Helseangst

[Gjest Anonym bruker]

Hei! Jeg har de siste måneden vært veldig redd for å være alvorlig syk. For det meste har det gått i redsel for forskjellige krefttyper. Jeg har helt siden jeg har vært liten vært veldig redd og beymra for mye også for sykdom. Men av en eller annen grunn har det toppet seg nå! Jeg har vært hos legen veldig ofte og sjekket ut f

I de siste 3 ukene har jeg plutselig blitt ekstremt redd for blodpropp. Har gått på p pillen Loette i ca 2 år og har ikke vært særlig redd før, men har begynt å bli så forferdelig redd nå. Om jeg får litt vondt i leggen blir jeg helt besatt av tanken og jeg har følt meg tungpustet den siste tiden og de siste dagene har jeg begynt å føle meg ganske svimmel. Har vært å spurt to leger angående dette, men blir ikke veldig beroliget. De sier at det ikke er noe grunn til å slutte på pillene. Jeg er ikke overvektig og har ingen andre risikofaktorer, enn at jeg har litt høyt kolestrol (arvelig). Likevel har jeg de siste dagene gått å vært konstant redd for å få blodpropp og dø momentant. Dette går ut over eksamenslesingen, kjæresten min og så ringer jeg mamma hele tiden..

Er så sliten og redd, og har dårlig samvittighet ovenfor dem jeg er så glad i- fo at jeg plager dem med dette.

Hva skal jeg gjøre?

er svimmelhet, tretthet, litt kvalme, liten matlyst, stiv i rygg og nakke symptomer på angst/bekymring?

Jente 22

[ISW]

For å ta det siste først:

 

Symptomene du nevner er som tatt ut av en lærebok om angst.

 

Det er jo helt klart at du har helseangst. Helseangst bunner alltid ut i en angst for å dø.

 

Problemet er at du forsøker å kontrollere døden. Du kan jo ikke dø nå, og særlig ikke momentant! Jeg regner med at du aksepterer at du en eller annen gang skal dø, bare ikke nå?

 

Det som er litt synd, er at vi faktisk ikke aner når vi skal dø eller hva vi dør av. Vi som har helseangst har en tendens til å overdramatisere det vi til enhver tid tror er den største risikoen, om det er blodpropp, kreft, hjerneslag, hjertestans eller hva det nå måtte være. Dette utløses gjerne av et relativt uskyldig og uspesifikt tegn som i teorien kan tyde på sykdommen vi frykter (f.eks at hjertet hopper over et slag, en kul, svimmelhet, tung pust) og så blåser vi det opp. Angsten skaper flere symptomer, og så baller det på seg.

 

Det dreier seg om subjektiv opplevelse av risiko. Min angst om dagen er om jeg skulle være til fare for meg selv på noe vis. Derfor hater jeg å kjøre på landevei, i frykt for at jeg skal kræsje. Jeg har derimot ikke noe imot å la min samboer som er en mye mindre erfaren sjåfør enn meg, kjøre mens jeg sitter på, selv om det objektivt sett er langt farligere. Så irrasjonell er denne typen angst.

 

Jeg kan garantere deg at du i løpet av en dag gjør 20 ting som objektivt sett innebærer langt større risiko enn risikoen for at du får blodpropp nå. Men hjernen din er i alarmberedskap på blodpropper og det får angsten din til å føles virkelig og reell.

 

Du må få virksom hjelp for angsten din, før du går inn i en hypokondrisk depresjon som vil ta mye krefter fra deg. Virksom hjelp innebærer at du aksepterer at vi alle skal dø, og at vi faktisk ikke kan ane når. Derfor må vi bare leve etter at vi lever når vi lever, og dør når vi dør. Å bruke en masse energi på å gjøre noe med noe du aldri kan få gjort noe med, tapper deg for krefter og fokus, som du opplever nå. Oppsøk legen din med en annen "bestilling". Hjelp mot angsten din for sykdom og død.

[Zyprexus]

Noe som har hjulpet meg med diverse angst, ikke bare sykdomsangst er å tenke sånn: har du noen gang opplevd at det du har tenkt har blitt virkelighet? Ikke? Da er det ingen grunn til at det skal bli det denne gangen heller.

[Sillicious]

Noe som har hjulpet meg med diverse angst, ikke bare sykdomsangst er å tenke sånn: har du noen gang opplevd at det du har tenkt har blitt virkelighet? Ikke? Da er det ingen grunn til at det skal bli det denne gangen heller.

 

Dette er så mye vanskeligere enn det høres ut.. 

 

 

Men anyway, jeg har også helseangst. Når jeg er på mitt verste tørr jeg ikke engang å kjenne på brystene mine om jeg har brystkreft, jeg er kjemperedd for å kjenne noe, så jeg ikke engang tørr! 

Og vasker og spriter hendene hundre ganger om dagen, og dette får meg til å føle meg litt tryggere.

Jeg har dette i tillegg til blandingsangst som psykologen kaller det da, så har hopet seg opp.

Men jeg fikk rettogslett beskjed om å vaske hendene mindre og prøve å tenke realistisk, hvor mye som skal til før en person blir syk osv. 

 

Hundene spiser jo alt de ser, de er sjeldent syke, hvorfor skal vi tåle mindre, sant. 

Men det med kreft kan du ikke noe for, det er jo verre. Jeg tenker ikke så mye på så alvorlige ting, men mer sånn for å bli syk generelt. 

[stjernestøv]

Tror helseangst er noe som går på denne tiden av året, helt pyton og ingenting å gjøre med. Vent til det går over

[Nycora]

Tror helseangst er noe som går på denne tiden av året, helt pyton og ingenting å gjøre med. Vent til det går over

Er det smittsomt? :-). Jeg er heldigvis ikke blitt smittet enda. Finnes det vaksine?

Har vært heller motsatt jeg. Ønsker jeg får en dødelig sykdom, eller at flyet jeg sitter i skal ramle ned. Heter visst depresjon. Det er bare det at man har kanskje ingen garanti for at døden er bedre enn livet?

[ISW]

Er det smittsomt? :-). Jeg er heldigvis ikke blitt smittet enda. Finnes det vaksine?

Har vært heller motsatt jeg. Ønsker jeg får en dødelig sykdom, eller at flyet jeg sitter i skal ramle ned. Heter visst depresjon. Det er bare det at man har kanskje ingen garanti for at døden er bedre enn livet?

 

Bare et spørsmål:

 

Når du sier at du ønsker disse tingene, er det noe du virkelig ønsker liksom, som om jeg spurte deg på gata og sa: Ønsker du å dø i morgen?, ville du svart ja liksom? og hatt en grunn for det?

 

Eller er det bare en tilfeldig tanke som streifer deg?

 

For meg er det sistnevnte (fordi jeg er redd for det) og det irriterer meg grenseløst. For en bisarr manifestasjon av helseangst jeg har.

[Nycora]

Bare et spørsmål:

 

Når du sier at du ønsker disse tingene, er det noe du virkelig ønsker liksom, som om jeg spurte deg på gata og sa: Ønsker du å dø i morgen?, ville du svart ja liksom? og hatt en grunn for det?

 

Eller er det bare en tilfeldig tanke som streifer deg?

 

For meg er det sistnevnte (fordi jeg er redd for det) og det irriterer meg grenseløst. For en bisarr manifestasjon av helseangst jeg har.

Jeg har en veldig smerte i meg hele tiden, det gjør veldig vondt å leve akkurat nå. Dermed ser jeg på døden som en befrielse.

Når det er sagt, så har jeg tatt en avgjørelse. Jeg skal leve og komme meg igjennom dette helvete denne gangen også. Hvordan aner jeg ikke. Jeg tenker tilbake til gode perioder og tviholder på at livet kan bli ganske bra igjen. Disse tankene vet jeg kommer fra depresjonen, spiser medisinen min og tar en dag av gangen.

Kan kanskje prøve og skjønne litt av din måte å tenke på. Hvis du er veldig glad i livet, eller veldig redd for døden, er det vel ikke så rart at du får en sånn angst. Håper du finner en måte å takle det på!

[DoleMari]

Bare et spørsmål:

 

Når du sier at du ønsker disse tingene, er det noe du virkelig ønsker liksom, som om jeg spurte deg på gata og sa: Ønsker du å dø i morgen?, ville du svart ja liksom? og hatt en grunn for det?

 

Eller er det bare en tilfeldig tanke som streifer deg?

 

For meg er det sistnevnte (fordi jeg er redd for det) og det irriterer meg grenseløst. For en bisarr manifestasjon av helseangst jeg har.

 

Bare et spørsmål:

 

Når du sier at du ønsker disse tingene, er det noe du virkelig ønsker liksom, som om jeg spurte deg på gata og sa: Ønsker du å dø i morgen?, ville du svart ja liksom? og hatt en grunn for det?

 

Eller er det bare en tilfeldig tanke som streifer deg?

 

For meg er det sistnevnte (fordi jeg er redd for det) og det irriterer meg grenseløst. For en bisarr manifestasjon av helseangst jeg har.

Hehehe... bet meg merke i siste setningen, så morsomt. Godt en kan le og se det ironiske i det selv!

[stjernestøv]

Er det smittsomt? :-). Jeg er heldigvis ikke blitt smittet enda. Finnes det vaksine?

Har vært heller motsatt jeg. Ønsker jeg får en dødelig sykdom, eller at flyet jeg sitter i skal ramle ned. Heter visst depresjon. Det er bare det at man har kanskje ingen garanti for at døden er bedre enn livet?

 

Hehehe... bet meg merke i siste setningen, så morsomt. Godt en kan le og se det ironiske i det selv!

 

Er det smittsomt? :-). Jeg er heldigvis ikke blitt smittet enda. Finnes det vaksine?

Har vært heller motsatt jeg. Ønsker jeg får en dødelig sykdom, eller at flyet jeg sitter i skal ramle ned. Heter visst depresjon. Det er bare det at man har kanskje ingen garanti for at døden er bedre enn livet?

Uff vil du dø? Tror vi får det bedre jeg da men vil ikke dø fordi, livet må leves med eller uten plager.

[ISW]

Hehehe... bet meg merke i siste setningen, så morsomt. Godt en kan le og se det ironiske i det selv!

 

Ja, av og til må jeg bare riste på hodet av alt våset hjernen greier å hoste opp.

 

Det er jo det som er så rart med angst. Man skjønner rasjonelt sett at dette bare er tull, men man greier ikke la være og engste seg likevel

[DoleMari]

Ja, av og til må jeg bare riste på hodet av alt våset hjernen greier å hoste opp.

 

Det er jo det som er så rart med angst. Man skjønner rasjonelt sett at dette bare er tull, men man greier ikke la være og engste seg likevel

Ja, det er netoppp det. Jeg har et par ganger fått latterkrampe sammen med psykiater når jeg selv skal fortelle om mine irrasjonelle angster. Godt man kan le! jeg satt i går og holdte på å le meg ihjel da jeg gikk gjennom noe jeg har skrevet selv. Skjønner ikke hvordan psykologer kan holde seg alvorlige noen ganger:) Men likevel, plagsomt når det står på!

[ISW]

Ja, det er netoppp det. Jeg har et par ganger fått latterkrampe sammen med psykiater når jeg selv skal fortelle om mine irrasjonelle angster. Godt man kan le! jeg satt i går og holdte på å le meg ihjel da jeg gikk gjennom noe jeg har skrevet selv. Skjønner ikke hvordan psykologer kan holde seg alvorlige noen ganger:) Men likevel, plagsomt når det står på!

 

Min psykiater sier: "Det at jeg kan sitte og le sammen med deg er en garanti for at du ikke er deprimert". Timene der er iblant ganske morsomme, med latter, high fives og tilsvarende. Han mener egentlig at jeg er frisk nok til å følges opp av fastlege, men jeg trives nå der

[DoleMari]

Min psykiater sier: "Det at jeg kan sitte og le sammen med deg er en garanti for at du ikke er deprimert". Timene der er iblant ganske morsomme, med latter, high fives og tilsvarende. Han mener egentlig at jeg er frisk nok til å følges opp av fastlege, men jeg trives nå der

Hehe... jeg synes det er mye bedre å gå til en psykolog som kan le med meg, enn en som tar alt alvorlig. Da ufarliggjør det angsten min og jeg ser det bedre selv. Noen er så alvorlige, og siden jeg er litt lett påvirkelig liker jeg best de med humor. Alfa omega å fnne en som en har kjemi med! Det virker som du har funnet!

[Nycora]

Uff vil du dø? Tror vi får det bedre jeg da men vil ikke dø fordi, livet må leves med eller uten plager.

Hadde jeg vært alene, men det er jeg ikke. Har en psykisk smerte som er så stor at jeg må ta meg sammen for ikke å rope. Ligger på magen og ynker meg i søvne om natta.

Helseangst har jeg ihvertfall ikke, sikkert ikke enkelt å ha det.

[stjernestøv]

Hadde jeg vært alene, men det er jeg ikke. Har en psykisk smerte som er så stor at jeg må ta meg sammen for ikke å rope. Ligger på magen og ynker meg i søvne om natta.

Helseangst har jeg ihvertfall ikke, sikkert ikke enkelt å ha det.

Hørtes ikke greit ut det der  Ingenting som hjelper heller?

[Nycora]

Hørtes ikke greit ut det der  Ingenting som hjelper heller?

Vet ikke hva som er galt med meg og medisiner for tiden. Sikkert bedre å spise gulrøtter .

En ting som hjelper og redder meg nå og det er musikk av alle mulige slag!

[stjernestøv]

Vet ikke hva som er galt med meg og medisiner for tiden. Sikkert bedre å spise gulrøtter .

En ting som hjelper og redder meg nå og det er musikk av alle mulige slag!

Ikke alltid medisiner hjelper heller nei, en venn av meg sa han kunne like gjerne spist drops.

 

Musikk er bra for alt

[Nycora]

Ikke alltid medisiner hjelper heller nei, en venn av meg sa han kunne like gjerne spist drops.

 

Musikk er bra for alt

Ja, har hørt musikk fr et symfoniorkester ikveld, julekonsert

Jeg vr nok en stor tosk som sluttet med ap i April. Trodde jeg var blitt frisk som en fisk i hele sommer. Så ble jeg syk igjen, dessverre. Idioten meg.

Tror kanskje at medisinene virker dårligere på meg enn før. Er dette mulig?

[stjernestøv]

Ja, har hørt musikk fr et symfoniorkester ikveld, julekonsert

Jeg vr nok en stor tosk som sluttet med ap i April. Trodde jeg var blitt frisk som en fisk i hele sommer. Så ble jeg syk igjen, dessverre. Idioten meg.

Tror kanskje at medisinene virker dårligere på meg enn før. Er dette mulig?

Kanskje du må bytte medisin, finnes jo så mange.