Hvorfor ha det ille når det finnes en pille?

[Gjest]

Det at vi ikke skal ta en pille for alt som er ille har vi alltid hørt. Det er greit nok. Piller har både bivirkninger og det er heller ikke alt det finnes piller for. Når jeg leste innlegget nedenfor her begynte jeg å snu litt på det. Når en pille er med å gi deg et godt liv, hvorfor skal en da ikke ta den pillen. Det blir jo å veie virkning mot bivirknig. Hva gir deg best liv både på kort og lang sikt. Selvsagt bør en prøve andre ting enn piller, men det er ikke alltid det fører frem.

Jeg har alltid vært veldig skeptisk til piller. Hadde nesten ikke tatt en tablett før jeg var godt voksen. Men jeg ble psykisk syk, og etter flere år så valgte jeg likevel å prøve. Hadde ikke bra nok effekt, og trodde til slutt at det var slik jeg måtte ha det. Vi må jo tåle noe. Samtidig så tenkte jeg mange ganger når jeg var dårlig at hvis det er slik livet skal være, så vet jeg ikke om jeg orker å leve.

Men til slutt fikk jeg medisiner som var effektive. Livet er heller ikke nå problemfritt. Jeg har dårligere dager og jeg har bedre dager. Men nå ønsker jeg å leve. Jeg har det godt nå. Setter pris på livet.

Jeg hører så mye negativt om medisiner. Spesielt de for psykiske lidelser. Tenk på alternativet. Hvis alternativet er dårligere enn det å ta en pille og bivirkningene med den. Hvorfor skal en da ha det vondt når det finnes noe som hjelper.

[missmas]

Det fins ikke piller mot alt som er ille kun mot det som er abnormalt altså sykdom. Så ikke noe galt med å behandle sin sykdom

[stjernestøv]

Er glad det finnes piller mot migrene, andre dagen på rad nå. Og litt vival er heller ikke å forakte i disse tider. Ser ikke noe galt i å ta piller når det øker livskvaliteten.

[ISW]

Synes diskusjoner rundt medikamenter blir litt svart-hvite noen ganger. Honnør til TS som skriver så balansert som dette.

Jeg tror at en del psykiske lidelser er biologske skader som krever medisinering på linje med somatiske lidelser. Men jeg tror enkelte fastleger er vel kjappe med Cipralexen mot lette angst- og stemningslidelser, fremfor å ta seg tid til et skikkelig behandlingsopplegg uten medisiner.

Jeg angrer egentlig litt på at jeg havnet oppi alle disse medikamentene. Burde tatt imot fastlegens råd om en kortvarig behandling med benzo når stresset mitt var på det verste, kanskje. Jeg har nok gjort en stor sak ut av noe som egentlig nå bare er tull.

[frosken]

Synes diskusjoner rundt medikamenter blir litt svart-hvite noen ganger. Honnør til TS som skriver så balansert som dette.

Jeg tror at en del psykiske lidelser er biologske skader som krever medisinering på linje med somatiske lidelser. Men jeg tror enkelte fastleger er vel kjappe med Cipralexen mot lette angst- og stemningslidelser, fremfor å ta seg tid til et skikkelig behandlingsopplegg uten medisiner.

Jeg angrer egentlig litt på at jeg havnet oppi alle disse medikamentene. Burde tatt imot fastlegens råd om en kortvarig behandling med benzo når stresset mitt var på det verste, kanskje. Jeg har nok gjort en stor sak ut av noe som egentlig nå bare er tull.

Jeg synes også det er en tendens til at diskusjoner om medikamenter blir svart-hvite. Det finnes en del psykiske lidelser hvor medikamenter bør være hovedbestandelen i behandlingen. Andre har  psykiske vansker som kan påvirkes både av samtaleterapi og lignende og/eller medikamenter. Jeg synes tanken om at det er så enkelt som å sammenligne livskvalitet med og uten medikamenter innebærer en overforenkling av et komplekst tema. Det er jo ingen av oss som _samtidig_ får erfare livet med og uten medikamenter på lang sikt. Noen ganger kan medikamenter fungere svært godt på kort sikt, men innebære uheldige virkninger på lang sikt. Andre ganger fungerer det faktisk ikke spesielt godt verken på kort eller lang sikt, men hvis man ikke har en våken og interessert lege er det ikke gitt at det vil bli foreslått seponering av medisinene allikevel.

 

Du beskriver vel også et slikt grensetilfelle, hvor det ikke er så lett å se hva som er de gode løsningene på lang sikt. Heldigvis har du kompetente samarbeidspartnere, så du har god anledning til å vurdere og revurdere behandlingen fra tid til annen :-)

 

Jeg leste denne tidligere i dag http://www.dagensmedisin.no/blogg/tor-levin-hofgaard/vi-ma-tenke-nytt-for-a-fa-pillebruken-ned, og synes Hofgaards gjenfortelling av synspunktene til presidenten i World Psychiatric Association er interessant. Mulig at Hofgaard også er ute etter å styrke psykologenes posisjon i helsevesenet, men hvis vi først skal være opptatt av evidensbasert praksis så har han et godt poeng.

[xxløvetannxx]

Jeg var på den sorte siden. Uten medisiner selv, var medisiner i det store og hele unødvendig. For alle. Nå er jeg tilbake på antipsykotika og ser nytten av det. Jeg får jo helt klart nedsatt livskvalitet uten.

[Nicklusheletida]

Synes diskusjoner rundt medikamenter blir litt svart-hvite noen ganger. Honnør til TS som skriver så balansert som dette.

Jeg tror at en del psykiske lidelser er biologske skader som krever medisinering på linje med somatiske lidelser. Men jeg tror enkelte fastleger er vel kjappe med Cipralexen mot lette angst- og stemningslidelser, fremfor å ta seg tid til et skikkelig behandlingsopplegg uten medisiner.

Jeg angrer egentlig litt på at jeg havnet oppi alle disse medikamentene. Burde tatt imot fastlegens råd om en kortvarig behandling med benzo når stresset mitt var på det verste, kanskje. Jeg har nok gjort en stor sak ut av noe som egentlig nå bare er tull.

Hva slags behandlingsopplegg tenker du på da ? Jeg fikk Cipralex av fastlegen en periode (jeg trengte det bare en periode) og de hjalp meg godt, men psykolog synes jeg bare var noe stort tull. Jeg skjønte ikke vitsen.

[Gjest]

Jeg angrer egentlig litt på at jeg havnet oppi alle disse medikamentene. Burde tatt imot fastlegens råd om en kortvarig behandling med benzo når stresset mitt var på det verste, kanskje. Jeg har nok gjort en stor sak ut av noe som egentlig nå bare er tull.

Det finnes en del ting vi aldri vil kunne få et sikkert svar på.  Jeg tenker også noen ganger på hvordan det ville vært om jeg aldri begynte med medisiner.  Ville jeg kommet gjennom det og klart meg gjennom livet uten medisiner? Noen ganger må vi bare ta et valg, og den gang var det snakk om jeg skulle klare å fortsette på jobb eller ei. 

 

Men jeg vet hvordan jeg svingte før jeg begynte på lithium, og hvor dårlig livskvalitet jeg hadde. Slik håper jeg å slippe å få det igjen.  Så jeg er veldig glad for at det fantes medisiner som var effektive for meg også.  

[schizoid1337]

Jeg klarer ikke helt å skjønne hva det er dere diskuterer.

 

Det finnes sykdommer og det finnes symptomer som er konsekvenser av sykdommene

 

Da er det viktigste å prøve å kvitte seg med sykdommen, og dersom det ikke er mulig så benytter man seg av de medisinene som reduserer symptomene mest mulig og gir høyest mulig livskvalitet uten å forkorte livslengden alt for mye. Ofte er det også nødvendig å redusere symptomene samtidig som man prøver å kvitte seg med sykdommen

 

Dersom det er leger som ikke gir tilbud om behandling som kan fjerne eller redusere sykdommen i seg selv bare skriver ut medisiner som reduserer symptomene, så må man vurdere om legen gjør noe galt eller om det faktisk ikke er mulig å gjøre noe med sykdommen eller om det bare ikke er noe tilbud i nærheten

 

Hva er det vi diskuterer egentlig ?

 

[Gjest]

Det fins ikke piller mot alt som er ille kun mot det som er abnormalt altså sykdom. Så ikke noe galt med å behandle sin sykdom

Det er sant at det ikke finnes en pille for alt som er ille.  Men spesielt når det gjelder lettere psykiske lidelser så er det mange som ikke vil se på det som en sykdom.  En må bare ta seg sammen.  Tenke positivt osv. De ser negativt på at det skal behandles med medisiner.  Det ser vi nesten hver gang det kommer noe negativt om medisiner i media så er det medisiner for psykiske lidelser.

[frosken]

  Det ser vi nesten hver gang det kommer noe negativt om medisiner i media så er det medisiner for psykiske lidelser.

 

Det siste året synes jeg heller har vært vanlige smertestillende som har vært i medienes fokus? Men det går vel  an å trekke en del sammenligninger mellom lettere psykiske lidelser og den typen problemer enkelte bruker mye smertestillende for. Jeg tror ingen er imot at det brukes medisiner for den typen lidelser hvor medisiner har en klart anbefalt rolle, det er vel mer grensetilfellene en del av oss er mer usikre i forhold til.

 

Generelt sett så synes jeg det er komplisert å diskutere medisiner mot psykiske lidelser, da jeg synes å ha sett en tendens til at de som mest trenger medisiner ofte er de som mest påvirkes negativt av denne typen diskusjoner. Det siste jeg ønsker å bidra til er at mennesker som trenger medisiner slutter å ta dem.

[Gjest]

Det siste året synes jeg heller har vært vanlige smertestillende som har vært i medienes fokus? Men det går vel  an å trekke en del sammenligninger mellom lettere psykiske lidelser og den typen problemer enkelte bruker mye smertestillende for. Jeg tror ingen er imot at det brukes medisiner for den typen lidelser hvor medisiner har en klart anbefalt rolle, det er vel mer grensetilfellene en del av oss er mer usikre i forhold til.

 

Generelt sett så synes jeg det er komplisert å diskutere medisiner mot psykiske lidelser, da jeg synes å ha sett en tendens til at de som mest trenger medisiner ofte er de som mest påvirkes negativt av denne typen diskusjoner. Det siste jeg ønsker å bidra til er at mennesker som trenger medisiner slutter å ta dem.

Jeg ser mindre fokusering på andre medisiner, men det er mulig jeg legger mindre merke til det pga at det ikke angår meg.  Men uansett så synes jeg det fokuseres for mye negativt på medisiner for psykiske lidelser i media.  Og jeg merker også fordommer i hverdagen.  Jeg kan åpent snakke om medisiner som jeg bruker for andre ting når det faller naturlig inn.  Men kommer de inn på psykiske lidelser og medisiner så er jeg forsiktig med hva jeg sier.  

[frosken]

Jeg ser mindre fokusering på andre medisiner, men det er mulig jeg legger mindre merke til det pga at det ikke angår meg.  Men uansett så synes jeg det fokuseres for mye negativt på medisiner for psykiske lidelser i media.  Og jeg merker også fordommer i hverdagen.  Jeg kan åpent snakke om medisiner som jeg bruker for andre ting når det faller naturlig inn.  Men kommer de inn på psykiske lidelser og medisiner så er jeg forsiktig med hva jeg sier.  

Enig i at det fremkommer mye lettvint kritikk av medisiner mot psykiske lidelser, og i tillegg ofte skremmende lite kunnskap.

[rose23]

Uten medisin, hadde jeg neppe levd i dag :-) Jeg skal aldri seponere mer :-)