nhd/andre: kan man være så introvert at man blir psyk av det?

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb som innebærer mye sosial kontakt. Jeg synes det er hyggelig og omgås andre mennesker og jeg mestrer jobben godt. Likevel begynner det å bli et mønster at jeg sliter meg helt ut. Det ender med at jeg føler meg helt kraftløs og øm i kroppen, vondt i hodet, kvalme, søvnløshet. Alt dette er ikke godt å gå med over tid etter en stund går dette over i noe som legen mener er psykiatrisk og henviser meg videre til samtaler osv. Samtidig har jeg fått delvis sykemelding i disse periodene. (skjedd tre ganger) 

 

Jeg mener det er sykemeldingen som gjør meg frisk. Jeg opplever ikke selv at jeg sliter med angst. Kan nok ha symptomer på depresjon etter hvert som jeg føler at min situasjon er håpløs fordi jeg ikke er syk men likevel føler meg syk. Jeg begynner også å isolere meg i disse periodene. Det jeg nå har kommet fram til er at jeg må være veldig introvert. Jeg befinner meg oppi så mye stress, støy og mas og mennesker i min jobb som tar så mye krefter at jeg ikke har nok fritid til å hente meg inn. Dette går utover mitt sosiale liv fordi jeg må først og fremst kutte all sosial kontakt på fritiden, det er vanskelig å ha en kjæreste f.eks. venner kan gå for de krever ikke like mye kontakt.

 

Den mest nærliggende løsningen er kanskje å finne seg en jobb der jeg kan arbeide for meg selv, for å få mer balanse i livet, for å kunne orke å treffe venner, ha en kjæreste, og for ikke å snakke om at jeg kunne få sove om natten og slippe utmattelsen. Men vet du om slike tilfeller? Jeg føler at legen ikke kan hjelpe meg og jeg er fortvilet. Føler meg jo skikkelig sjuk uten at noe er i veien. Har jo en utdannelse som passer for den jobben jeg har nå, skjønte jo ikke dette da jeg var yngre, at jeg burde finne meg arbeid der jeg var alene. Det er jo ingen diagnose, bare et personlighetstrekk, så da vil vel ikke NAV hjelpe med omskolering. Ser ingen løsning nå, skulle ønske noen kunne hjelpe...

 

Jeg må få med at jeg forsøker alt jeg kan å gjøre det beste for min helse, spiser sunt og trener, 2-6 ganger i uka (0-2 i veldig dårlige perioder) Jeg lever ikke et perfekt liv og  legger lista lavt med husarbeid osv, mediterer, henter energi på turer i skogen, shopper nesten ikke og unngår å oppsøke folkemasser i helgene. Forsøker å få til litt sosial omgang på fritid så langt jeg klarer, men kjenner etter og setter av tid til hvile. Likevel kan det bikke over...

Anonymous poster hash: a591c...c89

[motorPrøysen]

Jeg er enig med deg i at det høres ut som det er jobben som sliter deg ut. Noen alternativer:

- Ta problemet opp med arbeidsgiver og spør om mulighet for å få andre arbeidsoppgaver. I denne diskusjonen kan kanskje også legen være involvert.

- Lær nye strategier for å takle det sosiale stresset som oppstår, gjennom f.eks. samtaleterapi hos psykolog. Lære å sette grenser for hva du mentalt tar med deg hjem/debriefing.

- Hvis ikke noe av det over nytter, se etter en ny jobb med andre krav. Det er ikke sikkert omskolering er nødvendig, og det er heller ikke sikkert at du må ha en jobb som er mindre sosial, kanskje bare sosial på en annen måte. For å ta et eksempel: En sykepleier som blir utslitt av pasientansvar kan finne ut at hun fungerer godt i legemiddelselskap/forsikringsselskap/saksbehandler i kommunen der hun fortsatt får brukt kunnskapen sin, men på en annen måte.