Klarer straks ikke mer

[AnonymBruker]

Hei. 

 

Dette går ikke særlig bra. Jeg klarer ikke mer. Det føles i alle fall ikke slikt. 

 

Grunnet et nesteninnbrudd hjemme har jeg ikke klart/turd å ta seroquelen som foreskrevet. Bare for 1 døgn. Men jeg takler dette svært dårlig. Hele situasjonen. Og jeg er usikker på meg selv. Det eneste som holder meg i live er min mann som er hjemme. Hadde ikke han vært hjemme så er jeg redd det hadde skjedd noe galt. 

 

En stor del av meg ser frem til at han snart skal ut på reise. Da kan jeg forsvinne tenker en del av meg. 

 

Men for nå er uroen umenneskelig og nå er det helg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Minner og stemmer (dissosiative stemmer) bombanderer meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger å få dra vekk. 

 

Jeg klarer ikke alt julestyret lenger. Jeg trenger å få være alene. Aner ikke hvordan jeg skal løse dette. 

 

Jeg er så inderlig sliten. 

 

 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[psychotique]

Uff, det er ikke lett å ha det sånn. Julen er vanskelig for mange, så du er ikke alene. Kan du dra til legevakten? Går du i behandling? Hvis du synes det er vanskelig å møte opp på legevakten kan du alltids ringe til Mental Helses hjelpetelefon: 116 123.

 

Prøv å skriv ned alt du har å leve for. De store og de små tingene. Husk at det blir alltid bedre, du må bare holde ut, selvom det er lettere sagt enn gjort. Stor klem til deg <3

[psychotique]

Glemte å si at Mental Helses hjelpetelefon er døgnåpent.

[frosken]

 

Hei. 

 

Dette går ikke særlig bra. Jeg klarer ikke mer. Det føles i alle fall ikke slikt. 

 

Grunnet et nesteninnbrudd hjemme har jeg ikke klart/turd å ta seroquelen som foreskrevet. Bare for 1 døgn. Men jeg takler dette svært dårlig. Hele situasjonen. Og jeg er usikker på meg selv. Det eneste som holder meg i live er min mann som er hjemme. Hadde ikke han vært hjemme så er jeg redd det hadde skjedd noe galt. 

 

En stor del av meg ser frem til at han snart skal ut på reise. Da kan jeg forsvinne tenker en del av meg. 

 

Men for nå er uroen umenneskelig og nå er det helg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Minner og stemmer (dissosiative stemmer) bombanderer meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trenger å få dra vekk. 

 

Jeg klarer ikke alt julestyret lenger. Jeg trenger å få være alene. Aner ikke hvordan jeg skal løse dette. 

 

Jeg er så inderlig sliten. 

 

 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Hvorfor klarer du ikke å ta seroquel når din mann er hjemme? Du er jo ikke alene i huset.

 

Kan du si fra til din familie at du er fryktelig sliten slik at du kan få en dag for deg selv hjemme?

[InMyPlace]

Når jeg er helt i bunnen pga ting jeg har gjort mot andre, så er alt jeg klarer å si: Jesus.

Jeg ber til Jesus hver gang fortvilelsen holder på å ta overhånd. Da får jeg det lille frøet som gir håp. Stearinlyset som flakker i vinden og aldri slokner.

 

Jeg ba nettopp for deg, AnonymBruker, om at du skal få det bedre, at stemmene skal forsvinne, at du igjen skal se skinnende lys og lengte etter svale fønvinder som stryker langs kinnet.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. 

 

Har aldri prøvd sånn hjelpetlf, kun sånn chat. Jeg har telefonskrekk. 

 

Det er så mye som skjer i min familie, at jeg kan ikke be om en pause fra de. De trenger min hjelp. Men problemet er at jeg ikke holder ut dette mer... Nok en natt uten særlig søvn, fordi jeg ikke tør ta seroquel. Hva om det skjer noe også kan ikke jeg gjøre motstand? 

 

Jeg trenger å få forsvinne. Helt... Jeg er så inderlig sliten. 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[frosken]

 

Tusen takk for svar alle sammen. 

 

Har aldri prøvd sånn hjelpetlf, kun sånn chat. Jeg har telefonskrekk. 

 

Det er så mye som skjer i min familie, at jeg kan ikke be om en pause fra de. De trenger min hjelp. Men problemet er at jeg ikke holder ut dette mer... Nok en natt uten særlig søvn, fordi jeg ikke tør ta seroquel. Hva om det skjer noe også kan ikke jeg gjøre motstand? 

 

Jeg trenger å få forsvinne. Helt... Jeg er så inderlig sliten. 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Du trenger å få sove og bør ta din seroquel.

[AnonymBruker]

Jeg forstår det frosken:( Men tør og klarer ikke. Samtidig merker jeg at vurderingsevnen min blir dårligere når jeg ikke tar seroquel. Men hva med den intense redselen?

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[stjernestøv]

Hvorfor tar du ikke seroquel? Gjør det så får du sove, da ordner det seg sikkert.

[AnonymBruker]

Fordi den gjør meg sløv og jeg er redd det skjer noe vondt da og at jeg ikke kan gjøre motstand

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[stjernestøv]

 

Fordi den gjør meg sløv og jeg er redd det skjer noe vondt da og at jeg ikke kan gjøre motstand

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Du skalk være sløv når du skal sove, hadde nok hjelpt med litt benzo. Da hadde du ikke vært så redd, i noen tilfeller trengs det.

[frosken]

 

Jeg forstår det frosken:( Men tør og klarer ikke. Samtidig merker jeg at vurderingsevnen min blir dårligere når jeg ikke tar seroquel. Men hva med den intense redselen?

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Jeg synes du skal be mannen din om å insistere at du tar seroquelen. Seroquelen vil sannsynligvis også gjøre deg mindre redd.

 

Sannsynligheten for at noen skal komme og angripe deg i søvne er minimal og noe risiko må vi leve med for å overleve. Du er ikke alene i huset og det gjør deg enda tryggere objektivt sett.

[AnonymBruker]

Jeg skal gjøre mitt beste på å ta seroquelen i kveld. Men det er ikke lett:( Jeg er så redd!

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[frosken]

 

Jeg skal gjøre mitt beste på å ta seroquelen i kveld. Men det er ikke lett:( Jeg er så redd!

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Jeg tror det er viktig å minne deg selv på at du risikerer mye mer ved å ikke ta seroquelen enn ved å ta den.

 

Har du klart å få sagt fra til mannen din om hvor dårlig du føler deg og at du trenger fri fra julesammenkomster nå?

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke klart å si... jeg føler jeg skuffer så inderlig med å gjøre det:( Jeg er redd han (og andre) ikke vil forstå. 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[frosken]

 

Nei, det har jeg ikke klart å si... jeg føler jeg skuffer så inderlig med å gjøre det:( Jeg er redd han (og andre) ikke vil forstå. 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

For meg ser det ut som om du tar noen veldig dårlige valg akkurat nå. Det er mye verre for både deg og dine omgivelser at du blir enda dårligere enn at du ber om hjelp til å bli bedre. Jeg synes du skal fortelle at du er dårlig og be om hjelp til å få tatt seroquelen din. Jeg synes du svikter dine nærmeste ved ikke å være litt mer åpen og be om hjelp til det du trenger hjelp til.

[AnonymBruker]

Jeg forstår det du skriver frosken:( 

 

En del av meg kunne ønske det gikk an å fremskynde den planlagte innleggelsen på DPS i midten av januar, for å klare å løse denne "floken". Men jeg klarer ikke det heller. Nå er det ferie for mange. 

 

Huff. Kunne ønske jeg klarte å løse denne floken bedre enn det ser ut til at jeg klarer. Jeg vil så gjerne klare dette, men redselen styrer meg. 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[frosken]

 

Jeg forstår det du skriver frosken:( 

 

En del av meg kunne ønske det gikk an å fremskynde den planlagte innleggelsen på DPS i midten av januar, for å klare å løse denne "floken". Men jeg klarer ikke det heller. Nå er det ferie for mange. 

 

Huff. Kunne ønske jeg klarte å løse denne floken bedre enn det ser ut til at jeg klarer. Jeg vil så gjerne klare dette, men redselen styrer meg. 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Jeg tenker at du må mobilisere viljen din akkurat nå. To dager før nyttårsaften er neppe noe tidspunkt for fremskyving av en planlagt innleggelse, og dessuten er du mye mer tjent med å la deg styre av din fornuft og ikke angsten.

 

Jeg levde i mange år med en svært syk ektefelle. En av de tingene som gjorde vårt samliv godt, var at han alltid var åpen om hvordan han hadde det og at han var mottakelig for hjelp når det var nødvendig. Jeg mener at du vanskeliggjør alt ved å ikke ville dele noe med dine nærmeste.

[AnonymBruker]

Tusen takk for nyttige svar frosken. Redselen min er at han skal forlate meg for at jeg "aldri klarer". For at jeg alltid feiler. For at jeg aldri klarer å holde ut det inni meg og tyr til alvorlig selvskading, som til tider er livstruende. Disse episodene (foruten en) har alltid skjedd når han har vært vekke og jeg har alltid nektet de å ta kontakt med han. I redsel for at han ikke skal orke mer. 

 

Jeg er så fryktelig livredd for å sove. Eller, ikke sove - hadde jeg bare klart det selv. Men det at medisiner skal slå meg ut og at jeg ikke skal være i stand til å gjøre motstand. Jeg er livredd:(

 

 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

[frosken]

 

Tusen takk for nyttige svar frosken. Redselen min er at han skal forlate meg for at jeg "aldri klarer". For at jeg alltid feiler. For at jeg aldri klarer å holde ut det inni meg og tyr til alvorlig selvskading, som til tider er livstruende. Disse episodene (foruten en) har alltid skjedd når han har vært vekke og jeg har alltid nektet de å ta kontakt med han. I redsel for at han ikke skal orke mer. 

 

Jeg er så fryktelig livredd for å sove. Eller, ikke sove - hadde jeg bare klart det selv. Men det at medisiner skal slå meg ut og at jeg ikke skal være i stand til å gjøre motstand. Jeg er livredd:(

 

 

Anonymous poster hash: 4d2d0...b9c

 

Har du tatt seroquel nå i kveld? Hvis ikke, så synes jeg du skal mobilisere alt du har av fornuft å ta den umiddelbart.