Hissig temperament, angrep/ forsvar.

[Gjest Anonym bruker]

Vår godt voksne sønn blir veldig fort sint, støtt, fornærmet over små bagateller når vi er sammen. Det skal lite til, og han tåler ikke NOE kritikk. Misforstår ofte ting jeg sier. Har ingen selvironi. Kan ikke fleipe om ting som gjelder ham selv, men kan være veldig tøff i munnen selv. Når han blir sur, bare reiser han seg og går. Ofte uten å si "hadet".Dette er veldig ubehagelig, og utålelig. Etter noen dager tar han gjerne kontakt, og oppfører som om intet har hendt. Dette gjør meg vondt, og det blir nesten slik at vi ikke har lyst å være med ham. Men han er jo vår sønn, så vi vil selvsagt ha det fint sammen. Han er aktiv, men antakelig noe misfornøyd med seg selv, sin jobb og mangel på venner. Han støter mange fra seg med sin væremåte. Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, for jeg kan tenke meg at han hadde "kuttet meg helt ut", hvis jeg hadde nevnt noe om at han burde søke hjelp. Hva tror du?

[AnonymBruker]

Har du noen gang snakket med ham om dette? Fortalt ham at oppførselen sårer deg/dere, at den er uakseptabel og at den gjør at lysten til å være med ham minsker? Jeg synes dette høres ut som mangel på oppdragelse og respekt for dere. For å gjenvinne respekten må det stilles krav og settes tydelig grenser for hva som er akseptabel oppførsel.

Anonymous poster hash: c8ff8...d0f

[påskelilje]

Høres ut som svigermor, når hun har dårlige dager.... Som regel biter jeg i meg det aller meste. Men av og til sier jeg i fra, og da blir det rabalder :-(

 

Har ingen gode råd. Å bare tie, fører bare til at han fortsetter. Å si i fra fører til rabalder.