Traumebehandling

[Gjest denvakreblomsten]

Prøver meg på et nytt spørsmål om traumeterapi som jeg føler forvirrer meg veldig

Og som gjør at jeg lurer på om det er noe gslt med meg.

Jeg har opplevd endel at jeg har blitt forsøkt presset ned i en " bås", altså en ferdiglaget bås på hvordan et traumeoffer skal være. Og ifølge den båsen skal jeg gjenoppleve alle følelser, " abreaction", for å " bli frisk". De som mener dette har ogdå konkludert med at jeg ikke har hatt noen effekt fordi jeg ikke har klart å leve opp til deres forventninger på dette. Så jeg lurer på hva jeg " gjør feil".

Jeg har følt meg forvirret over at det blir forventet at alt jeg har opplevd handler om følelser. Jeg har jo følelser også, men det jeg har opplevd som traumer har gått på at jeg har følt meg truet på livet , handlet om frykt og at jeg opplever noe jeg kroppen ikke tåler. Så det handler om å føle seg truet. Dette blir kanskje litt rotete skrevet, men det er så vsnskelig å skrive dette, så jeg bare rabler ned dette.

Det jeg lurer på blir vel om hvorfor jeg ikke er som ekspertene har forventet, altså at jeg skal gjenoppleve følelser, skrike, hyle grine, banne, for deretter å " ha effekt".

De har sagt til meg :" jamen du må få ut noe også".

Som sagt opplevde jeg traumene som farlig og utålelige og føler meg ikke som en udetonert "følelsesbombe" slik de forventer st jeg skal være. De prøver på alle måter å lete etter " bevis" for at jeg skal passe inn i deres mal om den hysteriske personlighetsforstyrrede gjennomsnittspasienten. ( og det rare er at når de driver klappjakt etter alle mulige tegn hos meg, så roser de pasienter som faktisk er urimlige og hysteriske og slikker dem opp etter ryggen)

Og når jeg påpeker dette og viser uenighet med dem, ja så braker det løs og de går til direkte personangrep mot meg! Bare fordi jeg viser uenighet.

Er det noe galt med meg siden jeg ikke føler så sterkt at jeg må få ut noe? Jeg har følt meg hjulpet av teknikker som å ha et trygt sted osv.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal få ut. Jeg vil bare være trygg og at det ikke er farlig å være til. Jeg føler meg mye tryggere enn før. Og de sier jeg ikke har noen nytte fordi jeg ikke er så flink til å gjenoppleve. Føler det er noe galt med meg...uff, langt....men takk for svar

[Gjest]

Er egentlig en slik behandling sunn?

[XbellaX]

Prøver meg på et nytt spørsmål om traumeterapi som jeg føler forvirrer meg veldig

Og som gjør at jeg lurer på om det er noe gslt med meg.

Jeg har opplevd endel at jeg har blitt forsøkt presset ned i en " bås", altså en ferdiglaget bås på hvordan et traumeoffer skal være. Og ifølge den båsen skal jeg gjenoppleve alle følelser, " abreaction", for å " bli frisk". De som mener dette har ogdå konkludert med at jeg ikke har hatt noen effekt fordi jeg ikke har klart å leve opp til deres forventninger på dette. Så jeg lurer på hva jeg " gjør feil".

Jeg har følt meg forvirret over at det blir forventet at alt jeg har opplevd handler om følelser. Jeg har jo følelser også, men det jeg har opplevd som traumer har gått på at jeg har følt meg truet på livet , handlet om frykt og at jeg opplever noe jeg kroppen ikke tåler. Så det handler om å føle seg truet. Dette blir kanskje litt rotete skrevet, men det er så vsnskelig å skrive dette, så jeg bare rabler ned dette.

Det jeg lurer på blir vel om hvorfor jeg ikke er som ekspertene har forventet, altså at jeg skal gjenoppleve følelser, skrike, hyle grine, banne, for deretter å " ha effekt".

De har sagt til meg :" jamen du må få ut noe også".

Som sagt opplevde jeg traumene som farlig og utålelige og føler meg ikke som en udetonert "følelsesbombe" slik de forventer st jeg skal være. De prøver på alle måter å lete etter " bevis" for at jeg skal passe inn i deres mal om den hysteriske personlighetsforstyrrede gjennomsnittspasienten. ( og det rare er at når de driver klappjakt etter alle mulige tegn hos meg, så roser de pasienter som faktisk er urimlige og hysteriske og slikker dem opp etter ryggen)

Og når jeg påpeker dette og viser uenighet med dem, ja så braker det løs og de går til direkte personangrep mot meg! Bare fordi jeg viser uenighet.

Er det noe galt med meg siden jeg ikke føler så sterkt at jeg må få ut noe? Jeg har følt meg hjulpet av teknikker som å ha et trygt sted osv.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal få ut. Jeg vil bare være trygg og at det ikke er farlig å være til. Jeg føler meg mye tryggere enn før. Og de sier jeg ikke har noen nytte fordi jeg ikke er så flink til å gjenoppleve. Føler det er noe galt med meg...uff, langt....men takk for svar

 

Det er ikke noe galt med deg. Mennesker som trenger hjelp med sine traumer er ingen ensartet gruppe, mange har nytte av terapiformer noe lik det du beskriver, andre ikke.

Det farlige og bekymringsfulle er mennesker i hjelperoller som tror de sitter med en slags fasit, og opptrer som om de var "de reddende englene". 

[Joanas]

Dette høres veldig kjent ut.

Jeg følte meg også presset inn i en standardbås bestemt av behandlere. Behandlere som var mer opptatt av å forme meg til å passe sin standard behandling, enn å forme behandlinga til å passe meg.

 

På dette forumet fikk jeg lenke til denne artikkelen, som forklarte meg mye

http://www.psykiatribloggen.no/?p=315

 

Og så har jeg fått ny behandler

[Nycora]

Prøver meg på et nytt spørsmål om traumeterapi som jeg føler forvirrer meg veldig

Og som gjør at jeg lurer på om det er noe gslt med meg.

Jeg har opplevd endel at jeg har blitt forsøkt presset ned i en " bås", altså en ferdiglaget bås på hvordan et traumeoffer skal være. Og ifølge den båsen skal jeg gjenoppleve alle følelser, " abreaction", for å " bli frisk". De som mener dette har ogdå konkludert med at jeg ikke har hatt noen effekt fordi jeg ikke har klart å leve opp til deres forventninger på dette. Så jeg lurer på hva jeg " gjør feil".

Jeg har følt meg forvirret over at det blir forventet at alt jeg har opplevd handler om følelser. Jeg har jo følelser også, men det jeg har opplevd som traumer har gått på at jeg har følt meg truet på livet , handlet om frykt og at jeg opplever noe jeg kroppen ikke tåler. Så det handler om å føle seg truet. Dette blir kanskje litt rotete skrevet, men det er så vsnskelig å skrive dette, så jeg bare rabler ned dette.

Det jeg lurer på blir vel om hvorfor jeg ikke er som ekspertene har forventet, altså at jeg skal gjenoppleve følelser, skrike, hyle grine, banne, for deretter å " ha effekt".

De har sagt til meg :" jamen du må få ut noe også".

Som sagt opplevde jeg traumene som farlig og utålelige og føler meg ikke som en udetonert "følelsesbombe" slik de forventer st jeg skal være. De prøver på alle måter å lete etter " bevis" for at jeg skal passe inn i deres mal om den hysteriske personlighetsforstyrrede gjennomsnittspasienten. ( og det rare er at når de driver klappjakt etter alle mulige tegn hos meg, så roser de pasienter som faktisk er urimlige og hysteriske og slikker dem opp etter ryggen)

Og når jeg påpeker dette og viser uenighet med dem, ja så braker det løs og de går til direkte personangrep mot meg! Bare fordi jeg viser uenighet.

Er det noe galt med meg siden jeg ikke føler så sterkt at jeg må få ut noe? Jeg har følt meg hjulpet av teknikker som å ha et trygt sted osv.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal få ut. Jeg vil bare være trygg og at det ikke er farlig å være til. Jeg føler meg mye tryggere enn før. Og de sier jeg ikke har noen nytte fordi jeg ikke er så flink til å gjenoppleve. Føler det er noe galt med meg...uff, langt....men takk for svar

Dette kunne vært skrevet av meg... Mitt råd er å komme deg så langt bort fra denne terapien som mulig.

Ikke alle er følelsesmennesker, blir kvalm bare jeg leser det du opplever. Mitt råd til deg er å prøve metakognitiv terapi.

[XbellaX]

Dette kunne vært skrevet av meg... Mitt råd er å komme deg så langt bort fra denne terapien som mulig.

Ikke alle er følelsesmennesker, blir kvalm bare jeg leser det du opplever. Mitt råd til deg er å prøve metakognitiv terapi.

 

Det er ikke terapien i seg selv, det er menneskene som bedriver den som er det farlige.

[Gjest denvakreblomsten]

Tusen takk for svarene så langt! dette er et flott sted å lufte spørsmål

[Nycora]

Det er ikke terapien i seg selv, det er menneskene som bedriver den som er det farlige.

Det må jo være det. Tror ikke de har forstått at mennesker er ulike. Det burde være forbudt at slike skal behandle mennesker med traumer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når jeg vurderer hvilken traumebehandling en pasient skal få, følger jeg de prinsippene som det skrives om i den linken Joanas viser til. 

Innlegget er skrevet av senior psykologspesialist Harald Holthe ved vår avdeling. Han har alltid et meget godt vitenskapelig og klinisk fundament for det han gjør og det han anbefaler.

 

Jeg har aldri og kommer aldri til å henvise noen til "traumesenter" slik som f. eks Betania Malvik. Til det har jeg sett alt for mange som blir retraumatiserte og varig skadet av den "behandlingen" som drives der. De som arbeider på slike steder er blindet av sine dogmatiske/ideologiske teorier. De har ingen evne til selvkritikk eller evne til å justere sin kurs etter innspill og kritikk fra andre.

[christensen1365381166]

Når jeg vurderer hvilken traumebehandling en pasient skal få, følger jeg de prinsippene som det skrives om i den linken Joanas viser til. 

Innlegget er skrevet av senior psykologspesialist Harald Holthe ved vår avdeling. Han har alltid et meget godt vitenskapelig og klinisk fundament for det han gjør og det han anbefaler.

 

Jeg har aldri og kommer aldri til å henvise noen til "traumesenter" slik som f. eks Betania Malvik.

 

Får slike steder offentlig støtte?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Får slike steder offentlig støtte?

Ja, dessverre.

[Nycora]

Ja, dessverre.

Jeg synes dette er ille. Mange får jo sine liv ødelagt. Det er veldig vanskelig å komme seg ovenpå igjen etter en retraumatisering. Snakker av erfaring.

Hvis jeg kunne gjort noe for å unngå at flere må gjennomgå dette. Jeg har klaget til pasientombudet, han var klar over saken, men det må jo gjøres noe når folk rett og slett blir feilbehandlet? Hva mere kan jeg gjøre? Skrive brev til noen?

[AnonymBruker]

Når jeg vurderer hvilken traumebehandling en pasient skal få, følger jeg de prinsippene som det skrives om i den linken Joanas viser til. 

Innlegget er skrevet av senior psykologspesialist Harald Holthe ved vår avdeling. Han har alltid et meget godt vitenskapelig og klinisk fundament for det han gjør og det han anbefaler.

 

Jeg har aldri og kommer aldri til å henvise noen til "traumesenter" slik som f. eks Betania Malvik. Til det har jeg sett alt for mange som blir retraumatiserte og varig skadet av den "behandlingen" som drives der. De som arbeider på slike steder er blindet av sine dogmatiske/ideologiske teorier. De har ingen evne til selvkritikk eller evne til å justere sin kurs etter innspill og kritikk fra andre.

Henviser du pasienter til Modum Bad?

Anonymous poster hash: 07c49...331

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg tror de gjør samme feil i de ulike tilhørigheter til oppfatninger.

 

Jeg vet ikke noen god løsning selv, jeg har jo fått en psykiatrisk syk venn selv, og jeg tenker ofte på hva som vil være god behandling.

 

Nå har jeg tenkt og foreslått bemannet bolig, og det er min venn enig i, jeg er glad, noen mennesker er for syke for å klare seg selv.

 

Saken er å få dette vedtatt, det er en logisk beslutning å ta, det er faktisk også samfunnsøkonomisk fornuftig, men nå er jo ikke det mitt anliggende, jeg er mer å regne som pårørende, da min venn er flyttet inn i mitt hjerte.

 

Sånn er det å bli koblet opp til verden, ok, det gjør en lykkelig, men gir en noen problemer man før ikke hadde.

[AnonymBruker]

Jeg ble behandlet på et stort DPS i tre og et halvt år.

Diagnosen kompleks PTSD og PF ble satt av to psyk sykepleiere.

Etter tre år og over 200 behandlingstimer hadde jeg fortsatt ikke snakket med verken psykolog eller psykiater.

 

Jeg var kjempefrustrert i lang tid. Følte meg dårligere og dårligere. Jeg fortalte det gang på gang. Jeg ba om å få henvisning til en traumeavdeling. Men ble avvist.

Så skjedde det noe i behandlingen som gjorde meg veldig sint. Jeg ble så sint at jeg fikk styrke til å kreve å få snakke med en psykiater.

Psykepleierne hadde titalls forskjellige unnskyldninger. De mente jeg ble riktig behandlet. De fortalte at det ikke var mulig å få plass noen andre steder. De mente jeg burde være glad som hadde et tilbud.

 

Det gikk et halvt år. Så jeg fikk snakke med en psykiater. Som leste noe jeg hadde skrevet. Som testet meg. Vi fikk en flott samtale, der hun ganske raskt konkluderte med at jeg var i ferd med å bli retraumatisert.

 

Dette er dessverre dagens offentlige psykiske helsevesen. På ett stort DPS i Norge.

Jeg har flere venner som sitter igjen på DPS´et, og ikke har klart å komme seg ut av klisteret.

 

Det hører med til historien. At traumeavdelingen som alle fortalte det var umulig å komme inn på. Det tok 2 uker, fra psykiateren hadde sendt henvisning. Nå få jeg metacognitiv traumeterapi, og er i ferd med å finne ut av både det ene og det andre

Anonymous poster hash: 25943...e4e

[AnonymBruker]

NHD: gjelder det også Modum Bad sin traumeavdeling eller er det tryggere? Henviser du pasienter dit? Blir skremt..

Anonymous poster hash: 07c49...331

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har aldri henvist noen til Modum Bad. Årsaken til det er imidlertid at det ligger utenfor vår region, og jeg kan ikke se at de har noe å tilby som ikke finnes i Midt-Norge.

 

Når det gjelder deres traumetilbud, kjenner jeg ikke det. Men jeg har ingens skepsis til det. Grunnen er at de er en del av et stort og profesjonelt fagmiljø.

 

De traume (incest)senter jeg er negative til , er de som drives isolert fra det øvrige, psykiatriske fagmiljø. Her er det ofte lite motforestillinger, mangel på sunn skepsis, og det er god grobunn for sekterisme.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri henvist noen til Modum Bad. Årsaken til det er imidlertid at det ligger utenfor vår region, og jeg kan ikke se at de har noe å tilby som ikke finnes i Midt-Norge.

 

Når det gjelder deres traumetilbud, kjenner jeg ikke det. Men jeg har ingens skepsis til det. Grunnen er at de er en del av et stort og profesjonelt fagmiljø.

 

De traume (incest)senter jeg er negative til , er de som drives isolert fra det øvrige, psykiatrisk e fagmiljø. Her er det ofte lite motforestillinger, sunn skepsis, og det er god grobunn for sekterisme.

Ok, takk for det!

Anonymous poster hash: 07c49...331

[Gjest denvakreblomsten]

Det er der jeg har opplevd mine overgrep. Aldri dra dit! Kopiert fra FB :

" Hei, jeg orker ikke ha det sånn mer, jeg lever i krenkelse jeg ikke orker, dette: Jeg har blitt voldtatt av terapauten på modum bad. Ikke fysisk, men på alle mulige andre måter. Aldri har jeg blitt så misbrukt! Aldri! Ledelsen angriper meg og kaller traumene jeg er påført (bla at jeg holdt på å fortrenge hele oppholdene mine der) for "en prosess du holder gående" og at jeg "bruker terapauten som skyteskive for egne følelser og frustrasjoner" når det er HAN som har voldtatt hele meg, all min tillit, tvers g,jennom. Jeg har levd med dette i ett år og orker ikke mer. Jeg skriver her med ønske om at noen vil be for meg. Gud kan umulig ville dette for meg"

Så- aldri dra dit. De har null respekt for andre enn seg selv og har et syn på pasienter som er gjennområtten. De taler store ord om seg selv, men vil du bli møtt med noen som helst omsorg og respekt så dra et annet sted.

[XbellaX]

Det er der jeg har opplevd mine overgrep. Aldri dra dit! Kopiert fra FB :

" Hei, jeg orker ikke ha det sånn mer, jeg lever i krenkelse jeg ikke orker, dette: Jeg har blitt voldtatt av terapauten på modum bad. Ikke fysisk, men på alle mulige andre måter. Aldri har jeg blitt så misbrukt! Aldri! Ledelsen angriper meg og kaller traumene jeg er påført (bla at jeg holdt på å fortrenge hele oppholdene mine der) for "en prosess du holder gående" og at jeg "bruker terapauten som skyteskive for egne følelser og frustrasjoner" når det er HAN som har voldtatt hele meg, all min tillit, tvers g,jennom. Jeg har levd med dette i ett år og orker ikke mer. Jeg skriver her med ønske om at noen vil be for meg. Gud kan umulig ville dette for meg"

Så- aldri dra dit. De har null respekt for andre enn seg selv og har et syn på pasienter som er gjennområtten. De taler store ord om seg selv, men vil du bli møtt med noen som helst omsorg og respekt så dra et annet sted.

 

Det er sørgelig du har så vonde opplevelser med stedet. Det er veldig mange som har fått og får god hjelp på Modum, det hører som nevnt til et stort fagmiljø og opererer på en helt annen måte enn feks Betania Malvik som er så godt som lukket. 

 

Er det du som skrev innlegget du siterer på FB? Hvem skrev du det til?