Er det greit å...

[AnonymBruker]

Jeg opplevde sist time hos behandler å høre at det er folk som har hatt det verre enn meg. Som feks torturofre. Ok det skjønner jeg og. Men var det en nødvendig ting å si? Jeg har følt i ettertid veldig skyld og selvbebreidelse fordi mange torturofre klarer seg godt tross en grusom fortid. Hvorfor klarer jeg meg ikke like godt spør jeg meg. Er jeg svak?

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[AnonymBruker]

Jeg opplevde sist time hos behandler å høre at det er folk som har hatt det verre enn meg. Som feks torturofre. Ok det skjønner jeg og. Men var det en nødvendig ting å si? Jeg har følt i ettertid veldig skyld og selvbebreidelse fordi mange torturofre klarer seg godt tross en grusom fortid. Hvorfor klarer jeg meg ikke like godt spør jeg meg. Er jeg svak?

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Overskriften hang ikke helt sammen med innholdet ser jeg nå. Det jeg lurte på er om det er greit å få slike tilbakemeldinger i behandlingtimene. For meg føltes det mer som noe feks noe foreldrene mine kunne si.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en terapitime er et bedre sted å få satt ting litt i perspektiv enn at mor og far gjør det. Mor og far er gjerne personer man har et forhold til hvor man kanskje forventer mer omsorg og forståelse for. En terapeut har som jobb å få deg til å reflektere. Så dersom dette ble sagt i en sammenheng ser jeg ingenting galt i det. 

Anonymous poster hash: b19ce...c71

[Caylee]

Jeg syns det var teit sagt av terapeuten. Ganske så uprofesjonelt. Men han hadde et poeng. Vi har det godt i Norge.

[schizoid1337]

Vell, du er jo norsk og får garantert mat, tak over hodet og legehjelp, sånn sett kunne det jo vært mye værre, men det er ikke så lett å tenke slikt når man er vant til luksusen og lider. Om dette er fornuftig å si til pasienten eller ikke vet jeg ikke

[stjernestøv]

Er unødvendig med slike sammenligninger, terapeuten vet tydeligvis ikke hvor vondt det kan være å slite psykisk. Hurra for psykiatrien

[frosken]

Jeg opplevde sist time hos behandler å høre at det er folk som har hatt det verre enn meg. Som feks torturofre. Ok det skjønner jeg og. Men var det en nødvendig ting å si? Jeg har følt i ettertid veldig skyld og selvbebreidelse fordi mange torturofre klarer seg godt tross en grusom fortid. Hvorfor klarer jeg meg ikke like godt spør jeg meg. Er jeg svak?

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Hva oppfattet du var hensikten til terapeuten med å si dette?

 

Som regel fungerer det best å gjøre slike sammenligninger selv; å bli pålagt å tenke slik av andre gir ofte den typen følelser du beskriver. Men det finnes situasjoner hvor jeg mener det kan være viktig at terapeuten sier slike ting, f.eks. dersom man har en tendens til å tenke at det ikke er mulig å få et godt liv som følge av den bakgrunn man har.

[AnonymBruker]

Hva oppfattet du var hensikten til terapeuten med å si dette?

Som regel fungerer det best å gjøre slike sammenligninger selv; å bli pålagt å tenke slik av andre gir ofte den typen følelser du beskriver. Men det finnes situasjoner hvor jeg mener det kan være viktig at terapeuten sier slike ting, f.eks. dersom man har en tendens til å tenke at det ikke er mulig å få et godt liv som følge av den bakgrunn man har.

Det var ifb med at jeg var oppgitt og resignert og følte der ikke var noe håp. I dag ble jeg også opprørt over behandler i utgangspunktet fordi jeg følte meg avvist.

Jeg går i gruppe og undret meg om gruppa hjelper da det er nesten uutholdelig å høre på andres problemer når jeg har så mange selv at jeg er kokt i hodet. Klarer da ikke konsentrere meg om hva andre sier. Han sa også at jeg har godt av å lytte..

Gikk derfra og følte meg som verdens verste menneske. Er litt skuffa..

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en terapitime er et bedre sted å få satt ting litt i perspektiv enn at mor og far gjør det. Mor og far er gjerne personer man har et forhold til hvor man kanskje forventer mer omsorg og forståelse for. En terapeut har som jobb å få deg til å reflektere. Så dersom dette ble sagt i en sammenheng ser jeg ingenting galt i det.

Anonymous poster hash: b19ce...c71

Der er jeg litt uenig med deg da en terapeut kan bli en foreldrefigur og det har han nesten blitt for meg. Jeg synes det var litt på kanten å si dette.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[AnonymBruker]

Er unødvendig med slike sammenligninger, terapeuten vet tydeligvis ikke hvor vondt det kan være å slite psykisk. Hurra for psykiatrien

Det var veldig vondt og skuffende ja. Det føles som en tilleggsbelastning til alt det andre!

Føler meg litt mislykka nå.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[AnonymBruker]

Jeg syns det var teit sagt av terapeuten. Ganske så uprofesjonelt. Men han hadde et poeng. Vi har det godt i Norge.

Jo vi har det godt i Norge, men han vet godt at jeg må snu på hver kr, og ofte ikke har råd til salt i suppa. Så den kommentaren føltes sårende selv om jeg vet jeg er heldig som bor i Norge..

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Det var ifb med at jeg var oppgitt og resignert og følte der ikke var noe håp. I dag ble jeg også opprørt over behandler i utgangspunktet fordi jeg følte meg avvist.

Jeg går i gruppe og undret meg om gruppa hjelper da det er nesten uutholdelig å høre på andres problemer når jeg har så mange selv at jeg er kokt i hodet. Klarer da ikke konsentrere meg om hva andre sier. Han sa også at jeg har godt av å lytte..

Gikk derfra og følte meg som verdens verste menneske. Er litt skuffa..

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Jeg tenker at utfordringen din nå blir å ta dette opp i gruppa neste gang, bringe følelsene dine tilbake til gruppa.

 

For noen kan det bringe håp å bli minnet på hvordan en del mennesker klarer å få gode liv til tross for at de har vært utsatt for forferdelige ting. Det viser at det som regel ikke er umulig å få et ok liv. Samtidig så vil det kunne gi en økt følelse av mislykkethet når du ikke er på offensiven og har lyst til å gi opp.

 

For de fleste som går i gruppeanalyse (og andre typer grupper), så vil det å lytte til andres problemstillinger gjøre noe også med en selv. Å gå i gruppe kan gi en tilleggsgevinst i forhold til individualterapi ved at de reaksjonene man får både i forhold til de andre personene i gruppa og deres fortellinger, kan gi grunnlag for ny innsikt. Det vil som regel være viktig å forsøke å fortelle om de følelsene det som skjer i gruppa vekker.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at utfordringen din nå blir å ta dette opp i gruppa neste gang, bringe følelsene dine tilbake til gruppa.

For noen kan det bringe håp å bli minnet på hvordan en del mennesker klarer å få gode liv til tross for at de har vært utsatt for forferdelige ting. Det viser at det som regel ikke er umulig å få et ok liv. Samtidig så vil det kunne gi en økt følelse av mislykkethet når du ikke er på offensiven og har lyst til å gi opp.

For de fleste som går i gruppeanalyse (og andre typer grupper), så vil det å lytte til andres problemstillinger gjøre noe også med en selv. Å gå i gruppe kan gi en tilleggsgevinst i forhold til individualterapi ved at de reaksjonene man får både i forhold til de andre personene i gruppa og deres fortellinger, kan gi grunnlag for ny innsikt. Det vil som regel være viktig å forsøke å fortelle om de følelsene det som skjer i gruppa vekker.

Jeg tør ikke ta opp det behandleren min sa i gruppa. Han er terapeut i gruppa også. Vet i det hele tatt ikke hva jeg skal si, eller om jeg klarer å karre sammen nok mot til å møte. Hvilke reaksjoner kan jeg få feks? Vil de forstå eller dømme? Eller bare være enig med han?

Jeg føler nå at det var helt unødvendig av han å si dette. Jeg ser ikke helt hvordan komme videre med relasjonen til han.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Jeg tør ikke ta opp det behandleren min sa i gruppa. Han er terapeut i gruppa også. Vet i det hele tatt ikke hva jeg skal si, eller om jeg klarer å karre sammen nok mot til å møte. Hvilke reaksjoner kan jeg få feks? Vil de forstå eller dømme? Eller bare være enig med han?

Jeg føler nå at det var helt unødvendig av han å si dette. Jeg ser ikke helt hvordan komme videre med relasjonen til han.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

La oss si at det var unødvendig av ham å si det. Hvorfor innebærer det at du ikke ser hvordan komme videre med relasjonen til ham?  Finnes det noen gode alternativer til å jobbe med relasjonen gjennom å fortelle om dine følelser?

 

Hvorfor trenger du så mye mot for å møte i gruppa, er det ikke bare å møte opp?

[AnonymBruker]

La oss si at det var unødvendig av ham å si det. Hvorfor innebærer det at du ikke ser hvordan komme videre med relasjonen til ham? Finnes det noen gode alternativer til å jobbe med relasjonen gjennom å fortelle om dine følelser?

Hvorfor trenger du så mye mot for å møte i gruppa, er det ikke bare å møte opp?

Det går litt på at jeg føler han underminerer meg ved å si sånt. Føler det er fordi han er lei av meg.

Jo er bare å møte opp men det blir litt vanskelig å holde en normal tone med han nå. Har ikke time med han før 7 januar så får ikke pratet om det før da. Føler det blir urimelig mot han å ta opp det han sa i gruppa. Lurer hvorfor han vil ha meg som pasient siden han sier slikt.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Det går litt på at jeg føler han underminerer meg ved å si sånt. Føler det er fordi han er lei av meg.

Jo er bare å møte opp men det blir litt vanskelig å holde en normal tone med han nå. Har ikke time med han før 7 januar så får ikke pratet om det før da. Føler det blir urimelig mot han å ta opp det han sa i gruppa. Lurer hvorfor han vil ha meg som pasient siden han sier slikt.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Jeg skjønner ikke hva det er du reagerer så negativt på. Greit at du ikke likte bemerkningen, men klarer ikke å se hvorfor den blir så "big deal" for deg.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva det er du reagerer så negativt på. Greit at du ikke likte bemerkningen, men klarer ikke å se hvorfor den blir så "big deal" for deg.

Tja nå er d engang slik at jeg synes det var en uprofesjonell og moralistisk kommentar. Men går bedre i dag. Likevel vil jeg ta dette opp med han senere.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Tja nå er d engang slik at jeg synes det var en uprofesjonell og moralistisk kommentar. Men går bedre i dag. Likevel vil jeg ta dette opp med han senere.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Jeg synes det er bra at du vil ta det opp. Det er ikke vanskelig å forstå at du mislikte bemerkningen, jeg bare reagerte på at det en stund virket som om du synes bemerkningen var så ille at du ikke så for deg at du kunne ha en ok relasjon til psykologen fortsatt.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er bra at du vil ta det opp. Det er ikke vanskelig å forstå at du mislikte bemerkningen, jeg bare reagerte på at det en stund virket som om du synes bemerkningen var så ille at du ikke så for deg at du kunne ha en ok relasjon til psykologen fortsatt.

Det varierer litt hvordan jeg føler det. Har blitt litt usikker på han etter han sa det faktisk. Føler at jeg ikke helt vet hvor jeg har han. Har gått til han i seks år og han har aldri sagt noe lignende ei heller fremstått slik. Jeg ble såret for jeg trodde han forsto meg. Kanskje han synes jeg er selvopptatt og er lei av meg? Føler uansett at det blir ubehagelig å møte han i gruppen. Har jo hatt en veldig bra relasjon til han i mange år. Så ble overrasket. Nå vet jeg ikke helt hva han mener om meg. Og jeg føler jeg er til belastning for han. Så vet ikke helt. Føler i hvert fall for å trekke meg inn i meg selv en periode. :-(

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Det varierer litt hvordan jeg føler det. Har blitt litt usikker på han etter han sa det faktisk. Føler at jeg ikke helt vet hvor jeg har han. Har gått til han i seks år og han har aldri sagt noe lignende ei heller fremstått slik. Jeg ble såret for jeg trodde han forsto meg. Kanskje han synes jeg er selvopptatt og er lei av meg? Føler uansett at det blir ubehagelig å møte han i gruppen. Har jo hatt en veldig bra relasjon til han i mange år. Så ble overrasket. Nå vet jeg ikke helt hva han mener om meg. Og jeg føler jeg er til belastning for han. Så vet ikke helt. Føler i hvert fall for å trekke meg inn i meg selv en periode. :-(

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Jeg synes du skal utfordre deg selv og ta opp dette ved første mulighet. Nettopp fordi du har gått så lenge i terapi, så synes jeg du skal utfordre deg selv og ikke drive med tilbaketrekning og utsettelser.

 

Du kan f.eks. nevne dette allerede førstkommende møte i gruppa, selv om du kanskje ikke ønsker å gå i dybden på det med alle de andre tilstede siden dette skjedde på tomannshånd, Men du kan så avgjort si noe om dine følelser i forhold til ham, og kanskje kan det komme spennende tanker fra de andre i gruppa om temaet.

 

Lykke til :-)