke styrt sitt hjem og hatt det bestemmende ordet? Du har ordnet deg skikkelig bra, mann, selv om du enda ikke styrer ditt eget land. Jeg er litt misunnelig.  

[slabbedask]

Jeg synes det er veldig rart om det ikke finnes noen for deg der ute. Er det ikke en slik kvinne veldig mange menn ønsker seg innerst inne?

 

Det finnes sikkert noen gode manneemner i indremisjonsmiljøet på Vestlandet.

[DoleMari]

Kennedy, Mandela og... NHD?

Hehehe,,,, huff, noen ganger der du litt morsom. Det må jo være et kompliment!

[schizoid1337]

Mange av våre nye landsmenn liker også å dominere kvinner, så hvis du trives med å gå rundt dekket av et laken, er jo det også en mulighet