Speilbilde vs fotografi.

[PandaAmanda]

Jeg har sett på noen bilder mannen min har tatt i jula. Jeg kjenner ikke meg selv igjen på bildene. Det er ikke det samme som jeg ser i speilet.

Jeg vet at begge deler er meg - hvorfor ser de så ulike ut? På bildene ser jeg syk og skrøpelig ut. Det skremte meg.

Jeg måtte spørre mannen min om det var noe galt med vinkelen eller linsa på kameraet, for det er ikke sånn jeg ser meg selv.

 

Hvis man har et forvrengt bilde av seg selv - burde det ikke da være likt i speilet som på bilder?

Hvordan kan det forklares?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I speilet ser du deg speilvendt. På fotografi er du "rettvendt".

[Gjest]

I speilet ser du deg speilvendt. På fotografi er du "rettvendt".

Kan du utdype...? Jeg har lurt på det samme og skjønner ikke helt svaret ditt..

[PandaAmanda]

I speilet ser du deg speilvendt. På fotografi er du "rettvendt".

 

Det skjønner jeg, men det er rart at hele kroppsstørrelsen skal være så ulik.

[Bella Dotte]

Alle er mer eller mindre asymmetriske - så man vil nødvendigvis se litt forskjellig ut på foto og i speil. Hvis du er mest vant til å se deg i speilet, er det det bildet du opplever som "deg", og på fotografier kan du derfor se litt "fremmed" ut.

[PandaAmanda]

Jepp. Tror ikke jeg fikk til å forklare det jeg mener

 

Jeg har selvfølgelig sett fotografier av meg selv før også. Det har ikke vært sånn da.

[mammanito]

 

Jeg har sett på noen bilder mannen min har tatt i jula. Jeg kjenner ikke meg selv igjen på bildene. Det er ikke det samme som jeg ser i speilet.

Jeg vet at begge deler er meg - hvorfor ser de så ulike ut? På bildene ser jeg syk og skrøpelig ut. Det skremte meg.

Jeg måtte spørre mannen min om det var noe galt med vinkelen eller linsa på kameraet, for det er ikke sånn jeg ser meg selv.

 

Hvis man har et forvrengt bilde av seg selv - burde det ikke da være likt i speilet som på bilder?

Hvordan kan det forklares?

 

Jeg føler at jeg ser bedre ut i speilet enn på bilde... men på bilde kan du retusjere det du ikke liker, få deg et bra retusjeringsprogram og sett i gang. Tryll vekk rynker, mørke ringer under øynene, dobbelhake og valker, få jevnere hud, bli brunere, få blåere øyne... alt er mulig i photoshop og slike program. Tror du virkelig reklamemodellen er så perfekte i virkeligheten? Ikke at alle kan se ut som en fotomodell, men man kan i alle fall se langt bedre. Det samme gjør sminke. Pga blitzen blir porer og andre styggheter lett synlige på fotografi, det er derfor fotografer er nøye med lyssetting og at man pudrer seg for å jevne ut huden så det ikke blir gjenskinn. 

[PandaAmanda]

Jeg føler at jeg ser bedre ut i speilet enn på bilde... men på bilde kan du retusjere det du ikke liker, få deg et bra retusjeringsprogram og sett i gang. Tryll vekk rynker, mørke ringer under øynene, dobbelhake og valker, få jevnere hud, bli brunere, få blåere øyne... alt er mulig i photoshop og slike program. Tror du virkelig reklamemodellen er så perfekte i virkeligheten? Ikke at alle kan se ut som en fotomodell, men man kan i alle fall se langt bedre. Det samme gjør sminke. Pga blitzen blir porer og andre styggheter lett synlige på fotografi, det er derfor fotografer er nøye med lyssetting og at man pudrer seg for å jevne ut huden så det ikke blir gjenskinn. 

 

Jeg skjønner at jeg virkelig ikke har fått til å spørre om det jeg egentlig lurer på. Dette har ingenting med photoshopping eller modeller å gjøre.

 

Jeg sammenligner meg ikke med noen andre enn meg selv. Jeg ser 20 kg større ut i speilet enn på bilder. Det syns jeg er rart.

[XbellaX]

 

Jeg har sett på noen bilder mannen min har tatt i jula. Jeg kjenner ikke meg selv igjen på bildene. Det er ikke det samme som jeg ser i speilet.

Jeg vet at begge deler er meg - hvorfor ser de så ulike ut? På bildene ser jeg syk og skrøpelig ut. Det skremte meg.

Jeg måtte spørre mannen min om det var noe galt med vinkelen eller linsa på kameraet, for det er ikke sånn jeg ser meg selv.

 

Hvis man har et forvrengt bilde av seg selv - burde det ikke da være likt i speilet som på bilder?

Hvordan kan det forklares?

 

 

Du misforståes endel i denne tråden tror jeg. Hva mener din samboer om bildet vs virkeligheten?

[PandaAmanda]

Du misforståes endel i denne tråden tror jeg. Hva mener din samboer om bildet vs virkeligheten?

 

"Det er sånn vi andre ser deg", sier han.

Det er tydeligvis bare jeg som er rar, siden ingen skjønner hva jeg snakker om - hehe.

[XbellaX]

"Det er sånn vi andre ser deg", sier han.

Det er tydeligvis bare jeg som er rar, siden ingen skjønner hva jeg snakker om - hehe.

 

Det er du som er alvorlig syk PandaAmanda. Innerst inne vet du det. 

[frosken]

"Det er sånn vi andre ser deg", sier han.

Det er tydeligvis bare jeg som er rar, siden ingen skjønner hva jeg snakker om - hehe.

Joda, vi skjønner hva du snakker om. Du flørter fortsatt med din spiseforstyrrelse og nekter å gjøre noe for å komme deg ut av dette. Ingenting ved dette som er morsomt.

[PandaAmanda]

Joda, vi skjønner hva du snakker om. Du flørter fortsatt med din spiseforstyrrelse og nekter å gjøre noe for å komme deg ut av dette. Ingenting ved dette som er morsomt.

 

Nei, det er ganske tydelig av de andre svarene her at de aller fleste faktisk ikke forstod hva jeg mente.

 

Hva er det jeg har gjort som gjør at du alltid blir så irritert på meg?

 

Jeg oppdaget noe; at det er store forskjeller på speilbildet mitt og fotografier av meg selv. Jeg ser på fotografiet at jeg er undervektig, det ser jeg ikke i speilet. Det skremmer meg og forundrer meg og jeg lurer på om det er meg det er noe rart med eller om det er noen logikk i dette.

Jeg har hørt om at en som er spiseforstyrret ikke ser et riktig bilde i speilet, men hvorfor skulle det være annerledes på et fotografi? Hjernen min vet jo at begge deler er meg - burde den ikke forvrenge fotografiet på samme måte som speilbildet?

I mangel på noe annet sted å stille disse spørsmålene akkurat nå stiller jeg dem her. Og du ser det som "flørting med spiseforstyrrelsen". Hvorfor kan du ikke se det som et skritt mot en erkjennelse?

 

Jeg forstår at mitt forhold til mat og kropp er forstyrret! Jeg forstår fornuftmessig at det ikke vil hjelpe meg noen ting å gå ned i vekt. Jeg skjønner at jeg vil ha akkurat de samme vanskelighetene i livet mitt uansett om jeg går opp eller ned i vekt. Jeg har bare ikke funnet det verktøyet som kan erstatte matkontrollen min. Jeg klarer ikke å slippe den kontrollen fordi jeg mangler de rammene rundt meg som kan samle meg opp når jeg flyter utover.

 

Jeg går til veiledning og snakker om dette. Jeg prøver faktisk å få til en endring! Men hver gang jeg skriver noe om dette får jeg følelsen av at du mener jeg egentlig burde holde kjeft så lenge ikke jeg kan skrive "Nå spiser jeg riktig hver eneste dag og legger på meg!"

 

Hvorfor syns du ikke det er greit at jeg skriver om de tankene og spørsmålene jeg har om mine opplevelser av meg selv? Hva mener du at jeg heller skal gjøre?

[AnonymBruker]

 

Jeg har sett på noen bilder mannen min har tatt i jula. Jeg kjenner ikke meg selv igjen på bildene. Det er ikke det samme som jeg ser i speilet.

Jeg vet at begge deler er meg - hvorfor ser de så ulike ut? På bildene ser jeg syk og skrøpelig ut. Det skremte meg.

Jeg måtte spørre mannen min om det var noe galt med vinkelen eller linsa på kameraet, for det er ikke sånn jeg ser meg selv.

 

Hvis man har et forvrengt bilde av seg selv - burde det ikke da være likt i speilet som på bilder?

Hvordan kan det forklares?

 

 

 

Ta et bilde av deg selv inn i Paint og speilvend det. Sammenlign resultatet med det du ser i speilet. Er der forskjell?

 

Speil kan lyve på en måte til - hvis den speilende flaten ikke er helt plan. I så fall vil du se enten smalere eller bredere ut enn i virkeligheten. Det er bare å speile deg i aluminiumsfolie så ser du tydeligere hvorfor.

 

Kameraet kan også lyve. Spesielt hvis du kommer for nær kameraet og fokuset står på lite tall. (Det kalles fiskeøyeeffekt.) Den delen av deg som er nærmest kameraet ditt, blir ekstra forstørret, det andre blir forminsket. (Du kan jo la puppene dine komme nærmest og la mannen din se bildet! :-) )

Anonymous poster hash: cd9fb...8fe

[Gjest]

Jeg tror jeg forstod hva du mente

Jeg så inn i speilet og tok bilde av meg. Resultat: ganske stor forskjell. Trivdes bedre med det jeg så i speilet enn på kameraet (men jeg trives uansett ikke så godt med det jeg ser, men det er en annen sak).

[frosken]

 

Nei, det er ganske tydelig av de andre svarene her at de aller fleste faktisk ikke forstod hva jeg mente.

 

Hva er det jeg har gjort som gjør at du alltid blir så irritert på meg?

 

Jeg oppdaget noe; at det er store forskjeller på speilbildet mitt og fotografier av meg selv. Jeg ser på fotografiet at jeg er undervektig, det ser jeg ikke i speilet. Det skremmer meg og forundrer meg og jeg lurer på om det er meg det er noe rart med eller om det er noen logikk i dette.

Jeg har hørt om at en som er spiseforstyrret ikke ser et riktig bilde i speilet, men hvorfor skulle det være annerledes på et fotografi? Hjernen min vet jo at begge deler er meg - burde den ikke forvrenge fotografiet på samme måte som speilbildet?

I mangel på noe annet sted å stille disse spørsmålene akkurat nå stiller jeg dem her. Og du ser det som "flørting med spiseforstyrrelsen". Hvorfor kan du ikke se det som et skritt mot en erkjennelse?

 

Jeg forstår at mitt forhold til mat og kropp er forstyrret! Jeg forstår fornuftmessig at det ikke vil hjelpe meg noen ting å gå ned i vekt. Jeg skjønner at jeg vil ha akkurat de samme vanskelighetene i livet mitt uansett om jeg går opp eller ned i vekt. Jeg har bare ikke funnet det verktøyet som kan erstatte matkontrollen min. Jeg klarer ikke å slippe den kontrollen fordi jeg mangler de rammene rundt meg som kan samle meg opp når jeg flyter utover.

 

Jeg går til veiledning og snakker om dette. Jeg prøver faktisk å få til en endring! Men hver gang jeg skriver noe om dette får jeg følelsen av at du mener jeg egentlig burde holde kjeft så lenge ikke jeg kan skrive "Nå spiser jeg riktig hver eneste dag og legger på meg!"

 

Hvorfor syns du ikke det er greit at jeg skriver om de tankene og spørsmålene jeg har om mine opplevelser av meg selv? Hva mener du at jeg heller skal gjøre?

 

Jeg husker tidligere diskusjoner med deg rundt dette temaet, f.eks. denne: http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/394425-ambivalens-om-mat/

 

Jeg synes du insisterer på å få ha din spiseforstyrrelse i fred og at du lurer deg selv til å tro at du er i en konstruktiv prosess. Jeg er ikke sint på deg, men synes du velger dårlige strategier og at du dermed delvis også bruker dol dårlig når det gjelder dette temaet.

[PandaAmanda]

Jeg husker tidligere diskusjoner med deg rundt dette temaet, f.eks. denne: http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/394425-ambivalens-om-mat/

 

Jeg synes du insisterer på å få ha din spiseforstyrrelse i fred og at du lurer deg selv til å tro at du er i en konstruktiv prosess. Jeg er ikke sint på deg, men synes du velger dårlige strategier og at du dermed delvis også bruker dol dårlig når det gjelder dette temaet.

 

Men den tråden er over 3 måneder gammel.

Siden da har jeg bl.a. opprettet en kontakt med fastlegen og går til månedlig oppfølging der.

 

Jeg skrev om det i denne tråden, hvor du igjen påstår at jeg ikke ønsker hjelp, når det jeg føler jeg gjør er nettopp det motsatte - jeg prøver å finne ut hvordan det er riktig for meg å benytte hjelpen jeg tilbys:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/396078-sf-hvordan-benytte-hjelpen-fra-fastlegen/

 

Hvorfor mener du at prosessen min ikke er konstruktiv? Og hva mener du jeg bør gjøre i stedet for det jeg gjør?

Jeg føler selv at prosessen jeg er i absolutt er konstruktiv, men jeg jobber først og fremst med min overgrepshistorie og dermed indirekte med spiseproblematikken. Hvorfor er ikke det konstruktivt? Det er en helt tydelig sammenheng der.

[frosken]

 

Men den tråden er over 3 måneder gammel.

Siden da har jeg bl.a. opprettet en kontakt med fastlegen og går til månedlig oppfølging der.

 

Jeg skrev om det i denne tråden, hvor du igjen påstår at jeg ikke ønsker hjelp, når det jeg føler jeg gjør er nettopp det motsatte - jeg prøver å finne ut hvordan det er riktig for meg å benytte hjelpen jeg tilbys:

 

http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/396078-sf-hvordan-benytte-hjelpen-fra-fastlegen/

 

Hvorfor mener du at prosessen min ikke er konstruktiv? Og hva mener du jeg bør gjøre i stedet for det jeg gjør?

Jeg føler selv at prosessen jeg er i absolutt er konstruktiv, men jeg jobber først og fremst med min overgrepshistorie og dermed indirekte med spiseproblematikken. Hvorfor er ikke det konstruktivt? Det er en helt tydelig sammenheng der.

 

Du har ikke fortalt noe som tyder på at du er mindre spiseforstyrret enn du var for tre måneder siden. I tråden om fastlegen så fortalte du at du avviste fastlegens forslag om å henvise deg til spesialisthelsetjenesten, noe som også er NHDs forslag i tråden jeg henviste til. Jeg mener at alt du forteller oss om din spiseforstyrrelse er at du vil ha den i fred, du vil ikke gi slipp på noe av kontrollen og du nekter å innse at du preges av ditt sulteprosjekt.

 

Det er liten grunn til å tro at det kommer mye ut av terapien/samtalene du går til så lenge du tviholder på din spiseforstyrrelse.

[PandaAmanda]

Hvis jeg ikke ønsket hjelp og ville ha min spiseforstyrrelse i fred så hadde jeg ikke skrevet om den her.

[Høstløv]

..................

 

Jeg oppdaget noe; at det er store forskjeller på speilbildet mitt og fotografier av meg selv. Jeg ser på fotografiet at jeg er undervektig, det ser jeg ikke i speilet. Det skremmer meg og forundrer meg og jeg lurer på om det er meg det er noe rart med eller om det er noen logikk i dette.

Jeg har hørt om at en som er spiseforstyrret ikke ser et riktig bilde i speilet, men hvorfor skulle det være annerledes på et fotografi? Hjernen min vet jo at begge deler er meg - burde den ikke forvrenge fotografiet på samme måte som speilbildet?

I mangel på noe annet sted å stille disse spørsmålene akkurat nå stiller jeg dem her. Og du ser det som "flørting med spiseforstyrrelsen". Hvorfor kan du ikke se det som et skritt mot en erkjennelse?

...........

 

 

Er ikke dette en del av sykdomsbildet ved spiseforstyrrelsen anoreksi?

 

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/anoreksi-symptomer-9286.html