Tvang er tvang

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg fikk i dag bekreftet at min psykiater brukte/bruker tvang på meg.

 

Det var noen som mente min psykiater ikke kunne tvinge meg, men det kan hun.

 

Ikke bare fordi hun er 67 år og eldre enn meg, men fordi hun bestemmer ganske mange ting.

Jeg har nå gjort en god erfaring med tvangen, testene som er en del av hennes studie, og dermed er jeg tvunget til å gjøre det min psykiater sier,  dette har virket slik at jeg ikke lenger er engstelig for vurderinger :-)

 

Jeg skrev en mail med spørsmål om tvangen til å delta i studien og måtte gjennomføre alle testene min psykiater bestemmer, kan ha resultert i at engstelsen min er borte, eller om det er midlertidig.

 

Min psykiater skrev i dag mail om at engstelsen, som hun skrev er et spøkelse fra barndommen, er borte for godt.

 

Dette ble jeg glad for, nå trenger jeg aldri mer å grue meg for noen eksamen :-)

Det er en lettelse, jeg er så glad for at min psykiater vet alt om sånne ting:-)

 

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg fikk i dag bekreftet at min psykiater brukte/bruker tvang på meg.

 

Det var noen som mente min psykiater ikke kunne tvinge meg, men det kan hun.

 

 

Det kan hun ikke så lenge du ikke er under tvangsbehandling.

 

 

Ikke bare fordi hun er 67 år og eldre enn meg,

 

 

Altså, alderen hennes har ingen betyding her.  

Anonymous poster hash: 4694f...709

[schizoid1337]

det du skrev ga ingen mening i det hele tatt, men bra du ikke gruer deg til eksamen ihvertfall da 

[Madelenemie]

 

Det kan hun ikke så lenge du ikke er under tvangsbehandling.

 

 

 

Altså, alderen hennes har ingen betyding her.  

Anonymous poster hash: 4694f...709

 

Hei!

 

Jeg ble diagnostisert med asperger... det startet med at min sønn alltid bar med seg et sjakkbrett i barnehagen, der startet det, og jeg mente det var merkelig at ingen barn ville spille sjakk med han, jeg ble rådvill. Og barnehagen mente min min sønn var spesiell. Min mann hadde ingen tanker om saken, men jeg hadde tanker om at det var unormalt at man ikke spilte sjakk i barnehagen.

 

Etter en stund (ca 6 mnd) hadde både han og jeg diagnosen asperger syndrom, og det var fint, for alle, min mann, meg, barna og barnehagen og videre skolen og andre instanser. Nå fikk alle forklaringene de trengte, men enda viktigere jeg fikk forklaringene jeg manglet, samt hjelpen.

 

Jeg er ikke på tvang, hadde ikke siden jeg var barn vært i kontakt med psykiatrien.

Jeg bruker ikke medisiner og jeg skader ikke meg selv.

 

Den gangen viste det seg de mente jeg hadde autisme, og nå forstår jeg hvorfor min barnepsykolog alltid ga meg gaver, selv da jeg var blitt voksen, det var nok fordi han mente jeg hadde en utviklingsforstyrrelse. (mulig det er riktig, jeg er langt på vei enig)

 

Når min psykiater i mail bekrefter metoden, tvang, så er det tvang, kanskje bruker hun disse harde metodene fordi vi er venner, jeg vet ikke, men vi kan være uenige og krangle, og jeg tror alder har en betydning, i mitt hode er hun en autoritet av flere grunner,: Faglig dyktighet, alder, og personlige egenskaper jeg beundrer, først og fremst, ærlighet og kompromissløshet.

 

Og jeg er evig takknemlig for at hun orket bruke sin tid på meg, og ikke ga opp.

[frosken]

Hei!

 

Jeg ble diagnostisert med asperger... det startet med at min sønn alltid bar med seg et sjakkbrett i barnehagen, der startet det, og jeg mente det var merkelig at ingen barn ville spille sjakk med han, jeg ble rådvill. Og barnehagen mente min min sønn var spesiell. Min mann hadde ingen tanker om saken, men jeg hadde tanker om at det var unormalt at man ikke spilte sjakk i barnehagen.

 

Etter en stund (ca 6 mnd) hadde både han og jeg diagnosen asperger syndrom, og det var fint, for alle, min mann, meg, barna og barnehagen og videre skolen og andre instanser. Nå fikk alle forklaringene de trengte, men enda viktigere jeg fikk forklaringene jeg manglet, samt hjelpen.

 

Jeg er ikke på tvang, hadde ikke siden jeg var barn vært i kontakt med psykiatrien.

Jeg bruker ikke medisiner og jeg skader ikke meg selv.

 

Den gangen viste det seg de mente jeg hadde autisme, og nå forstår jeg hvorfor min barnepsykolog alltid ga meg gaver, selv da jeg var blitt voksen, det var nok fordi han mente jeg hadde en utviklingsforstyrrelse. (mulig det er riktig, jeg er langt på vei enig)

 

Når min psykiater i mail bekrefter metoden, tvang, så er det tvang, kanskje bruker hun disse harde metodene fordi vi er venner, jeg vet ikke, men vi kan være uenige og krangle, og jeg tror alder har en betydning, i mitt hode er hun en autoritet av flere grunner,: Faglig dyktighet, alder, og personlige egenskaper jeg beundrer, først og fremst, ærlighet og kompromissløshet.

 

Og jeg er evig takknemlig for at hun orket bruke sin tid på meg, og ikke ga opp.

Jeg tror du her bruker ordet "tvang" på en litt annen måte enn de fleste når de skriver om psykiatri. Hun bruker jo ingen form for fysiske tvangsmidler, men hun sørger allikevel for at du utfører handlinger hun mener er av stor betydning for deg.  

 

Jeg tenker at det du beskriver viser at din psykiater bruker den makt hun har i forhold til deg på en konstruktiv måte; når hun har bestemt seg for at du bør gjøre noe, så er hun så bestemt at du opplever det som nærmest umulig å la det være. Hun bruker sin autoritet fullt ut når hun mener noe er viktig, og hun har en god vurderingsevne, slik at resultatet blir bra for deg. Hun er mer opptatt av resultatet for deg og din familie på lang sikt, enn at du nødvendigvis skal følge din egen vilje/lyst hele tiden. Jeg synes det virker som om hun er svært klok - men også at hun er heldig som har en pasient som deg, som er i stand til å nyttiggjøre deg hennes behandling i en så ekstrem grad.

[Madelenemie]

Hei!

:-)

Siden jeg ble klemt hardt to ganger på fredag, så kan man lure på om min psykiater elsker meg også :-)

Hun har sagt hun er glad i meg, i samme slengen som hun sa at min mann var glad i meg, men på fredag fikk jeg følelsen inni meg at hun elsker meg.

Det var deilig, ja kun en følelse, men jeg vil jo gjerne bli elsket av kvinnen i mitt liv.

Jeg har skrevet et uglebrev til henne og der forklart at å møte en annen ugle, fikk meg til å forstå hvem jeg er.

Det var et langt julebrev, men saken er at jeg skrev at min psykiater betyr mye for meg.

Jeg skrev som jeg pleier kjære d. .... Dahl, og jeg håper ikke det virker formelt.

Min mann sier jeg ER formell, men jeg prøver ikke være det.

Når jeg kommer med kjærlighetserklæringer er jeg glad det går tre til fire uker til neste time, jeg har ingen ny time, men jeg er spent på hva min psykiater kjenner inni seg når pakker ut planetsystemet.

Jeg tror min psykiater vet at hun har hjulpet meg så mye, at det er logisk, fornuftig, rimelig og akseptabelt at jeg får lov å ha følelser for henne. Hun vet også fordi jeg har skrevet det, at min kjærlighet til mennesker er så forpliktende at det jeg bestemmer meg for er evig.

Dvs at om et menneske som har hjulpet meg mye, svikter eller sårer, vil min egen bestemmelse og takknemlighet og prinsippfasthet være slik at det som er bra ikke blir visket ut.

Det handler om logikk og fornuft.

Jeg ville gjerne vært min psykiatere barn, det vet hun ikke, men jeg elsker henne litt mer som en mor enn en venn, men var hun min mor ville jeg ikke klart for mye klemming og nærhet, men jeg liker tenke at det var sånn, i korte øyeblikk før fornuften henter meg inn.

Jeg håper det er sånn som du skriver at jeg er en god pasient, på en måte er jeg jo det, fordi jeg bekrefter og setter konkret svar på hva min psykiater har gjort for meg. Hun er modig og klok, og jeg er nesten alt for heldig som fikk en slik psykiater, det fins jo mange skrullernav psykiatere også,

Å være så nær som min psykiater er, tror jeg krever en egen indre trygghet og klokhet,

Hun er sånn at nær, og sann, og hel og ærlig, og får meg til å bli sterk i meg selv, tvinger meg og bestemmer og svarer ikke, og utfordrer, noen ganger irriterende, men så blir det bra, som om hun alltid vet hva som er bra for meg.