Pure O,angst eller noe annet?

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er min første post på forumet, og jeg skriver dette innlegget for å be om hjelp til et problem jeg har slitt med i mer eller mindre et år nå. Dette er et problem som sliter sterkt på meg psykisk, og som til tider kan være et mareritt å leve med. Jeg vet at det jeg snakker om her berører et veldig betent område, men jeg håper på sakelige innspill.

 

 For å prøve å gi et slags overblikk over hva jeg sliter med vil jeg begynne med å fortelle om hvordan dette oppsto. Jeg beklager at dette blir en veldig lang post men jeg tror det er nødvendig for å få frem alle detaljene rundt dette.

 

Dette startet for rundt 1 år siden, da jeg tok bussen for å dra til universitet jeg studerer ved.  For meg startet det hele som en vanlig morgen men dette endret seg fort. På et punkt under denne turen kom en ung jente nær meg, jeg vet ikke hva som trigget det, men av en eller annen grunn begynte jeg å bli opphisset. Jeg reagerte umiddelbart med det jeg best tror kan beskrives som panikk, og  kjempet febrilsk imot denne impulsen. Jeg følte en sterk redsel, en sterk trang til komme meg vekk fra henne, hjertebank og ble totalt satt ut.

 

Hun gikk heldigvis av kort etterpå, men jeg var totalforvirret og var kort sagt vettskremt av det som nettopp hadde skjedd. Da jeg gikk av bussen var jeg kvalm, svimmel, og mest av alt vettskremt av tanken på at jeg kunne være pedofil. Jeg skjønte ikke hvordan det skulle være mulig, jeg var tross alt 23, og hadde aldri opplevd noe liknende.  Jeg har alltid vært tiltrukket jenter på min egen alder og følte meg fram til da sikker på seksualiteten min. Uansett satte dette en dyp varende tvil og frykt i meg, og det ble ikke bedre av at jeg begynte å få det som populært kalles groinal response rundt barn. Nå vi jeg påpeke at dette ikke er snakk om en ereksjon, men heller en slags følelse av anspenthet i underlivet, som jeg oppfatter som ekstremt ubehagelig og skremmende.

 

 I tiden fremover etter dette slet jeg med et ekstremt selvhat, skam og en enorm skyldfølelse. Jeg følte meg rett og slett som et monster, det var en grusom følelse men i mine øyne berettiget.  Det føltes rett og slett som verden rundt meg kollapset.

 

Jeg begynte etter hendelsen på bussen å febrilsk prøve å finne svar på om jeg var pedofil eller ikke. Jeg søkte opp haugevis av artikler om emnet på internett og begynte å legge ekstra merke til barn i hvilken som helst sammenheng. Alder og kjønn spilte ingen rolle, alle stresset meg like mye. Jeg prøvde febrilsk å finne svar på om jeg faktisk var tiltrukket dem eller ikke. Spørsmålene "er jeg tiltrukket av dette?", "har jeg bare bedratt meg selv alle disse årene?" og "har jeg endret seksualitet?" hamret rett inn i hodet mitt og satte meg ut hver gang jeg så et barn.

 

Det ble ikke bedre av at bilder av barn plutselig kunne dukke opp i hodet mitt på de verst mulige tidspunktene.  Jeg begynte å hate å være i nærheten av barn, det gjorde meg usikker, stresset og skremte meg.  

Jeg fikk et slags vendepunkt da jeg kom over artikler om Pure O ocd, og generalized anxity disorder. Informasjonen som fantes om symptomene passet godt med det jeg sliter med og dette hjalp meg med å finne noe ro. Jeg vet realistisk sett at folk ikke bare endrer seksualitet sånn uten videre, og at jeg ennå er tiltrukket jenter på min egen alder. Jeg har heller aldri hatt noen seksuelle fantasier som angår mindreårige, og kunne aldri drømme om å skade noen. Frem til episoden på bussen har jeg også alltid vært likegyldig hva barn angår.

 

Dessverre så har jeg aldri blitt kvitt denne usikkerheten på om jeg er tiltrukket barn eller ikke. Jeg er på det beste skeptisk til å selv diagnostisere men dette har så langt vært den eneste måten jeg har funnet noe ro på. Dette er for meg et såpass skamfullt og sårt problem at jeg rett og slett ikke har våget å snakke med noen om det.

 

Slik jeg har det nå så er dette for meg et problem som kommer og går i bølger. Jeg kan oppleve perioder hvor jeg føler meg sikker på at jeg ikke er pedofil før jeg  blir ekstremt usikker igjen av en eller annen årsak. Dette får meg  til å søke om informasjon på disse tingene igjen, og igjen. Jeg har lest de samme artiklene utallige ganger alt, men jeg kommer alltid tilbake til dem, og Jeg kan fort begynne å stille meg spørsmålet om jeg er tiltrukket barn eller ikke. Svaret jeg får blir alltid "nei jeg er ikke det". Dette roer meg ned en periode, men så blir jeg usikker igjen så og gjentar prosessen på nytt. Dette er utrolig tungt for meg og kan gjøre livet mitt til et mareritt noen dager. En ellers god dag kan bli helt ødelagt av denne usikkerheten og frykten. Den kan få meg til å bruke timesvis på å lete etter informasjon som igjen kan roe meg ned.  

 

For meg får måten dette arter seg på til å virke som noe nærliggende pure O, men jeg er usikker og veldig interessert i å få vite hva dere tenker om det, og om det er noen som kan relatere seg til det jeg sliter med. Jeg vil igjen påpeke at dette er et veldig sårt problem for meg som plager meg dypt og jeg håper at innspillene jeg får vil være sakelige.

Anonymous poster hash: 26634...2a6

Anonymous poster hash: 26634...2a6

Anonymous poster hash: 26634...2a6

Anonymous poster hash: 26634...2a6

[ISW]

Høres absolutt ut som "pure O" eller OCD-O som NHD kaller det. Det er jo en egen diagnose innenfor OCD dette, tvangstanker uten (synlige) tvangshandlinger. Det er vanligere enn du tror.

 

Vanlige temaer er skade og død (seg selv eller andre), pedofili, homofili, religion og forhold. Veldig ofte trigges det av en ubehagelig episode, og så går man og tviler i lang tid etterpå. Det er denne tvilen som vedlikeholder tvangstankene.

 

Problemet med slike tvangstanker er at de føles veldig ekte. I verste fall vil en person med angst for f.eks å være homofil, føle seg homofil og føle at han vil ha sex med menn. Han kan få reell ereksjon av å se nakne menn. En person med tvangstanker om skade vil kunne føle seg som en psykopat og føle at han kunne drepe noen. Imidlertid ønsker man ikke disse følelsene, og kjemper hardt for å bli kvitt dem.

 

Tanker om skyld og unngåelsesadferd er også veldig karakteristisk. Imidlertid må vi huske at å tenke noe, ikke på noen måte tilsvarer å gjøre som tankene sier. Du trenger ikke å føle skyld. Du er ikke til fare for noen barn. Du har en tvangslidelse, og du har disse tankene fordi du er så redd for det tankene sier.

 

Jeg har selv "pure O" og jeg vet hvor ekkelt det kan være. Jeg synes denne artikkelen er veldig bra:

 

http://www.academia.edu/4075725/Problems_in_the_Diagnosis_of_OCD

[anonym_89]

Hei og takk for bra svar!

Jeg leste gjennom artikelen som du la ved og kan absolutt relatere til det som står der. Jeg sitter nå å vurderer hva jeg bør gjøre videre. jeg vurderer å ta kontakt med fastlege men jeg vet ikke hvor mye han kan hjelpe meg med dette, men det er kanskje verdt et forsøk da han i alle fall kan henvise meg videre til psykolog. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det samme for noen år siden. Jeg ble også veldig usikker, og fikk "falske følelser". Det er helt borte nå. Jeg fikk det i en situasjon hvor jeg var sammen med e. som hadde barn fra ett tidligere forhold. Jeg var bekymret for att e. skulle tro jeg var pedofil, og engstelig var jeg og for att det skulle se ut som om buksen bulet også slike ting. Enda jeg aldri selvfølgelig fikk ereksjon av barn. Men jeg kjente også denne "groinal responce, eller hva du kalte det" og når jeg gikk forbi barn ute så fikk jeg tvangstanker for om dette barnet var tiltrekkende og om jeg kjente antydning til ereksjon. Det var ganske vemmelig. Men så lærte jeg meg att innenfor ocd så er det noe som enkelte kaller "emosjonelle hallusinasjoner", dvs att man får følelser som man tror er ekte, men som bare er pga att hjernen blir så spent og ser etter de. Jeg er 100% kvitt de tvangstankene helt. Og har ikke noe problem med feks å sitte barnevakt uten att jeg blir engstelig, noe som jeg ville skydd som pesten da jeg hadde disse tvangstankene.

OCD er i det hele tatt ett intelligent "fenomen" fordi det får deg til å tvile på ting som er det værste du kan tenke deg. Jeg tror man rett og slett kan si att det er det verste man vet, det man frykter......

Zoloft er en bra medisin!

Anonymous poster hash: 09c69...8ea

[anonym_89]

Hei og takk for svar!

 

Veldig godt å høre fra noen som har erfaring med det samme jeg sliter med! Jeg kan absolutt relatere til dine erfaringer og håper jeg og kan greie å bli kvitt disse tankene.  Takk for godt råd om medisin!

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, bare at hos meg så kommer det frem bilder av familiemedlemmer som blir syke og evt dør, eller at noen blir kjørt på eller.. sånne grusomme ting!

Og jeg er så redd for at det at JEG tenker sånn kan føre til det, uansett hvor langt unna jeg er. 

 

Det er helt forferdelig. 

Anonymous poster hash: 25006...bee

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har mest tro på at dette er Ocd - pure O.