Traumebehandling

[Gjest denvakreblomsten]

Hvertfall virker det som om det jeg har fått kan kalles en personskade. Det er gått et år nå. Jeg føler meg fortsatt som en "levende død" inni meg, og jeg får et begrenset liv fordi tankene mine er opptatt med det hver dag. Dvs symptomene er som traumer. At hjernen spinner på det hver dag hele tiden og " leter" etter alle mulige " veier ut" av traumet. Så kanskje noen med mer myndighet enn meg burde gå inn i saken min. Han som har påført meg traumet kunne lett ordnet opp i det. Andre enn meg burde ta saken min fra nå av.

[XbellaX]

Hvertfall virker det som om det jeg har fått kan kalles en personskade. Det er gått et år nå. Jeg føler meg fortsatt som en "levende død" inni meg, og jeg får et begrenset liv fordi tankene mine er opptatt med det hver dag. Dvs symptomene er som traumer. At hjernen spinner på det hver dag hele tiden og " leter" etter alle mulige " veier ut" av traumet. Så kanskje noen med mer myndighet enn meg burde gå inn i saken min. Han som har påført meg traumet kunne lett ordnet opp i det. Andre enn meg burde ta saken min fra nå av.

 

Du skriver det er gått et år, hva slags hjelp får du i dag? Går du i behandling?

[Gjest denvakreblomsten]

Du skriver det er gått et år, hva slags hjelp får du i dag? Går du i behandling?

Paradokset med dette traumet er at terapauten som gjorde dette mot meg med enkle grep kunne stoppet hele traumet. Ved ganske enkelt si unnskyld, jeg mente det ikke likevel. Og ikke sparke meg som pasient etter å ha oppført seg sjofelt mot meg. Han gjorde jo det fordi han er feig, men jeg tålte det ikke fordi det ble for likt med tidligere traumer. Altså at voksne gjør meg vondt for deretter å virke avvisende og skyve meg ut i mørket.

Så da må jeg forholde meg til at både terapauten og ledelsen pp det stedet faktisk ønsker å gjøre dette mot meg og ønsker å la meg forbli i traumet. Bare pga hans feighet og dumskap.

At livet mitt ikke er mer verdt enn det.

Det er ingen som kan løse dette traumet for meg, nei. Men jeg ber kanskje pasientombudet om hjelp ganske snart slik at vi kan danne oss en felles plattform og erkjennelse av hva denne saken består i. Det ser ut til at de ikke ønsker å gi meg en slik erkjennelse. Så da må andre krefter kobles inn. Så det blir avklart og jeg får svar. Noe som heller ikke vil hjelpe pp situasjonen dersom traumet mot meg opprettholdes og han som gjorde dette ikke gidder ta seg bryet med å gi meg en liten forsikring på at han ikke ville skade meg likevel. Som er det traumet består av. Og saom han kunne ha rettet opp i med de enkleste grep (!!)

Så da erd et greit at de hvertfall erkjenner at dette kunne løst hele traumet for meg, men at de evnt velger å ikke gidde gjøre det. Slik at det blir svart på hvitt overfor meg.

Det er jo helt utrolig at det går an å påføre noen så mye skade og lidelse som enkelt kunne vært unngått, og rettet på, og så ikke gidder. Og likevel får gå fri. Men det gjør de nok sannsynligvis. Men jeg ønsker erkjennelse ,og forklaring på hvorfor de ikke gidder. Slik jeg kjenner pasientombudet er de flinke til å se linjer og be om klare svar. De kan hjelpe meg med å lage en felles enighet modum må svare for.

[XbellaX]

Paradokset med dette traumet er at terapauten som gjorde dette mot meg med enkle grep kunne stoppet hele traumet. Ved ganske enkelt si unnskyld, jeg mente det ikke likevel. Og ikke sparke meg som pasient etter å ha oppført seg sjofelt mot meg. Han gjorde jo det fordi han er feig, men jeg tålte det ikke fordi det ble for likt med tidligere traumer. Altså at voksne gjør meg vondt for deretter å virke avvisende og skyve meg ut i mørket.

Så da må jeg forholde meg til at både terapauten og ledelsen pp det stedet faktisk ønsker å gjøre dette mot meg og ønsker å la meg forbli i traumet. Bare pga hans feighet og dumskap.

At livet mitt ikke er mer verdt enn det.

Det er ingen som kan løse dette traumet for meg, nei. Men jeg ber kanskje pasientombudet om hjelp ganske snart slik at vi kan danne oss en felles plattform og erkjennelse av hva denne saken består i. Det ser ut til at de ikke ønsker å gi meg en slik erkjennelse. Så da må andre krefter kobles inn. Så det blir avklart og jeg får svar. Noe som heller ikke vil hjelpe pp situasjonen dersom traumet mot meg opprettholdes og han som gjorde dette ikke gidder ta seg bryet med å gi meg en liten forsikring på at han ikke ville skade meg likevel. Som er det traumet består av. Og saom han kunne ha rettet opp i med de enkleste grep (!!)

Så da erd et greit at de hvertfall erkjenner at dette kunne løst hele traumet for meg, men at de evnt velger å ikke gidde gjøre det. Slik at det blir svart på hvitt overfor meg.

Det er jo helt utrolig at det går an å påføre noen så mye skade og lidelse som enkelt kunne vært unngått, og rettet på, og så ikke gidder. Og likevel får gå fri. Men det gjør de nok sannsynligvis. Men jeg ønsker erkjennelse ,og forklaring på hvorfor de ikke gidder. Slik jeg kjenner pasientombudet er de flinke til å se linjer og be om klare svar. De kan hjelpe meg med å lage en felles enighet modum må svare for.

 

Hva slags hjelp får du i dag? Går du i behandling? 

[Gjest denvakreblomsten]

Du skriver det er gått et år, hva slags hjelp får du i dag? Går du i behandling?

Jeg sluttet hos psykologen jeg gikk til , delvis forfi hun gjorde det klart at hun ikke ville gå inn i saken og hjelpe meg med traumet. Fordi det er modum bad, og hun derfor ikke ønsker involvere seg.

Pasientombudet kan hjelpe meg med å tvinge frem klare svar fra modum bad. Så jeg får klare svar. Og jeg har god erfaring fra poliklinikken modum bads avdelinh Oslo. Og kan spørre der om jeg kan få hjelp med traumet fra modum bad vikersund der. Siden mitt traume er akkurat den type de behandler, altså svik og overgrep fra personer en stolte på. De indre barna i meg dom fikk traumer av dette

[XbellaX]

Jeg sluttet hos psykologen jeg gikk til , delvis forfi hun gjorde det klart at hun ikke ville gå inn i saken og hjelpe meg med traumet. Fordi det er modum bad, og hun derfor ikke ønsker involvere seg.

Pasientombudet kan hjelpe meg med å tvinge frem klare svar fra modum bad. Så jeg får klare svar. Og jeg har god erfaring fra poliklinikken modum bads avdelinh Oslo. Og kan spørre der om jeg kan få hjelp med traumet fra modum bad vikersund der. Siden mitt traume er akkurat den type de behandler, altså svik og overgrep fra personer en stolte på. De indre barna i meg dom fikk traumer av dette

 

Hva var hennes begrunnelse for at hun ikke ønsket hjelpe deg? Hva sa hun konkret?

[Gjest denvakreblomsten]

Bare at hun ikke ville gå inn i det siden det er en sak mellom meg og modum.

[XbellaX]

Bare at hun ikke ville gå inn i det siden det er en sak mellom meg og modum.

 

Dette synes jeg høres merkelig ut. Det er en sak mellom deg og Modum, men hun kan likevel hjelpe deg å bearbeide opplevelsen. 

[Cammomille]

Bare at hun ikke ville gå inn i det siden det er en sak mellom meg og modum.

Er du villig til å la saken slippe og heller fokusere på hva den har gjort med deg? Det er ingen som kan gå inn og si at du eller Modum har "rett" så lenge de ikke har vært tilstedet.

Jeg vil tro at hvis du klarer å akseptere at ja, det har skjedd, og prøve å legge vekt på hva det har gjort med deg vil det være flere som er villige til å hjelpe deg med saken.

Hvordan har det påvirket (påvirker fortsatt) deg og hva kan du gjøre for å komme videre? Fortiden er satt, fremtiden er fortsatt åpen for påvirkning ☺️

[Gjest denvakreblomsten]

Hvis hun går inn i den så må hun ta stilling til selve saken, ikke sant. Jeg tenker det er det hun ikke ønsker å gjøre. For da blir hun på en måte innblandet i den

[XbellaX]

Hvis hun går inn i den så må hun ta stilling til selve saken, ikke sant. Jeg tenker det er det hun ikke ønsker å gjøre. For da blir hun på en måte innblandet i den

 

Nei hun må absolutt ikke det, hun skal hjelpe med bearbeiding, ikke være en dommer. Er du sikker på du har forstått henne riktig, det er ingen seriøs behandler som ville hatt problemer med å hjelpe deg med å bearbeide dette.

[Joanas]

Paradokset med dette traumet er at terapauten som gjorde dette mot meg med enkle grep kunne stoppet hele traumet. Ved ganske enkelt si unnskyld, jeg mente det ikke likevel. Og ikke sparke meg som pasient etter å ha oppført seg sjofelt mot meg. Han gjorde jo det fordi han er feig, men jeg tålte det ikke fordi det ble for likt med tidligere traumer. Altså at voksne gjør meg vondt for deretter å virke avvisende og skyve meg ut i mørket.

Så da må jeg forholde meg til at både terapauten og ledelsen pp det stedet faktisk ønsker å gjøre dette mot meg og ønsker å la meg forbli i traumet. Bare pga hans feighet og dumskap.

At livet mitt ikke er mer verdt enn det.

Det er ingen som kan løse dette traumet for meg, nei. Men jeg ber kanskje pasientombudet om hjelp ganske snart slik at vi kan danne oss en felles plattform og erkjennelse av hva denne saken består i. Det ser ut til at de ikke ønsker å gi meg en slik erkjennelse. Så da må andre krefter kobles inn. Så det blir avklart og jeg får svar. Noe som heller ikke vil hjelpe pp situasjonen dersom traumet mot meg opprettholdes og han som gjorde dette ikke gidder ta seg bryet med å gi meg en liten forsikring på at han ikke ville skade meg likevel. Som er det traumet består av. Og saom han kunne ha rettet opp i med de enkleste grep (!!)

Så da erd et greit at de hvertfall erkjenner at dette kunne løst hele traumet for meg, men at de evnt velger å ikke gidde gjøre det. Slik at det blir svart på hvitt overfor meg.

Det er jo helt utrolig at det går an å påføre noen så mye skade og lidelse som enkelt kunne vært unngått, og rettet på, og så ikke gidder. Og likevel får gå fri. Men det gjør de nok sannsynligvis. Men jeg ønsker erkjennelse ,og forklaring på hvorfor de ikke gidder. Slik jeg kjenner pasientombudet er de flinke til å se linjer og be om klare svar. De kan hjelpe meg med å lage en felles enighet modum må svare for.

 

Jeg synes det ser ut som du har et snevert syn på traumebehandling, når du skriver at "det er ingen som kan løse dette traumet for meg".

 

Hvis jeg skulle tenkt det samme, hadde jeg aldri blitt bedre. For de som har påført meg traumer, kommer aldri noen sinne til å si unnskyld.

 

Jeg har også vonde erfaringer fra behandling, blant annet en vond konfrontasjon med en behandler bak meg. Men jeg har også gode erfaringer. Og jeg velger å fokusere på at jeg er glad jeg har kommet til en ny behandler.

 

Kanskje tida er inne til å vurdere ditt eget tankemønster ?

Min erfaring er at det finnes svært gode traumebehandlere, som kan hjelpe deg. Hvis du selv vil.

Du må ikke gi opp !

[frosken]

Er du villig til å la saken slippe og heller fokusere på hva den har gjort med deg? Det er ingen som kan gå inn og si at du eller Modum har "rett" så lenge de ikke har vært tilstedet.

Jeg vil tro at hvis du klarer å akseptere at ja, det har skjedd, og prøve å legge vekt på hva det har gjort med deg vil det være flere som er villige til å hjelpe deg med saken.

Hvordan har det påvirket (påvirker fortsatt) deg og hva kan du gjøre for å komme videre? Fortiden er satt, fremtiden er fortsatt åpen for påvirkning ☺️

Dette synes jeg var en klok kommentar.

[Gjest denvakreblomsten]

Selvfølgelig forstår jeg jo akkurat hva du mener. Men dette er et traume som har skapt sterke automatiske reaksjoner jeg ikke kan forbentes å ha alle redskapene til å håndtere sånn over natta. Jeg hadde perioder der hele bevisstheten om modum forsvant. Jeg så bilde av meg selv tatt MB som jeg lurte på hvor bar tatt hen! Så det er veldig mye traumereaksjoner. Holdt også på å hoppe fra et tak. Så da jeg hadde det sånn hadde jeg så sterke reaksjoner at jeg da ikke "innse sannheten". Dette traumer er jo like sterkt som overgrepstraumer voksne bruker år på å bearbeide, så derfor er det forståelig at jeg bruker litt tid også. Har hjulpet meg selv til nå. Nå er jeg der at jeg vil prøve få klare svar fra MB . Og ikke bare personangrep og diffus tåkelegging. Det har jeg jo lov til å prøve på. Hvis terapauten snur og de vil bidra i situasjonen er jo traumet løst! Traumet består i at indre barnedeler/ traumedeler som lever sitt liv i meg opplevde dette som et like sterkt traur som overgrepene var, og sviket fra de voksne dengang da. Jeg kan ta vare på disse indre barna, men ikke løse et traume andre har påført dem. Jeg må kanskje et skritt videre på akkurat det og kanskje få hjelp av feks modum bad oslo

[Joanas]

En kommentar til at du skriver "Har hjulpet meg selv til nå".

 

Jeg hadde en periode der jeg i stor frustrasjon over feilbehandling, forsøkte å behandle traumene på egen hånd. I samtale med en psykiater fortalte jeg dette. 

Hun advarte på det sterkeste, og sa det var umulig å regulere seg selv, i forsøk på å selvbehandle  traumer.

Det endte som sagt med at jeg fikk ny behandler

 

Jeg tror det er lurt at du gjør det du antyder, skaffer deg god og kvalifisert hjelp.

[Gjest denvakreblomsten]

Jeg fikk kontroll over reaksjonene da jeg en dag tenkte: hva ville jeg sagt til de indre barna dersom de var virkelige barn? Så begynnte jeg å si og takle situasjonen slik jeg ville gjort i et reelt tilfelle med virkelige barn. Det jeg gjorde da var at jeg opprettet en forbindelse mellom reptilhjernen og fornuften. Og dermed fikk roet traumene. De grusomme sårene og sviket de har opplevd har jeg ingen metoder å lege enda. Bare Gud leger slike sår. Ellers må sårene kanskje leges i relasjoner. - og vi ser jo hvordan det har gått!!!!!!!

Så kanskje aldri mer relasjoner på meg

[Gjest denvakreblomsten]

Jeg synes det ser ut som du har et snevert syn på traumebehandling, når du skriver at "det er ingen som kan løse dette traumet for meg".

Hvis jeg skulle tenkt det samme, hadde jeg aldri blitt bedre. For de som har påført meg traumer, kommer aldri noen sinne til å si unnskyld.

Jeg har også vonde erfaringer fra behandling, blant annet en vond konfrontasjon med en behandler bak meg. Men jeg har også gode erfaringer. Og jeg velger å fokusere på at jeg er glad jeg har kommet til en ny behandler.

Kanskje tida er inne til å vurdere ditt eget tankemønster ?

Min erfaring er at det finnes svært gode traumebehandlere, som kan hjelpe deg. Hvis du selv vil.

Du må ikke gi opp !

Fint at du vet om gode traumabehndlere. Han keg gikk tiø vr også god men oppørte seg krenkende mot meg og sviktet meg. Derfor vil ikke stole på mennesker mer.

[Gjest denvakreblomsten]

Fint at du vet om gode traumabehndlere. Han keg gikk tiø vr også god men oppørte seg krenkende mot meg og sviktet meg. Derfor vil ikke stole på mennesker mer.

Jeg vil aldri stole på behandlere mer fordi terapauten brukte sin makt til å krenke meg. Han skrev løgner om meg . Og da jeg reagerte på det sparket han meg. Paykiatere har for mye makt og det ble brukt her til å drepe min sjel. Jeg vil derfoe aldri åpne meg for noen eller noe i psykiatrien noe mer noensinne.

Det er ikke trygt å vise tillit rett og slett. Så det får begrense seg til klinisk og kald " hjelp til selvhjelp" uten noen tillit

[XbellaX]

Jeg vil aldri stole på behandlere mer fordi terapauten brukte sin makt til å krenke meg. Han skrev løgner om meg . Og da jeg reagerte på det sparket han meg. Paykiatere har for mye makt og det ble brukt her til å drepe min sjel. Jeg vil derfoe aldri åpne meg for noen eller noe i psykiatrien noe mer noensinne.

Det er ikke trygt å vise tillit rett og slett. Så det får begrense seg til klinisk og kald " hjelp til selvhjelp" uten noen tillit

 

Jeg kan skjønne deler av det du sier, dette med tilliten som er knust, utryggheten, og behovet for å skjerme deg og ta vare på deg selv. Jeg er klar over at det å kjenne tillit til noen kan virke relativt umulig, men det er heller ingen som forventer det av deg.

Problemet er at dersom du velger din måte å gjøre dette på, som forøvrig virker alt annet enn konstruktiv, kommer du til å være på samme sted om 5 år. 

 

Jeg synes det er trist å lese at du har så vonde opplevelser med psykiatrien, jeg vil likevel råde deg til å oppsøke hjelp. Du trenger hjelp til bearbeiding, og til å komme videre med livet ditt. Joanas gir deg noen kloke ord i denne tråden, jeg håper du lytter til dem, men jeg tviler du er tilgjengelig.

 

Du sier du vil gå videre med saken din, det er du i din fulle rett til, men jeg tror ikke du kan forvente du kommer noen vei. Du kan sende en klage/melding videre, men jeg synes hovedfokuset ditt bør være livet ditt nå. Ønsker du å bli sittende fast i det som er vanskelig eller ønsker du klare å leve igjen?

 

Det finnes svært mange dyktige behandlere, både på Modum Bad og andre steder i landet, jeg håper du etterhvert klarer å ta imot denne hjelpen, og etterhvert klarer å begynne bearbeidingen.

[Gjest denvakreblomsten]

Dette synes jeg høres merkelig ut. Det er en sak mellom deg og Modum, men hun kan likevel hjelpe deg å bearbeide opplevelsen.

Ja det er jeg veldig enig i! Og det var noe av grunnen til at jeg sluttet. En hjelper må kunne hjelpe meg med alle overgrep jeg opplever samme hvor jeg har opplevd dem.