Er det greit å...

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal utfordre deg selv og ta opp dette ved første mulighet. Nettopp fordi du har gått så lenge i terapi, så synes jeg du skal utfordre deg selv og ikke drive med tilbaketrekning og utsettelser.

Du kan f.eks. nevne dette allerede førstkommende møte i gruppa, selv om du kanskje ikke ønsker å gå i dybden på det med alle de andre tilstede siden dette skjedde på tomannshånd, Men du kan så avgjort si noe om dine følelser i forhold til ham, og kanskje kan det komme spennende tanker fra de andre i gruppa om temaet.

Lykke til :-)

Det ble til at jeg tok det opp, og det var flere som sa de ville ha reagert på dette. Jeg forstår på en måte hans hensikt; at jeg skal komme videre og ikke hengi meg til offertankegangen.

Sitter likevel her og føler meg veldig trist og lei. Det surrer hele tida om dette i hodet mitt og jeg får det ikke til å stemme at det var nødvendig av han å ta opp dette. Det føles veldig sårende, det er veldig sårt fordi jeg gikk til timen den dagen med en dyp fortvilelse og desperasjon...

Men jeg får vel bare akseptere hvordan han ser det. Håper lyset går opp for meg også snart. Akkurat nå føles det som en stor merbelastning.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Det ble til at jeg tok det opp, og det var flere som sa de ville ha reagert på dette. Jeg forstår på en måte hans hensikt; at jeg skal komme videre og ikke hengi meg til offertankegangen.

Sitter likevel her og føler meg veldig trist og lei. Det surrer hele tida om dette i hodet mitt og jeg får det ikke til å stemme at det var nødvendig av han å ta opp dette. Det føles veldig sårende, det er veldig sårt fordi jeg gikk til timen den dagen med en dyp fortvilelse og desperasjon...

Men jeg får vel bare akseptere hvordan han ser det. Håper lyset går opp for meg også snart. Akkurat nå føles det som en stor merbelastning.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Jeg synes du var tøff som tok det opp og mener at du dermed brukte terapisituasjonen optimalt. Du trenger sikkert å gå flere runder og snakke mer om de følelsene dette vekket, men jeg synes det er kult at du ikke valgte tilbaketrekningen.

[AnonymBruker]

Jeg synes du var tøff som tok det opp og mener at du dermed brukte terapisituasjonen optimalt. Du trenger sikkert å gå flere runder og snakke mer om de følelsene dette vekket, men jeg synes det er kult at du ikke valgte tilbaketrekningen.

Takk for det, er glad jeg gjorde det sånn. Ellers tror jeg at det hadde føltes verre nå. Men du har rett i at jeg må gå noen runder med dette. Har ikke time før første uka i januar, men da skal jeg ta det opp. I mellomtiden så får jeg bare prøve å distansere meg litt fra dette, hvis det går. Takk for gode innspill frosken :-)

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[XbellaX]

Jeg opplevde sist time hos behandler å høre at det er folk som har hatt det verre enn meg. Som feks torturofre. Ok det skjønner jeg og. Men var det en nødvendig ting å si? Jeg har følt i ettertid veldig skyld og selvbebreidelse fordi mange torturofre klarer seg godt tross en grusom fortid. Hvorfor klarer jeg meg ikke like godt spør jeg meg. Er jeg svak?

Anonymous poster hash: 23856...f2b

 

Dette var fryktelig klønete sagt av din behandler. Med mindre klienten bringer denne sammenligningen selv på banen er dette noe de fleste ville rynket på nesen av, det er helt ok at du ble såret. Måten du taklet det videre på, med litt hjelp av frosken, er veldig veldig flott.

Behandlere, som resten av oss, tråkker i blant fantastisk i salaten. Du får vise ham litt overbærenhet. 

[AnonymBruker]

Dette var fryktelig klønete sagt av din behandler. Med mindre klienten bringer denne sammenligningen selv på banen er dette noe de fleste ville rynket på nesen av, det er helt ok at du ble såret. Måten du taklet det videre på, med litt hjelp av frosken, er veldig veldig flott.

Behandlere, som resten av oss, tråkker i blant fantastisk i salaten. Du får vise ham litt overbærenhet.

Takk for støtten, da er det ikke noe galt av meg å føle meg såret. Trodde jeg hadde taklet det bra, men i kveld etter å ha hatt det ok noen timer, så sprakk det for meg og jeg mistet helt kontrollen over meg selv - og all selvforakt kom utover samboeren min. Nå har jeg ødelagt en fin kveld vi hadde og han la seg for å sove. Men jeg sitter her og føler meg som verdens verste person...er helt ødelagt.

Beklager dette utbruddet eller hva jeg skal kalle det. Er ikke helt i balanse nå.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

[frosken]

Takk for støtten, da er det ikke noe galt av meg å føle meg såret. Trodde jeg hadde taklet det bra, men i kveld etter å ha hatt det ok noen timer, så sprakk det for meg og jeg mistet helt kontrollen over meg selv - og all selvforakt kom utover samboeren min. Nå har jeg ødelagt en fin kveld vi hadde og han la seg for å sove. Men jeg sitter her og føler meg som verdens verste person...er helt ødelagt.

Beklager dette utbruddet eller hva jeg skal kalle det. Er ikke helt i balanse nå.

Anonymous poster hash: 23856...f2b

Du har det tydeligvis ikke greit for tiden. Jeg tror ikke det er psykologens bemerkning som gjør at du er så utafor, jeg tror heller at du hadde det dårlig i utgangspunktet og så kom psykologens bemerkning på toppen.

 

Forhåpentligvis har du våknet til en litt bedre dag. Kanskje lurt om du planlegger å gjøre noe konkret i helgen, noe som får deg til å tenke på noe annet enn følelser.

[Madelenemie]

Jeg opplevde sist time hos behandler å høre at det er folk som har hatt det verre enn meg. Som feks torturofre. Ok det skjønner jeg og. Men var det en nødvendig ting å si? Jeg har følt i ettertid veldig skyld og selvbebreidelse fordi mange torturofre klarer seg godt tross en grusom fortid. Hvorfor klarer jeg meg ikke like godt spør jeg meg. Er jeg svak?Anonymous poster hash: 23856...f2b

Hei!

Jeg minner meg selv ofte på dette. Hver gang en ny ting skjer så tenker jeg først, hvordan løse det også kommer perspektivet jeg setter livssituasjonen i, da er det jeg strever med langt mindre enn andres.

For meg gir det de nødvendige kreftene, jeg vet ikke hvilken mekanisme det er som setter inn, men jeg vet jeg tenker på hvordan andre strever og hvor mange flere fordeler jeg har.

Men om det ville kjennes greit at en behandler sa det, det er jeg usikker på effekt av, men vet ikke.

Men det hjelper i vertfall meg å tenke på alt det positive midt i motgang og strev, enten det er fordeler ved å bo i en velferdsstat, eller fordeler jeg har ved å være fornuftstyrt og ikke følelsesstyrt.

[frosken]

Hei!

Jeg minner meg selv ofte på dette. Hver gang en ny ting skjer så tenker jeg først, hvordan løse det også kommer perspektivet jeg setter livssituasjonen i, da er det jeg strever med langt mindre enn andres.

For meg gir det de nødvendige kreftene, jeg vet ikke hvilken mekanisme det er som setter inn, men jeg vet jeg tenker på hvordan andre strever og hvor mange flere fordeler jeg har.

Men om det ville kjennes greit at en behandler sa det, det er jeg usikker på effekt av, men vet ikke.

 

Her tror jeg du peker på et vesentlig moment. De fleste av oss kan ha stor nytte av å se våre egne vansker i et større perspektiv; innse at ting kunne ha vært vesentlig verre. Men dette fungerer klart best når vi selv gjør oss slike refleksjoner; å få det påpekt av andre kan fort kjennes ut som om de bagatelliserer noe vi synes er vanskelig.

[AnonymBruker]

Du har det tydeligvis ikke greit for tiden. Jeg tror ikke det er psykologens bemerkning som gjør at du er så utafor, jeg tror heller at du hadde det dårlig i utgangspunktet og så kom psykologens bemerkning på toppen.

Forhåpentligvis har du våknet til en litt bedre dag. Kanskje lurt om du planlegger å gjøre noe konkret i helgen, noe som får deg til å tenke på noe annet enn følelser.

Var en røff start på dagen men nå går det bedre :-)

Har prøvd å gjøre noe koselig i kveld og det lyktes. Tenker på kommentareren men distanserer meg litt fra det nå.

Håper du har en fin kveld du og :-)

Anonymous poster hash: 23856...f2b