NHD; Angst, hvordan vet jeg om det er bare angst eller faktisk sykdom?

[Sillicious]

Jeg har angst som gir meg magebesvær i form av kvalme. Og bare det.

Det i seg selv er ille nok for meg som er sååå redd for å kaste opp for det er noe av det verste jeg vet. Men jeg kan jo ikke bare være redd for det, skjer det så skjer det, jeg har roet meg med den tanken.

Spørsmålet mitt er, hvordan skal jeg vite at kvalmen jeg våknet med idag f.eks bare er angst, og ikke sykdom? Når vet jeg at jeg er syk, og ikke bare hodet som tuller med meg?

Har hatt dette i 9 mnd nå, og enda ikke helt "lært" meg forskjellen. Er jo vant med å gå rundt og føle meg dårlig, men vil jo ikke smitte andre f.eks hvis det er noe fysisk. Eller at det plutselig skal slå ut og bli kjempedårlig plutselig som man ofte blir med omgangssyken f.eks!

Det er ille med angsten i seg selv, men det å ikke vite er det verste av alt..

Håper på svar. :-)

Noe tips elle symptomer som kan skille angst-kvalme og fysisk kvalme ellernoe, om det er mulig.

[ISW]

Angsten slår der den treffer hardest, dessverre.

 

Har du angst for hjertestans, så får du hjertebank, høy og/eller uregelmessig puls.

Er du redd for hjerteinfarkt får du stramninger i brystet.

Har du angst for magesykdommer eller å kaste opp, blir du kvalm.

Er du redd for hjernesvulster får du hodepine.

Er du redd for høyt blodtrykk føler du at hodet sprenges.

Er du redd for at noe vondt skal skje barnet ditt, kan du få ubehagelig tanker om å skade barnet ditt.

 

...osv. Du ser trolig poenget.

 

Det er dessverre bare sånn angsten er..

[DoleMari]

Angsten slår der den treffer hardest, dessverre.

 

Har du angst for hjertestans, så får du hjertebank, høy og/eller uregelmessig puls.

Er du redd for hjerteinfarkt får du stramninger i brystet.

Har du angst for magesykdommer eller å kaste opp, blir du kvalm.

Er du redd for hjernesvulster får du hodepine.

Er du redd for høyt blodtrykk føler du at hodet sprenges.

Er du redd for at noe vondt skal skje barnet ditt, kan du få ubehagelig tanker om å skade barnet ditt.

 

...osv. Du ser trolig poenget.

 

Det er dessverre bare sånn angsten er..

Bra svart! Og er man redd for å dø, tenker man på døden hele tiden eller får angstanfall av å tenke på det.

[ISW]

Bra svart! Og er man redd for å dø, tenker man på døden hele tiden eller får angstanfall av å tenke på det.

 

Tusen takk

 

Ja, dette med døden er helt riktig. Jeg tror generelt at veldig mye angst bunner ut i frykt for å dø. Jeg har jo, for min del ikke så veldig lyst til å få denne behandlet, fordi jeg ønsker jo ikke å bli bekvem med døden, hvis du skjønner. Men det er jo et beklagelig faktum at vi alle skal dø, og vi aner ikke når.

[DoleMari]

Jeg skjønner hva du mener. Det er nettopp det at vi ikke vet, og det synes jeg er litt "skummelt", for da kan jeg jo dø i morgen.. skjønner? Men samtidig kan man jo ikke behandles mot noe som ikke kan behandles mot. Det noe man må forsone seg med på en måte og fokusere på livet isteden.

For min del fikk jeg hertebank og ekstraslag en periode med mye angt som gikk på hjertet. Men det gikk over når angsten avtok.

[Caylee]

Angsten slår der den treffer hardest, dessverre.

 

Har du angst for hjertestans, så får du hjertebank, høy og/eller uregelmessig puls.

Er du redd for hjerteinfarkt får du stramninger i brystet.

Har du angst for magesykdommer eller å kaste opp, blir du kvalm.

Er du redd for hjernesvulster får du hodepine.

Er du redd for høyt blodtrykk føler du at hodet sprenges.

Er du redd for at noe vondt skal skje barnet ditt, kan du få ubehagelig tanker om å skade barnet ditt.

 

...osv. Du ser trolig poenget.

 

Det er dessverre bare sånn angsten er..

Ikke helt korrekt. Jeg tror nok spysyke (som er forferdelig, noe du sikkert vet) gir mer kvalme enn angst for kvalme. Men det betyr ikke at angsten for kvalmen ikke er ille.

[Sillicious]

Angsten slår der den treffer hardest, dessverre.

 

Har du angst for hjertestans, så får du hjertebank, høy og/eller uregelmessig puls.

Er du redd for hjerteinfarkt får du stramninger i brystet.

Har du angst for magesykdommer eller å kaste opp, blir du kvalm.

Er du redd for hjernesvulster får du hodepine.

Er du redd for høyt blodtrykk føler du at hodet sprenges.

Er du redd for at noe vondt skal skje barnet ditt, kan du få ubehagelig tanker om å skade barnet ditt.

 

...osv. Du ser trolig poenget.

 

Det er dessverre bare sånn angsten er..

 

Hm, utrolig bra svart! Men da må det bety at jeg har vært mer redd for å bli kvalm og dårlig før jeg fikk denne angsten enn jeg egentlig trodde. Var ikke slik at jeg tenkte noe på redselen for å spy og for å bli kvalm før jeg gikk på denne smellen og fikk angst. :/

Grusomme greier, skulle ønske jeg heller fikk hjertebank jeg.. 

Men.. jeg vet jo ikke hvor ille det er med den type symptomer igjen, sikkert like ille - bare på annen måte.

 

 

 

Jeg skjønner hva du mener. Det er nettopp det at vi ikke vet, og det synes jeg er litt "skummelt", for da kan jeg jo dø i morgen.. skjønner? Men samtidig kan man jo ikke behandles mot noe som ikke kan behandles mot. Det noe man må forsone seg med på en måte og fokusere på livet isteden.

For min del fikk jeg hertebank og ekstraslag en periode med mye angt som gikk på hjertet. Men det gikk over når angsten avtok.

Jaa, nettopp! Bare det at vi ikke vet, jeg er sikker på at om jeg visste om det var bare hodet som tullet, så har det vært så mye enklere å jobbe med det også!

Tro meg,prøver så godt jeg kan å fokusere på andre ting, men jeg har raset ned 15kg iløpet av disse månedene bl.a, og jeg er tynn fra før! Og hatt spiseforstyrrelser da jeg var yngre, så dette var det verste som kunne hendt meg. At det skulle slå meg med kvalme.

Men du, du sier når angsten avtok. Mener du et anfall avtok, eller hele angstperioden, at det gikk helt over? Hadde du det lenge isåfall?

[ISW]

Hm, utrolig bra svart! Men da må det bety at jeg har vært mer redd for å bli kvalm og dårlig før jeg fikk denne angsten enn jeg egentlig trodde. Var ikke slik at jeg tenkte noe på redselen for å spy og for å bli kvalm før jeg gikk på denne smellen og fikk angst. :/

Grusomme greier, skulle ønske jeg heller fikk hjertebank jeg.. 

Men.. jeg vet jo ikke hvor ille det er med den type symptomer igjen, sikkert like ille - bare på annen måte.

 

 

 

Jaa, nettopp! Bare det at vi ikke vet, jeg er sikker på at om jeg visste om det var bare hodet som tullet, så har det vært så mye enklere å jobbe med det også!

Tro meg,prøver så godt jeg kan å fokusere på andre ting, men jeg har raset ned 15kg iløpet av disse månedene bl.a, og jeg er tynn fra før! Og hatt spiseforstyrrelser da jeg var yngre, så dette var det verste som kunne hendt meg. At det skulle slå meg med kvalme.

Men du, du sier når angsten avtok. Mener du et anfall avtok, eller hele angstperioden, at det gikk helt over? Hadde du det lenge isåfall?

Må nesten smile litt, for dette er så textbook angst som det kan bli. Alle med angst har det sånn; "Det hadde vært så mye bedre å være redd for ditt og datt", "jeg må ha angst for det absolutt verste å ha angst for", osv.

Faktum er at angst er angst, og hva du er redd for har egentlig ingen betydning. Hvis du plutselig ble redd for hjertet ditt så hadde det vært det verste å ha angst for.

Dette med "jeg skulle så gjerne vite at det bare var.." er også rimelig typisk. Jeg skulle bare så gjerne vite at jeg ikke er til fare for meg selv, da ville alt bli bra. For alle andre er det helt innlysende at jeg selvfølgelig ikke er til fare for meg selv. Men for en person med angst vil tvilen ligge der, og det er den som skaper angst.

[DoleMari]

Må nesten smile litt, for dette er så textbook angst som det kan bli. Alle med angst har det sånn; "Det hadde vært så mye bedre å være redd for ditt og datt", "jeg må ha angst for det absolutt verste å ha angst for", osv.

Faktum er at angst er angst, og hva du er redd for har egentlig ingen betydning. Hvis du plutselig ble redd for hjertet ditt så hadde det vært det verste å ha angst for.

Dette med "jeg skulle så gjerne vite at det bare var.." er også rimelig typisk. Jeg skulle bare så gjerne vite at jeg ikke er til fare for meg selv, da ville alt bli bra. For alle andre er det helt innlysende at jeg selvfølgelig ikke er til fare for meg selv. Men for en person med angst vil tvilen ligge der, og det er den som skaper angst.

Hehe... måtte jeg også nå. Man vet jo at det er irrasjonelt, men allikevel klarer man ikke styre det. Med en gang jeg får vondt et sted så et det det verste; hjerneslag, hjertinfarkt osv... blir like overrasket og glad hver gang blodprøvene er fine. Tror liksom ikke det kan være sant...

[DoleMari]

Hm, utrolig bra svart! Men da må det bety at jeg har vært mer redd for å bli kvalm og dårlig før jeg fikk denne angsten enn jeg egentlig trodde. Var ikke slik at jeg tenkte noe på redselen for å spy og for å bli kvalm før jeg gikk på denne smellen og fikk angst. :/

Grusomme greier, skulle ønske jeg heller fikk hjertebank jeg.. 

Men.. jeg vet jo ikke hvor ille det er med den type symptomer igjen, sikkert like ille - bare på annen måte.

 

 

 

Jaa, nettopp! Bare det at vi ikke vet, jeg er sikker på at om jeg visste om det var bare hodet som tullet, så har det vært så mye enklere å jobbe med det også!

Tro meg,prøver så godt jeg kan å fokusere på andre ting, men jeg har raset ned 15kg iløpet av disse månedene bl.a, og jeg er tynn fra før! Og hatt spiseforstyrrelser da jeg var yngre, så dette var det verste som kunne hendt meg. At det skulle slå meg med kvalme.

Men du, du sier når angsten avtok. Mener du et anfall avtok, eller hele angstperioden, at det gikk helt over? Hadde du det lenge isåfall?

Jeg husker ikke helt hvordan den avtok, men jeg var så lei av å ha angst og panikkanfall at jeg bestemte meg for at dette gidder jeg ikke mer, og det avtok det ganske fort egentlig. Ganske rart, men jeg var møkk lei! Hvis jeg kjenner jeg blir redd for kroppslige symptomer, være seg kvalme, vondt noe sted osv så lar jeg det bare være og tenker: jaja, det går vel over. Hadde det vært alvorlig hadde det nok vært MYYE vondere. At du er kvalm kan være at du tenker så mye på det og da blir du det? Prøv å ikke tenke så mye på det og gi litt faen:)

[Nycora]

Jeg har angst som gir meg magebesvær i form av kvalme. Og bare det.

Det i seg selv er ille nok for meg som er sååå redd for å kaste opp for det er noe av det verste jeg vet. Men jeg kan jo ikke bare være redd for det, skjer det så skjer det, jeg har roet meg med den tanken.

Spørsmålet mitt er, hvordan skal jeg vite at kvalmen jeg våknet med idag f.eks bare er angst, og ikke sykdom? Når vet jeg at jeg er syk, og ikke bare hodet som tuller med meg?

Har hatt dette i 9 mnd nå, og enda ikke helt "lært" meg forskjellen. Er jo vant med å gå rundt og føle meg dårlig, men vil jo ikke smitte andre f.eks hvis det er noe fysisk. Eller at det plutselig skal slå ut og bli kjempedårlig plutselig som man ofte blir med omgangssyken f.eks!

Det er ille med angsten i seg selv, men det å ikke vite er det verste av alt..

Håper på svar. :-)

Noe tips elle symptomer som kan skille angst-kvalme og fysisk kvalme ellernoe, om det er mulig.

Jeg mener uansett at før man slår seg til ro med at det "bare" er angst, så skal man undersøkes fysisk. Har du vært på gastroskopi f.eks.?

[Sillicious]

Jeg husker ikke helt hvordan den avtok, men jeg var så lei av å ha angst og panikkanfall at jeg bestemte meg for at dette gidder jeg ikke mer, og det avtok det ganske fort egentlig. Ganske rart, men jeg var møkk lei! Hvis jeg kjenner jeg blir redd for kroppslige symptomer, være seg kvalme, vondt noe sted osv så lar jeg det bare være og tenker: jaja, det går vel over. Hadde det vært alvorlig hadde det nok vært MYYE vondere. At du er kvalm kan være at du tenker så mye på det og da blir du det? Prøv å ikke tenke så mye på det og gi litt faen:)

Jeg har jo noen dager som er "fine", noen timer om dagen uten angst, spesielt om kvelden er jeg heldig noen ganger, da er det så kjipt å våkne neste morgen med den angst følelsen, for jeg husket hvor bra jeg følte meg dagen før.. også kommer det tilbake. Arrg!!! Blir så frustrert at jeg vil bare kaste fra meg alt og ... ja, blir forbanna rettogslett. Noen ganger må jeg bare gråte også, for jeg er så lei !

Underbevisstheta mi tenker mye på det ja,så begynner jeg å tenke på det, irritere meg over det, gir det aalt for mye oppmerksomhet. Jeg skal prøve å gi litt mer faen.. du har så rett 

 

 

Jeg mener uansett at før man slår seg til ro med at det "bare" er angst, så skal man undersøkes fysisk. Har du vært på gastroskopi f.eks.?

 

Er det legen min nå sier heldigvis. Jeg har gått til turnuslege (som var vikar for min i flere mnd), og og h*n sa alltid at dette er psykisk. Men nå er legen min tilbake og h*n mener det er fysisk, så er henvist nå. Jeg trenger det, for jeg tåler ikke sukker osv lenger, mye har forandret seg sånnsett. Tåler heller ikke sterk mat. 

Så jeg venter på det enda, men redd jeg har utviklet angst siden jeg har gått med det så lenge om det faktisk er noe galt med magen min. 

[Nycora]

Kan være så enkelt som en magekatar, evt. sår. Da får du i tilfelle medisiner som gjør kvalmen bedre. Good luck!!!

[Sillicious]

Kan være så enkelt som en magekatar, evt. sår. Da får du i tilfelle medisiner som gjør kvalmen bedre. Good luck!!!

Jeg håper på det. Tusen takk