Er dette normale tanker?

[Nycora]

Jeg passer et lite barn ganske mye om dagene. Får hele tiden tanker som; hva hvis jeg kaster han ned trappen, hva hvis jeg kaster han over dette rekkverket, hva hvis omtrent hele tiden. Er veldig redd for at jeg skal gjøre noe jeg ikke har kontroll over. Dette er jo det siste jeg ønsker. Dette er plagsomt, er det normalt å tenke sånn?

[frosken]

Det er ikke normalt å tenke sånn, men jeg har hørt om en god del mødre som har hatt det slik som svært slitne spedbarnsmødre.

[schizoid1337]

Nei

[ISW]

Ja.

88% av befolkningen har denne typen tåpelige innfall ukentlig.

Bare ikke gruble for mye over det slik at du etterhvert utvikler en tvangslidelse.

[ColaZero]

Det er normalt å føle ansvar når man passer andres barn. Men jeg vil si at slik du plages ikke er normalt. 

 

Jeg har det samme, holdt babyen til leieboeren min noen minutter for noen dager siden og var livredd for at jeg skulle kaste barnet i stengulvet.

 

Da min sønn var baby kunne jeg ikke ha balkongdøren oppe fordi jeg var redd for at jeg kunne finne på å kaste ham ut.

 

Jeg vil si at det er unormale tvangstanker.

[ISW]

Det er ikke normalt å tenke sånn, men jeg har hørt om en god del mødre som har hatt det slik som svært slitne spedbarnsmødre.

Ja, vanlig med tvangstanker om å skade sitt barn for nybakte mødre.

Slike tanker slår jo der de slår hardest. Usikre tenåringer får lett tvangstanker om homofili, kjærlige mødre eller samboere om hhv barnet og samboeren, barn kan få det om foreldre og vi med helseangst får det om egen død eller suicidalitet.

[ColaZero]

Ja.

88% av befolkningen har denne typen tåpelige innfall ukentlig.

Bare ikke gruble for mye over det slik at du etterhvert utvikler en tvangslidelse.

Synes du virkelig det er normalt å ha slike tanker hele tiden som trådstarter beskriver? Det er ikke kun et tåpelig ukentlig innfall, men pågående nærmest konstant.

 

Hvordan vet du at det er nøyaktig 88% av befolkningen som har det slik ;-)

[ISW]

Synes du virkelig det er normalt å ha slike tanker hele tiden som trådstarter beskriver? Det er ikke kun et tåpelig ukentlig innfall, men pågående nærmest konstant.

 

Hvordan vet du at det er nøyaktig 88% av befolkningen som har det slik ;-)

En undersøkelse viste det. Innfall som å overfalle noen, hoppe foran toget, osv. er veldig vanlige. Men de fleste trekker bare på skuldrene av det.

Hos noen, "setter" tankene seg fordi man blir redde for de, og kan da bli til tvangstanker.

[Nycora]

Det er ikke normalt å tenke sånn, men jeg har hørt om en god del mødre som har hatt det slik som svært slitne spedbarnsmødre.

Ja, kan vel komme av at jeg er sliten og deprimert. Det dukker opp sånne tanker hele tiden. Jeg tørr nesten ikke gå trappa med han. Setter meg når jeg skal ned. Er heldigvis snart ferdig med denne jobben, tror ikke den passer akkurat nå.

Har slike tendenser når jeg er syk, hvis alle andre har det sånn, blir det ikke mye gjort i verden. Begrenser seg jo veldig hva jeg tørr og gjøre.

[ColaZero]

En undersøkelse viste det. Innfall som å overfalle noen, hoppe foran toget, osv. er veldig vanlige. Men de fleste trekker bare på skuldrene av det.

Hos noen, "setter" tankene seg fordi man blir redde for de, og kan da bli til tvangstanker.

Lurte bare på det eksakte tallet 88%  

 

Helt enig at mange kan ha skrullete tanker om både ditt og datt, men vil ikke si at tankene til TS allikevel er normale. Ikke når hun plages av det omtrent hele tiden.

[Nycora]

En undersøkelse viste det. Innfall som å overfalle noen, hoppe foran toget, osv. er veldig vanlige. Men de fleste trekker bare på skuldrene av det.

Hos noen, "setter" tankene seg fordi man blir redde for de, og kan da bli til tvangstanker.

Hos meg er de overveldende hele tiden. Det kommer slike tanker hele tiden. Idag når jeg gikk forbi gelendret f.eks., så jeg bildet i hodet passere når jeg kastet barnet over der. Etterpå har jeg holdt meg helt inntil veggen og tviholdt i han når jeg går forbi. Har det sånn med alle mulige ting, blir verre og verre, ser mere farer etterhvert.

Jeg var lantfra sånn da jeg selv var småbarnsmor. Da var jeg jo også psykisk frisk.

[Gjest]

Jeg passer et lite barn ganske mye om dagene. Får hele tiden tanker som; hva hvis jeg kaster han ned trappen, hva hvis jeg kaster han over dette rekkverket, hva hvis omtrent hele tiden. Er veldig redd for at jeg skal gjøre noe jeg ikke har kontroll over. Dette er jo det siste jeg ønsker. Dette er plagsomt, er det normalt å tenke sånn?

Å få litt slike tanker tror jeg er normalt.  Jeg har stått med stup og tenkt at "tenk om jeg hopper nå". Men når tankene blir mer intense og hyppige og du blir plaget av de, så vil jeg si det er mer enn normalt. 

[ISW]

Jeg har stått med stup og tenkt at "tenk om jeg hopper nå".

 

Velkommen til min verden

[Nycora]

Det er normalt å føle ansvar når man passer andres barn. Men jeg vil si at slik du plages ikke er normalt. 

 

Jeg har det samme, holdt babyen til leieboeren min noen minutter for noen dager siden og var livredd for at jeg skulle kaste barnet i stengulvet.

 

Da min sønn var baby kunne jeg ikke ha balkongdøren oppe fordi jeg var redd for at jeg kunne finne på å kaste ham ut.

 

Jeg vil si at det er unormale tvangstanker.

Ja, jeg hadde det ihvertfall ikke sånn da jeg var frisk. Ser for meg den verste skrekkfilmen. Rare tanker om alt mulig, som at jeg har skyld i alt mulig. Kan være at barnet kaster opp, da tenker jeg at mor tror jeg forgifter ungen. Er han rød nedentil, tror de at jeg mishandler han. Gråter han, hører naboen det og tror jeg skader han. Kan skrive en lang bok om alt som dukker opp i hodet.

[ISW]

Hos meg er de overveldende hele tiden. Det kommer slike tanker hele tiden. Idag når jeg gikk forbi gelendret f.eks., så jeg bildet i hodet passere når jeg kastet barnet over der. Etterpå har jeg holdt meg helt inntil veggen og tviholdt i han når jeg går forbi. Har det sånn med alle mulige ting, blir verre og verre, ser mere farer etterhvert.

Jeg var lantfra sånn da jeg selv var småbarnsmor. Da var jeg jo også psykisk frisk.

 

Ja, mange med tvangstanker kan føle at de er 1 millimeter fra å utføre tankene. Det er mennesker som fysisk sitter på hendene sine for de føler at de vil overfalle noen.

 

Men i realiteten er det, såvidt jeg vet, aldri registrert et tilfelle der noen har handlet ut fra tvangstanker, i alle fall ikke i alvorlig grad. Noen har "testet" ut tvangstankene i milde varianter (f.eks stukket seg forsiktig med en kniv eller lignende), men aldri virkelig gjort noe alvorlig.

[Nycora]

Velkommen til min verden

Er ikke dette noe som de fleste av oss tenker da?

[ISW]

Er ikke dette noe som de fleste av oss tenker da?

 

Jo forsåvidt, men i mitt tilfelle skjer det liksom så ofte. Eller når jeg ser en kniv, et tog, osv. Og i tillegg bor jeg i en toppleilighet.. sukk

[ColaZero]

Ja, jeg hadde det ihvertfall ikke sånn da jeg var frisk. Ser for meg den verste skrekkfilmen. Rare tanker om alt mulig, som at jeg har skyld i alt mulig. Kan være at barnet kaster opp, da tenker jeg at mor tror jeg forgifter ungen. Er han rød nedentil, tror de at jeg mishandler han. Gråter han, hører naboen det og tror jeg skader han. Kan skrive en lang bok om alt som dukker opp i hodet.

Mine tanker om å skade min sønn da han var liten kan godt mulig være normalt for slitne småbarnsmødre som Frosken sier. Men i ettertid ser jeg at mine tanker rundt dette var ledd i psykisk lidelse som senere ble påvist. Har snakket med søstrene mine og ingen av dem hadde det slik, begge er psykisk friske.

 

Høres forferdelig slitsomt ut for deg! Har du tenkt å gjøre noe med det? Jeg tenker behandling av en eller annen art.

[Nycora]

Mine tanker om å skade min sønn da han var liten kan godt mulig være normalt for slitne småbarnsmødre som Frosken sier. Men i ettertid ser jeg at mine tanker rundt dette var ledd i psykisk lidelse som senere ble påvist. Har snakket med søstrene mine og ingen av dem hadde det slik, begge er psykisk friske.

 

Høres forferdelig slitsomt ut for deg! Har du tenkt å gjøre noe med det? Jeg tenker behandling av en eller annen art.

Jeg får behandling, men ikke akkurat for dette. Skal nevne det neste gang jeg snakker med behandler. Ser nå av det du skriver at det kan være endel av en psykisk sykdom. Har jo bipolar.

[frosken]

Mine tanker om å skade min sønn da han var liten kan godt mulig være normalt for slitne småbarnsmødre som Frosken sier. Men i ettertid ser jeg at mine tanker rundt dette var ledd i psykisk lidelse som senere ble påvist. Har snakket med søstrene mine og ingen av dem hadde det slik, begge er psykisk friske.

 

Høres forferdelig slitsomt ut for deg! Har du tenkt å gjøre noe med det? Jeg tenker behandling av en eller annen art.

De mødrene som jeg har snakket med om dette har alle definert tankene som tvangstanker og noe de opplevde som en stor belastning da barna var svært små. De har imidlertid vært så heldige at tvangstankene gikk over når de selv ble mindre slitne og barna litt større.