Angst/fobi

[Gjest Anonym bruker]

Hei. Jeg begynner bare rett på sak. Jeg er ei jente på 31 år som har et godt og stabilt liv, men et stort problem. Jeg er livredd overnaturlige ting, som spøkelser/gjenferd/ånder. Jeg har aldri selv sett eller opplevd noe i forbindelse med dette, og jeg prøver å overbevise meg selv mot at slikt ikke finnes. Allikevel tviler jeg, og jeg tenker som så at siden min samboer har opplevd å merke noe ifht dette, er det vel ingen grunn til at ikke jeg skal gjøre det. Jeg må legge til at min samboer kan være en sånn type man aldri ville tro trodde på overnaturlige ting, så derfor tenker jeg at når han har merket det MÅ det jo være noe. Skal jeg overnatte steder jeg ikke har ligget over før, er det første jeg tenker,- spøker det her? Der min samboer sier han har merket noe overnaturlig, er hjemme hos sin mor, noe som gjør det svært vanskelig for meg å dra dit, det går ikke ann å dra dit uten å overnatte pga reisevei.Jeg har vært der noen ganger, før jeg turte å være helt ærlig og åpen overfor samboeren min hvor redd jeg var. Jeg hadde ymtet litt innpå at jeg var nervøs de første gangene jeg var der, men holdt igjen mye. Det er om natten denne redselen kommer, og jeg lå våken og bare lyttet etter om jeg hørte noe. Da samboer sovnet, ble jeg mer redd og lå og knep igjen øynene og holdt meg for ørene. Sier seg selv at det ikke blir mye søvn slik. Jeg kunne sovne etter lenge, men våknet fort igjen, og slik holdt det på hele natten. Som jeg sa var dette før jeg fortalte samboer hvor redd jeg egentlig var, og tilslutt bestemte jeg meg for å ikke dra dit igjen før jeg sluttet å være redd. Jeg var utslitt etter hver gang jeg dro derfra. Dvs at jeg ikke har vært der på 6 år, og det gjør meg veldig vondt fordi jeg har verdens søteste svigermor. Nå har vi fått ei lita datter, og hun fortjener å se hvor faren kommer fra og besøke farmoren sin innmellom, men jeg skjønner ikke hvordan det vil gå. I tillegg til dette, driver faren min og hans kone og sier det skjer overnatturlige ting hos de også. Heldigvis bor faren min ikke langt fra moren min ( hvor jeg forløpig ikke har hørt det skjer overnatturlige ting), men når vi skal på besøk til disse, må også overnatte oga resievei. Pappa vil gjerne vi skal sove der, men jeg vrir og vender på det og får til en unnskyldning for at vi må ligge hos mamma. Jeg sitter selvfølgelig igjen med verdens dårligste samvittighet ovenfor faren min, da jeg tenker han trur vi ikke vil ligge der. Jeg har sagt noe om min redsel til pappa, men jeg føler nok ikke han skjønner meg helt hvordan det oppleves for meg. Prøver nå å unngå å fortelle om dette til folk fordi jeg føler jeg blir litt latterliggjort, fordi andre ikke skjønner det går ann å være så redd. Jeg orker nemlig ikke å bli ledd av eller ikke forstått av dette fordi det er så utrolig vanskelig for meg. Jeg har prøvd å tenke på hva det er som gjør meg redd ifht dette, men det er litt vanskelig å konkretisere. Har du noen råd til meg? Hva jeg kan og bør gjøre?
 

[Gjest]

Det som har funka for meg er å tvinge meg selv gjennom det. Hopp i det, ikke lukk øyne og ører. Prøv å slappe av og fokuser på andre ting. Ikke spiss ørene for å lytte etter lyder og ikke se etter om du kan se noe. Vær helt vanlig. Tving deg selv til å ikke fokusere på spøkelser når du er der og tankene kommer.

Øvelse gjør mester. Jeg føler meg sikker på at du også kan klare dette. Men det krever at du må stå i og holde ut masse angst og ubehag - men det blekner, tro meg

Lykke til

Endret 16. desember 2013 av hww

[Gjest]

PS. Er du husredd og mørkredd?

Hos meg er det det som var årsaken i hvertfall. Jeg har flere ganger vært hjemme hos noen der dem sier det spøker (de var også med i Åndenes makt på tv), men aldri merket noe uvanlig. Det sies det spøker på jobben også men aldri merket noe der heller.. Men jeg kan selvsagt ikke vite om det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet.

[AnonymBruker]

Kan du klare å hoppe i det? Overnatte et sted du er redd for, og ligge og si til deg selv ut i rommet: "Bare kom! Alle spøkelser, overnaturlige ting, nå kan dere virkelig skremme meg. Vis dere! Nå har dere sjansen. ". Så skjer det ingenting, så blir du mindre redd neste gang. For hva er det verste som kan skje? At du hører en lyd eller ser noe som du tror er overnaturlig? Hva skjer så? Hvorfor er det så grusomt? Jeg tror ikke på spøkelser eller ånder eller annet, så for meg er det lett å si. Men hvis du tviler, gi dem en sjanse til å bevise at de finns. Hvis ikke noen ting skjer, så kan du neste gang si til deg selv: "Ok, nå legger jeg meg til å sove. Unaturlige vesener, bare kom og vekk meg, hvis dere tør". Når ingenting skjer, så vil du slappe mer av etter hvert. Hvis noe mot formodning skulle skje, vil det da være noe annet enn en uforklarlig lyd, følelse eller syn/skygge? Hvorfor er det så skremmende?

Anonymous poster hash: 4872a...b57