Godt å bli kvitt dps

[AnonymBruker]

Jeg har seponert alt utenom seroquel, det må jeg ha for å sove. Har et veldig ambivalent forhold til medisiner, og nå tror jeg heller ikke jeg har noen diagnose lenger, til og med behandleren sa det kunne være evner. 

 

Det er høreres ut som en meget uprofessjonell "behander".

 

Men så ble jeg veldig forvirra av å gå der, der jeg var innlagt og fikk diagnosen var de veldig sikker, men slikt gjelder jo ikke her.

 

Hun sa jeg måtte gå til legen å få medisiner, så jeg kunne ikke få medisiner på dps, de ville avslutte meg der. Min behandler reiser til utlandet for noe utdanning, og hun sa ingen av de andre som jobbet der passet til meg. Så jeg må jo være et spesielt tilfelle, ikke det at hun passet så bra til meg. Forstår egentlig ikke hva hun mener, kanskje det at de er uprofesjonelle.

 

 

 

Kanskje det er du som er spesielt vanskelig pasient?

Anonymous poster hash: 034e1...326

[stjernestøv]

 

Det er høreres ut som en meget uprofessjonell "behander".

 

 

Kanskje det er du som er spesielt vanskelig pasient?

Anonymous poster hash: 034e1...326

 

Ja jeg vet at hun er uprofesjonell. Vanskelig pasient jeg nei, er stort sett snill jeg, men hva jeg vil putte i munnen er mitt valg. De har ikke snakket så mye om det heller og min behandler støttet meg i å slutte, så det kom litt som en bombe. Må jo bare komme meg videre i livet etter dette "bruddet", kommer ikke til å savne dem  Hehe, hvorfor skulle hun ha meg hvis jeg var en vanskelig pasient forresten? Hun støttet jo mine "vrangforestillinger", og mente vi kunne ha ånder i huset siden jeg følte noen var der.

[AnonymBruker]

Ja jeg vet at hun er uprofesjonell. Vanskelig pasient jeg nei, er stort sett snill jeg, men hva jeg vil putte i munnen er mitt valg. De har ikke snakket så mye om det heller og min behandler støttet meg i å slutte, så det kom litt som en bombe. Må jo bare komme meg videre i livet etter dette "bruddet", kommer ikke til å savne dem  Hehe, hvorfor skulle hun ha meg hvis jeg var en vanskelig pasient forresten? Hun støttet jo mine "vrangforestillinger", og mente vi kunne ha ånder i huset siden jeg følte noen var der.

 

Høres ut som en meget merkelig "behandler" 

Anonymous poster hash: 034e1...326

[stjernestøv]

 

Høres ut som en meget merkelig "behandler" 

Anonymous poster hash: 034e1...326

 

Ja det har til og med min familie påstått ut fra det jeg har fortalt, hun ga meg til og med julegave et år. En tom pepperkakebox, litt snodig det og.

[motorPrøysen]

Hvis behandler snakker mer enn pasienten er det behandler som er pasienten.

 

Om du i framtida skulle trenge medisinering syns jeg det er verd det å reise to-tre timer for å se en spesialist med privat praksis. Det trenger jo ikke dreie seg om veldig hyppige timer.

[stjernestøv]

Hvis behandler snakker mer enn pasienten er det behandler som er pasienten.

 

Om du i framtida skulle trenge medisinering syns jeg det er verd det å reise to-tre timer for å se en spesialist med privat praksis. Det trenger jo ikke dreie seg om veldig hyppige timer.

Ja og det var hun som fikk betalt

 

Kan jo reise ja eller ta det opp med legen.

[XbellaX]

Jeg har seponert alt utenom seroquel, det må jeg ha for å sove. Har et veldig ambivalent forhold til medisiner, og nå tror jeg heller ikke jeg har noen diagnose lenger, til og med behandleren sa det kunne være evner. Men så ble jeg veldig forvirra av å gå der, der jeg var innlagt og fikk diagnosen var de veldig sikker, men slikt gjelder jo ikke her.

 

Hun sa jeg måtte gå til legen å få medisiner, så jeg kunne ikke få medisiner på dps, de ville avslutte meg der. Min behandler reiser til utlandet for noe utdanning, og hun sa ingen av de andre som jobbet der passet til meg. Så jeg må jo være et spesielt tilfelle, ikke det at hun passet så bra til meg. Forstår egentlig ikke hva hun mener, kanskje det at de er uprofesjonelle.

 

Nå er det viktig at jeg er min egen behandler, jeg skal nok klare det bedre selv

 

Din behandler høres helt merkelig ut, det du skriver er langt fra en normal oppførsel. Kanskje du kan få god oppfølging fra din fastlege fremover? Jeg er tilhenger av at man alltid skal ha en plan B klar, spesielt dersom man har en noe kronglete sykehistorie. Jeg vet ikke hva som vil fungere for deg, men jeg håper du bruker litt tid på å kartlegge denne nå som du har det noenlunde.

[XbellaX]

Hvis behandler snakker mer enn pasienten er det behandler som er pasienten.

 

Om du i framtida skulle trenge medisinering syns jeg det er verd det å reise to-tre timer for å se en spesialist med privat praksis. Det trenger jo ikke dreie seg om veldig hyppige timer.

 

Å reise 6 timer for å få hjelp til medisiner er for mye forlangt. Da er det langt bedre fastlegen trår til, vedkommende kan få hjelp av vakthavende ved psyk dersom det skulle være noen utfordringer. Evt få mer hjelp hjemmesykepleien, men jeg vet ikke hvordan stjernestøv stiller seg til det.

[Captain Cheeseheart]

Ja det har til og med min familie påstått ut fra det jeg har fortalt, hun ga meg til og med julegave et år. En tom pepperkakebox, litt snodig det og.

 

Hva slags diagnose får man om man gir tomme pepperkakebokser i presang til andre? Ja, vi snakker om en sånn fra matvarebutikken nå?

[slabbedask]

Hva slags diagnose får man om man gir tomme pepperkakebokser i presang til andre? Ja, vi snakker om en sånn fra matvarebutikken nå?

 

Kanskje den var hjemmelaget?

[Captain Cheeseheart]

Kanskje den var hjemmelaget?

 

Ja, kanskje. Får i det minste håpe det ikke var en sånn boks hvor boksen med pepperkaker koster 7,90...

[slabbedask]

Ja, kanskje. Får i det minste håpe det ikke var en sånn boks hvor boksen med pepperkaker koster 7,90...

 

Nei, det skulle tatt seg ut.

[Captain Cheeseheart]

Nei, det skulle tatt seg ut.

 

Tatt seg ut. Smak litt på ordet. Ta seg ut. Tar man seg ut av huset, er det det man mener? Man tar seg ut av gruppen?

[stjernestøv]

Hva slags diagnose får man om man gir tomme pepperkakebokser i presang til andre? Ja, vi snakker om en sånn fra matvarebutikken nå?

Hehe ja vi snakker om en sånn fra butikken, måtte le litt og.

[stjernestøv]

Din behandler høres helt merkelig ut, det du skriver er langt fra en normal oppførsel. Kanskje du kan få god oppfølging fra din fastlege fremover? Jeg er tilhenger av at man alltid skal ha en plan B klar, spesielt dersom man har en noe kronglete sykehistorie. Jeg vet ikke hva som vil fungere for deg, men jeg håper du bruker litt tid på å kartlegge denne nå som du har det noenlunde.

Plan B får være at jeg kontakter legen hvis jeg blir syk, skal nok klare meg jeg

[tjohei1]

Jeg hadde blitt tatt opp på fagmøtet på dps, og siden jeg styrte medisinene selv og ikke hørte på dem, skulle jeg ikke lenger ha noen kontakt der. Kanskje det var for å straffe meg, men må si jeg er glad. Ikke har de peiling på diagnoser og de oppfører seg uprofesjonelt, så det skal bli godt å slippe dem.

 

Bare en gladnyhet som passet fint nå før jul

 

Jeg klarer meg fint uten medisiner, og jeg klarer meg enda bedre uten dem. Og nå kan jeg endelig slappe av for jeg ser ikke på meg selv som syk, jeg er sterk og har klart mange ting i livet. Det er håp for alle

Enig med deg. Det er best å greie seg uten psykiatrien eller psykiater/psykolog. Selvtilitt gir det også!  Når man går i behandling jevnlig blir man stadig minnet på at man er annerledes og syk. Når man ikke gjør det føler man seg mer som andre. Jeg kunne ønske at psykiatrien var mer oppløftende enn nedbrytende for mennesker. Hva med tilby et behandlingsopplegg som var litt mer lystbetont og som hadde mer tillitt til pasientene som f.eks selvhjelp, hobbykurs og trening? Mange kunne sluppet å gå jevnlig til psykolog eller psykater, og mange kunne sluppet å bruke medisiner hvis de bare hadde et senter å gå til med fokus på konstruktiv utvikling og integrering i samfunnet. Må det være så vanskelig? Sikkert mer økonomisk nyttig for samfunnet enn å bruke penger på samtalebehandling og medisiner. Nå er det noen som har nytte av medisiner og det skal man akseptere, men det er jo også noe som heter placeboeffekt.

Endret 13. desember 2013 av tjohei1

[Nycora]

Jeg lurer på hvorfor man tar kontakt med psykiatrien for første gang? Har man en kronisk sykdom, må man nødvendigvis ha behandling, medisiner, eller terapi.

Kan man så bli frisk av en kronisk sykdom om man kutter ut behandlingen? Dette er jo noe som veldig mange har prøvd. De fleste får tilbakefall, også jeg har opplevd dette.

Vi hører jo noen solskinnshistorier om mennesker som har blitt friske. Kanskje kan det virke som det er veldig mange slike historier, eller er det fordi vi nesten aldri ser noen stå frem som er veldig syk?

[tjohei1]

Jeg lurer på hvorfor man tar kontakt med psykiatrien for første gang? Har man en kronisk sykdom, må man nødvendigvis ha behandling, medisiner, eller terapi.

Kan man så bli frisk av en kronisk sykdom om man kutter ut behandlingen? Dette er jo noe som veldig mange har prøvd. De fleste får tilbakefall, også jeg har opplevd dette.

Vi hører jo noen solskinnshistorier om mennesker som har blitt friske. Kanskje kan det virke som det er veldig mange slike historier, eller er det fordi vi nesten aldri ser noen stå frem som er veldig syk?

Hvis man har prøvd behandling og det ikke hjelper eller man ikke er motivert til å gjøre de forandringene som kreves så er det ingen vits i å bruke tid og penger på behandling. Det er ikke meningen at man skal gå i behandling til evig tid. Det er heller ikke bra for selvtilliten å være avhengig av andre i en slik situasjon annet enn nav da. Et mest mulig normalt liv er det som er best.

[stjernestøv]

Enig med deg. Det er best å greie seg uten psykiatrien eller psykiater/psykolog. Selvtilitt gir det også!  Når man går i behandling jevnlig blir man stadig minnet på at man er annerledes og syk. Når man ikke gjør det føler man seg mer som andre. Jeg kunne ønske at psykiatrien var mer oppløftende enn nedbrytende for mennesker. Hva med tilby et behandlingsopplegg som var litt mer lystbetont og som hadde mer tillitt til pasientene som f.eks selvhjelp, hobbykurs og trening? Mange kunne sluppet å gå jevnlig til psykolog eller psykater, og mange kunne sluppet å bruke medisiner hvis de bare hadde et senter å gå til med fokus på konstruktiv utvikling og integrering i samfunnet. Må det være så vanskelig? Sikkert mer økonomisk nyttig for samfunnet enn å bruke penger på samtalebehandling og medisiner. Nå er det noen som har nytte av medisiner og det skal man akseptere, men det er jo også noe som heter placeboeffekt.

Ja best å klare seg uten

 

Er enig i at de burde hatt et bedre opplegg og med integrering i samfunnet, det burde vært et opplegg for folk som sliter psykisk. Hva hjelper støttesamtaler? De kan kalle det det, men er det terapi? Neppe!

[stjernestøv]

Jeg lurer på hvorfor man tar kontakt med psykiatrien for første gang? Har man en kronisk sykdom, må man nødvendigvis ha behandling, medisiner, eller terapi.

Kan man så bli frisk av en kronisk sykdom om man kutter ut behandlingen? Dette er jo noe som veldig mange har prøvd. De fleste får tilbakefall, også jeg har opplevd dette.

Vi hører jo noen solskinnshistorier om mennesker som har blitt friske. Kanskje kan det virke som det er veldig mange slike historier, eller er det fordi vi nesten aldri ser noen stå frem som er veldig syk?

Er det kronisk blir det ikke bedre med eller uten psykiatrien, og hva er egentlig behandling? Det lurer jeg fælt på. Burde jo vært et opplegg som fikk folk ut i samfunnet, ikke oppmuntre folk til å holde seg for seg selv og ta det med ro. Da blir man enda mer isolert og ensom.

 

Jeg tror det er best å tenke selv og ordne opp selv, gjøre hva samvittigheten og hjertet sier.