Lite håp

[AnonymBruker]

Det er tungt å være til. Krevende å komme seg gjennom hver eneste dag. Ingen utsikter til vesentlig endring, spiseproblemene og nedstemtheten tar ingen ende. Ikke noe dramatisk, bare uendelig slitsomt. Alltid på etterskudd, både med jobb og kropp.

Nyttårsaften med Nutrilett og hjemmekontor. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

[stjernestøv]

Hørtes nitrist ut ja

[sur kjerring]

Det er tungt å være til. Krevende å komme seg gjennom hver eneste dag. Ingen utsikter til vesentlig endring, spiseproblemene og nedstemtheten tar ingen ende. 

 

Kanskje på tide å prøve andre medisiner?

[Gjest]

Sender deg litt styrke, prøv å holde ut og se fremover... Jeg hadde ofte slike tanker som deg jeg og..

*klem*

[AnonymBruker]

hww, on 31 Dec 2013 - 21:05, said:

Sender deg litt styrke, prøv å holde ut og se fremover... Jeg hadde ofte slike tanker som deg jeg og..

*klem*

Har hatt det sånn i 30 år. Blir neppe noen endring. Gjelder bare å holde ut til livet tar slutt. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

[Gjest]

Har hatt det sånn i 30 år. Blir neppe noen endring. Gjelder bare å holde ut til livet tar slutt. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

Har du prøvd ut all behandling over lang nok tid?

[AnonymBruker]

eller, on 01 Jan 2014 - 22:16, said:

Har du prøvd ut all behandling over lang nok tid?

Ja Anonymous poster hash: 484dc...bc7

[Gjest]

Ja Anonymous poster hash: 484dc...bc7

Lithium, ECT behandling, forskjellige kombinasjoner, har du prøvd absolutt alt?

[AnonymBruker]

Det er tungt å være til. Krevende å komme seg gjennom hver eneste dag. Ingen utsikter til vesentlig endring, spiseproblemene og nedstemtheten tar ingen ende. Ikke noe dramatisk, bare uendelig slitsomt. Alltid på etterskudd, både med jobb og kropp.Nyttårsaften med Nutrilett og hjemmekontor. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

Kjenner meg igjen. Orker ikke tanken på jobb i morgen. Spist altfor mye i jula og ikke jobbet noe. Føler meg helt elendig og orker ikke møte folk i morgen med godt nyttår- smil.

Anonymous poster hash: 7fad4...eb7

[AnonymBruker]

eller, on 01 Jan 2014 - 22:31, said:

Lithium, ECT behandling, forskjellige kombinasjoner, har du prøvd absolutt alt?

De fagfolka jeg har forholdt meg til, har ment at verken ECT eller litium er relevant behandling for meg. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

[Gondor]

Har hatt det sånn i 30 år. Blir neppe noen endring. Gjelder bare å holde ut til livet tar slutt. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

 

Jeg gikk også rundt i 30 år og gledet meg til det hele var over. Med lykkelige avbrudd hvor optimismen og kjærligheten regjerte i mitt liv. Etter mye prøving og feiling har jeg nå landet på et medikamentregime som fungerer. Jeg faller gjennom innimellom og ønsker ikke-eksistens, men det går over. Jeg kan også få noen oppturer som det virkelig svinger av, men det går over det også.

 

Hvis du har en psykiater du er misfornøyd med, så bytt. Be fastlegen din om hjelp hvis du ikke har krefter til å gjøre det selv. Hva med psykolog? Har du det? Med litt flaks og hjelp av fastlegen kan du finne en som kan hjelpe deg. Ring hjelpetelefoner når du har det som verst. Ring akutteamet i din bydel/kommune for å komme gjennom en kneik. Strekk ut hånden din og be om hjelp! Det er intet nederlag. Snarere tvert imot. Ved å ta i mot hjelp, viser du at du vil ta ansvar for deg selv. Det er det beste for alle.

 

Vi er alle så opptatt av oss selv at vi knapt ser naboens smerte. Lidende mennesker rundt om i verden ser vi, men ikke de som står oss nærmest. Noen ganger kan det hjelpe å være den som hjelper! Du sitter helt sikkert inne med veldig mye kunnskap om menneskers psyke som kan komme andre til gode.

 

Prøv å tenke snille og gode tanker om deg selv. Du er den eneste som virkelig kan ta godt vare på deg selv. Ta deg selv og dine følelser på alvor, samtidig som du smiler litt i skjegget. Hvor alvorlig skal man egentlig ta dette livet?

 

Jeg vet det er enkelt  å si for en som nå er oppesen, men jeg mener det jeg skriver. Håper bare jeg kan tyne ett gram takknemlighet ut av meg når jeg har det som verst. Det er en utfordring. Det vet jeg.

 

Tvi, tvi!

[Gjest]

De fagfolka jeg har forholdt meg til, har ment at verken ECT eller litium er relevant behandling for meg. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

Fagfolkene, er det fastlegen eller psykiater? Har de oppgitt noen grunn for at det ikke er relevant for deg? Jeg er heller ikke en typisk pasient som ville bli satt på lithium, men med NHD sin anbefaling sa jeg til psykiateren at jeg ønsket å prøve det. Og det har vært det eneste som har fungert skikkelig på meg.

[AnonymBruker]

eller, on 02 Jan 2014 - 16:56, said:

Fagfolkene, er det fastlegen eller psykiater? Har de oppgitt noen grunn for at det ikke er relevant for deg? Jeg er heller ikke en typisk pasient som ville bli satt på lithium, men med NHD sin anbefaling sa jeg til psykiateren at jeg ønsket å prøve det. Og det har vært det eneste som har fungert skikkelig på meg.

Spesialisthelsetjenesten. Liten grunn til å tro at litium vil hjelpe for spiseforstyrrelser. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

[Gjest]

Spesialisthelsetjenesten. Liten grunn til å tro at litium vil hjelpe for spiseforstyrrelser. Anonymous poster hash: 484dc...bc7

Hva består egentlig spesialisthelsetjenesten av? Er det psykologer, psykiatere eller psykiatisk sykepleiere?  Hvilke spiseforstyrrelse er det? Tror du nedstemtheten kommer på grunn av spiseforstyrrelsen, er det motsatt eller uavhengig av den?

 

"Har hatt det sånn i 30 år. Blir neppe noen endring. Gjelder bare å holde ut til livet tar slutt."

 

 Når jeg leste det som du skrev her, tenkte jeg at slik skal ingen ha det.  Livet skal være mer enn å bare holde ut til livet tar slutt.  Du skal ikke bare gi opp.  Tenk litt igjennom hva du selv kan gjøre for å få det bedre, og om du kan få bedre behandling.  Når du har det slik du beskriver så har du ingenting å tape på nye forsøk. Kanskje vil en annen behandler se nye muligheter for deg. Jeg sitter med et inntrykk av at de mer eller mindre har gitt opp der du er nå, men det skal ikke du gjøre.