Tilbakemeldinger på sms, tlf o.l

[bladerunner]

Hei,

 

Jeg er en mann på 40 som sliter med et problem jeg har hatt helt siden tenårene når det gjelder tilbakemeldinger på tlf, sms eller lignende. Kort sagt er det slik at når jeg - i disse dager - sender en sms og ikke får raskt svar blir jeg veldig stresset og rastløs. Jeg får ikke ro før jeg har fått svar og begynner å innbille meg alt mulig som at den andre personen syns spørsmålet mitt var dumt, ikke vil møtes, heller vil være med noen andre på byen eller hva det enn måtte være. Som regel får jeg jo svar etterhvert og det er jo alltid en grunn hvorfor jeg ikke får svar med en gang. Vedkommende kan ha vært i dusjen, sovet, glemt tlf hjemme eller hatt den på lydløs. Dette oppstår under kommunikasjon med kompiser og det oppstår som regel når jeg er på tilbudssiden og i prinsippet kan bli avvist. Selve avvisningen takler jeg greit, det er bare litt dumt at vedkommende ikke kan eller vil men det er greit - jeg går ikke i kjelleren av den grunn - verre er det altså med denne ventetiden før jeg får svar. Jo lengre tid det tar før jeg får svar jo verre, og hvis kommunikasjonen er med en jente jeg liker eller er litt forelsket i blir jeg helt satt ut, får mange negative tanker om at hun ikke liker meg og klarer nesten ikke å fungere. Dette er utrolig slitsomt hvis jeg for eksempel ikke får svar på 2-3 dager, da blir jeg  nesten "gal".

 

Jeg har prøvd å forstå hvorfor jeg har det slik men skjønner det ikke. Bare husker at det var likedant når jeg var tenåring og ventet på at en kompis skulle komme til meg på et bestemt tidspunkt men ble forsinket uten å gi beskjed. Jeg satt da klar og ventet opptil 1 time uten å klare å foreta meg noe annet. Vet ikke om dette har sammenheng, men det gir noe av den samme følelsen.

 

Det hører vel kanskje med til historien at jeg selv er veldig flink til å gi raskt svar og være presis til avtaler (som regel 5 min før). Helt konkret betyr det at jeg f.eks har med tlf på toalettet eller lar den ligge utenfor dusjen og har den i senga. Jeg har tenkt at jeg kanskje må begynne der, å ikke være så (unnskyld uttrykket) jævlig tilgjengelig hele tiden og rask på tilbakemld selv. Så slutter jeg kanskje å forvente det av andre også. Lurer også på om dette kan være et slags behov for bekreftelse.

 

Håper på et konstruktivt svar!

[Gjest Xtra]

Høres ut som du burde prøve å slappe av litt på tilgjengeligheten, ja. Og kanskje ringe i stedet for å sende SMS når du forventer raskt svar.

[bladerunner]

Takk Xtra. Jo det skjønner jo jeg også og det skal jeg jobbe med. Ringe er jo greit og jeg gjør jo det mange ganger (er ikke slik at jeg har angst for å ringe eller noe sånt), men om jeg ikke får svar oppstår noe av den samme greia.

 

Det jeg vil til bunns i og forstå er hvorfor jeg har det slik.

[Joanas]

Kan det være det du selv er inne på ... redselen for å bli avvist ?

Det hender vi bærer i oss erfaringer som gir oss ikke-rasjonelle tankemønstre

 

Jeg kjente meg selv igjen i en del av det som står skrevet her, den gang jeg leste boka "gjenvinn livet ditt":

http://www.webpsykologen.no/artikler/avvisning-redd-for-ensomhet/

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har vel fått den moderne mobilsyken hvor det forventes at alle er tilgjengelig hele tiden.

 

Noen velger heldigvis å bestemme over sin egen tid (og sin egen mobil). De svarer når det passer dem.

 

Kanskje endre litt på forventningene?

[AnonymBruker]

Du har vel fått den moderne mobilsyken hvor det forventes at alle er tilgjengelig hele tiden.

 

 

Han skrev at det var likedan når han var tenåring uten mobiltelefon.

Anonymous poster hash: f57cb...c99

[bladerunner]

Ja NHD, om du hadde lest innlegget mitt grundig ser du jo at dette ikke er noe nytt fenomen. Følelsen og reaksjonsmønsteret er det samme som før jeg i det hele tatt fikk mobiltelefon. Men jeg kan kanskje ikke forvente et mer dyptgående svar fra en psykiater på en gratis web tjeneste.. Og her føler jeg meg altså ikke avvist eller at dere svarer sent, bare så det er sagt:)

[bladerunner]

Du har vel fått den moderne mobilsyken hvor det forventes at alle er tilgjengelig hele tiden.

 

Noen velger heldigvis å bestemme over sin egen tid (og sin egen mobil). De svarer når det passer dem.

 

Kanskje endre litt på forventningene?

Syns egentlig svaret ditt er litt flåsete og lite profesjonelt. Selvfølgelig må jeg endre på forventningene, men det skjønner jeg jo selv. Mitt spørsmål var jo mer hva dette stammer fra, men det har jo egentlig Joanas hjulpet meg med.

Endret 14. desember 2013 av bladerunner

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Behov for bekreftelse/redd for avvisning har du vel svart på selv i ditt første innlegg. Men hva bringer denne "forståelsen" av løsninger for deg?

 

Kanskje vil det på sikt gi deg mer om du erkjenner at folk responderer svært ulikt uten at det bør tolkes/forstås som av de ikke liker deg/avviser deg.

[bladerunner]

Behov for bekreftelse/redd for avvisning har du vel svart på selv i ditt første innlegg. Men hva bringer denne "forståelsen" av løsninger for deg?

 

Kanskje vil det på sikt gi deg mer om du erkjenner at folk responderer svært ulikt uten at det bør tolkes/forstås som av de ikke liker deg/avviser deg.

Det var bedre, takk:) Jo jeg forstår jo at mennesker er ulike og responderer forskjellig, jeg er jo ikke helt borte, men klarer ikke å styre følelsene mine rundt det. Kan det tenkes at jeg etter alle disse årene ubevisst  har begynt å gi følelsen næring for å oppnå en "kjent følelse" som er en slags "worst case scenario" hvor ting egentlig bare kan bli bedre men ihvertfall ikke verre?

 

Ja hvorfor må jeg absolutt forstå alt, det i seg selv er vel kanskje et problem:)? Det er jo ikke slik at jeg ikke takler dette i hverdagen men det er jo slitsomt og nå har jeg tenkt å gjøre noe med det. Har begynt å skrive ned det jeg føler og også etterhvert mine egne "forklaringer" på det og det ser ut til å hjelpe litt.