Jeg vil avlæres mitt formelle

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg har oppdaget over tid at jeg er født formell. 

 

Dvs da jeg var barn var jeg stiv og andre syns jeg var overlegen og adelig ??

 

Når jeg ble gift syns min mann jeg er formell, sånn at det blir komisk, og når jeg bare mener å være vennlig og høflig og hyggelig. ( :-( )

 

Jeg vil gjerne være uformell både med min psykiater og min mann, men det at jeg kaller min psykiater ved tittel og alle navn er nettopp formelt av meg.

 

Jeg har prøvd å skrive og si noe annet, men jeg får det ikke til, men kanskje om jeg får noen forklaringer. Det er av kjærlighet og respekt jeg tiltaler mennesker med alle navn, ikke noe ønske fra min side om avstand.

 

Tvert i mot!

 

2 ganger klemte min psykiater meg før jul og likevel på julekortet stid både tittel og alle min psykiaters navn. Fra min side godt ment og av dyp respekt og kjærlighet, men sånn tror jeg ikke det blir oppfattet :-(

 

Hvorfor klarer jeg ikke bare slutte med titler og etternavn og alt dette formelle, jeg vil jo ikke bli oppfattet sånn. Min mann sier jeg er så formell til tider at han bare lurer hvordan det er mulig etter et så langt ekteskap.

 

Hvordan kan man avprogrammere seg en idiotisk formell tone som man nærmest må være født med? Jeg tror det er viktig at jeg forstår og lærer dette, spesielt siden andre misforstår meg og tror jeg ønsker avstand.

 

Jeg ønsker et nært forhold til min psykiater, det er slett ikke noe ønske om avstand, kun kjærlighet og respekt. Tror veldig vanskelig for andre å forstå, jeg er virkelig lei meg for at jeg ikke selv forstår hvordan andre er så annerledes programmert og ikke oppfatter meg slik min intensjon er, høfflig og vennlig, og slett ikke med noe ønske om å etablere distanse avstand.

 

Bare Gud vet hvor glad jeg ble, hvor mye det betydde at min psykiater trakk meg inntil seg enda en gang. Ja selv om jeg ikke fort nok klarte tenke tanker om å gjengjelde, dvs legge armen rundt min psykiater, men hele julen er jeg rørt inni meg at gjorde dette mot meg, jeg likte det og syns det var hyggelig, og titler og etternavn gjenspeiler fra min side kun kjærlighet på min måte.

 

 

[frosken]

Når det gjelder relasjonen til din psykiater, så synes jeg ikke det er opplagt at det er bedre å titulere henne på noen annen måte enn det du gjør. Unge psykiatere bruker en ofte bare fornavn på, men de som er godt over 60 tror jeg er vant til å bli tiltalt med etternavn. Jeg mener du viser henne respekt, og jeg er helt overbevist om at hun skjønner at din høflighet ikke på noen måte innebærer et ønske om avstand.

[Madelenemie]

Hei!

 

Takk for svar.

 

Kan jeg spørre min psykiater konkret om dette?

 

Redegjøre for hva som er min intensjon osv..?

 

Jeg ville jo ikke gitt gaver fra dypet av mitt hjertet, dvs gaver som er meg, til noen jeg ønsker avstand til, jeg ville ikke snekret fuglekasser eller skrevet uglebrev eller andre fuglehistorier om ugler og hakkespetter og hvor fint det er å finne sin uglemor. 

 

Jeg vet ikke om min psykiater forstår at hun er min etterlengtede uglemor, men jeg skriver at "om du kjære dr ....  ... ... ikke visste at du er en ugle, så håper jeg du vet det nå", før det redegjorde jeg for meg selv som en ugle, i en hakkespettfamilie, og hvor vanskelig det er, selv om hakkespetter også har fine sider. Det er jo ikke lett som jeg skrev i julebrevet til min psykiater, for en ugke å vokse opp balnt hakkespetter som hakker og bråker. Og sånn kom jeg inn på at det var fint å bli kjent med en annen ugle, lære at jeg er jo helt ok og fin, jeg er bare en ugle, og det kunne bare andre ugler lære meg hvordan er...osv...

 

Det er julebrevet og jeg avslutter altså med ordene der jeg opplyser min psykiater om at hun er jo uglen.

 

Jeg syns ikke dette er å skape avstand, det er i vertfall fra min side et brev fra mitt hjerte, om å elske og om å være takknemlig.

[Bella Dotte]

Jeg tror alle som kjenner deg, er klar over at din formelle væremåte bare er en væremåte, og at du er oppriktig glad i oss på ordentlig. Det kjennes ihvertfall sånn ut for meg

[frosken]

Hei!

 

Takk for svar.

 

Kan jeg spørre min psykiater konkret om dette?

 

Redegjøre for hva som er min intensjon osv..?

 

Jeg ville jo ikke gitt gaver fra dypet av mitt hjertet, dvs gaver som er meg, til noen jeg ønsker avstand til, jeg ville ikke snekret fuglekasser eller skrevet uglebrev eller andre fuglehistorier om ugler og hakkespetter og hvor fint det er å finne sin uglemor. 

 

Jeg vet ikke om min psykiater forstår at hun er min etterlengtede uglemor, men jeg skriver at "om du kjære dr ....  ... ... ikke visste at du er en ugle, så håper jeg du vet det nå", før det redegjorde jeg for meg selv som en ugle, i en hakkespettfamilie, og hvor vanskelig det er, selv om hakkespetter også har fine sider. Det er jo ikke lett som jeg skrev i julebrevet til min psykiater, for en ugke å vokse opp balnt hakkespetter som hakker og bråker. Og sånn kom jeg inn på at det var fint å bli kjent med en annen ugle, lære at jeg er jo helt ok og fin, jeg er bare en ugle, og det kunne bare andre ugler lære meg hvordan er...osv...

 

Det er julebrevet og jeg avslutter altså med ordene der jeg opplyser min psykiater om at hun er jo uglen.

 

Jeg syns ikke dette er å skape avstand, det er i vertfall fra min side et brev fra mitt hjerte, om å elske og om å være takknemlig.

Ja, dette er et fint tema å snakke med din psykiater om.

 

Jeg tror hun forstår det du prøver å formidle, for det første fordi du etter min oppfatning alltid er tydelig i din formidling og for det andre fordi hun er psykiater, så hun er lært opp til å være god på å forstå hva mennesker forsøker å si.  

[Madelenemie]

Jeg tror alle som kjenner deg, er klar over at din formelle væremåte bare er en væremåte, og at du er oppriktig glad i oss på ordentlig. Det kjennes ihvertfall sånn ut for meg

Hei!

Det er veldig hyggelig formidlet av deg!

Jeg bryr meg mye, men objektivt, om de jeg kjenner.

Dvs gjør de noe prinsipielt galt vil jeg være tydelig med det, et vennskap består for meg av oppriktigheten, ikke jåleri.

Håper min psykiater forstår det slik du gjør, at det er av dyp kjærlighet, og en kjærlighet jeg ikke har kjent til noe menneske unntatt mine barn.

[Angustia1]

Jeg syns også du kan ta dette opp med din psykiater (altså det at du føler for å være så formell). Om det er hensiktsmessig å endre på dette, er en annen sak. Tipper de fleste rundt deg kjenner deg så godt at de skjønner at dette er utslag av omtanke, respekt og kjærlighet.

 

Ikke minst din psykiater som kjenner deg ut og inn! Uglemetaforen fikk til og med meg til å "turn misty" - så jeg tror nok hun tar dette på "strak arm" 

[Madelenemie]

Ja, dette er et fint tema å snakke med din psykiater om.

 

Jeg tror hun forstår det du prøver å formidle, for det første fordi du etter min oppfatning alltid er tydelig i din formidling og for det andre fordi hun er psykiater, så hun er lært opp til å være god på å forstå hva mennesker forsøker å si.  

Hei!

 

Ok da forstår kanskje min psykiater at hun er uglen? Og alt det andre.

 

Jeg skrev jo på slutten at, "om du ikke visste at du er en ugle så vet du det nå", men selve historien om ugler og hakkespetter og være feil fugl på feil sted, der skrev jeg ikke det. Da vet jeg jo ikke hva min psykiater oppfatter.

 

Men jeg ville ikke gitt slike gaver til noen annen enn en jeg elsker, det vet jeg, men det er det jo ikke sikkert min psykiater vet.

[Madelenemie]

Jeg syns også du kan ta dette opp med din psykiater (altså det at du føler for å være så formell). Om det er hensiktsmessig å endre på dette, er en annen sak. Tipper de fleste rundt deg kjenner deg så godt at de skjønner at dette er utslag av omtanke, respekt og kjærlighet.

 

Ikke minst din psykiater som kjenner deg ut og inn! Uglemetaforen fikk til og med meg til å "turn misty" - så jeg tror nok hun tar dette på "strak arm" 

Hei!

 

Ok

 

Å ta på strak arme, er vel å forstå?

 

I så fall er jeg glad vi ikke har satt opp noen ny time, ja sånn at vi "glemmer" det, /får det hele på avstand. Jeg vil jo ikke gjøre min psykiater forlegen/flau/urolig.

 

Etter en tid, tenker man tanker som gjør at gamle tanker blir glemt, da kan vi ha ny time. 

[Angustia1]

Hei!

 

Ok da forstår kanskje min psykiater at hun er uglen? Og alt det andre.

 

Jeg skrev jo på slutten at, "om du ikke visste at du er en ugle så vet du det nå", men selve historien om ugler og hakkespetter og være feil fugl på feil sted, der skrev jeg ikke det. Da vet jeg jo ikke hva min psykiater oppfatter.

 

Men jeg ville ikke gitt slike gaver til noen annen enn en jeg elsker, det vet jeg, men det er det jo ikke sikkert min psykiater vet.

 

Psykiateren din virker som et meget klokt menneske, og jeg er 100% sikker på at ho forsto metaforen og gavene du har gitt henne fra hjertet 

[Angustia1]

Hei!

 

Ok

 

Å ta på strak arme, er vel å forstå?

 

I så fall er jeg glad vi ikke har satt opp noen ny time, ja sånn at vi "glemmer" det, /får det hele på avstand. Jeg vil jo ikke gjøre min psykiater forlegen/flau/urolig.

 

Etter en tid, tenker man tanker som gjør at gamle tanker blir glemt, da kan vi ha ny time. 

 

"Å ta på strak arm" betyr heilt riktig å forstå noe med en gang, eller forholde seg til noe / handle uten å nøle. Din psykiater glemmer deg neppe, du får nok en ny henvendelse om time  Om jeg husker riktig skal ho snart pensjonere seg, men ho kommer garantert ikke til å avslutte forholdet deres uten forvarsel.