NHD Hvordan skille mellom sf og biologisk forstyrrelse?

[AnonymBruker]

Min mor gikk for ca ti år siden ned 60 kg. Fra en BMI på over 45 til ca 27. Selv etter ti år opplever hun det som et nesten uoverkommelig mareritt å holde vekten normal. Tåler få kalorier pr døgn før vekten øker, noe som fører til en evig kamp om å holde næringsinntaket lavt nok. Hun ble første gang svært overvektig i ungdomsårene og har gått ned til normalvekt to ganger tidligere også, men de gangene klarte hun ikke å holde vekten nede.

Hun har selv tenkt på dette som en slags uspesifikk spiseforstyrrelse, fordi vektproblematikken i vesentlig grad påvirker livet hennes og mye energi går med til å forsøke å spise "riktig". (Hun spiser aldri annet enn sunn mat, så dette handler ikke om å spise feil mat, junk food osv. )

Enkelte av de som jobber mye med fedmeproblematikk, sier at sånn som hun har det nettopp er en av grunnene til at kun 5 % av de som gjennomgår en drastisk vektreduksjon, opprettholder vektnedgangen. De sier at grunnen til at såkalt gastric sleeve operasjoner er så vellykket, er ikke bare den mekaniske innskrenkningen av magesekken, men enda mer at det skjer vesentlige endringer hormonelt i etterkant av disse operasjonene.

Hvis dette ikke er en spiseforstyrrelse, så mener hun selv at hennes liv er så dominert av disse problemene, at hun kan tenke seg å vurdere operasjon. Men hvordan kan man med sikkerhet få vurdert hva som er hva?

Hun har slitt mye med depressive symptomer og har gått i psykoterapi. Den psykologen som hun har hatt kontakt med tidligere, oppfatter det som at spiseproblematikken er biologisk og ikke opprettholdt av psykiske mekanismer. Men vedkommende er ikke spesialist på sf. Hun hadde i sin tid svært god effekt av Reductil. Har ikke hatt signifikant effekt av AD.

Spiseatferden er preget av at hun i lange perioder har svært god kontroll på inntaket (selv om det koster henne mye å klare det), men måten hun klarer å holde næringsinnholdet lavt nok på er ved å spise relativt få matvarer. Hun kan maks spise 1500 kcal pr døgn dersom hun skal unngå vektoppgang. I andre perioder blir hun så sliten, at hun ender med episoder med overspising som igjen etterfølges av perioder med enda lavere kaloriinntak. Antar at hun har gjennomsnittlig 1-2 overspisningsepisoder pr måned.

Hun har ok aktivitetsnivå.

Anonymous poster hash: 0e017...a5a

[frosken]

Jeg vet ikke hvordan hun kan få endelig avgjort om det er en spiseforstyrrelse eller et biologisk problem, men det er vel uansett ingen fedmekirurger som vil operere en med BMI på 27?

[psychotique]

En spiseforstyrrelse kjennetegnes jo ved at vedkommende har en frykt for mat og for å gå opp i vekt og at en bruker mat for å ha en form for kontroll og for å håndtere uutholdelige følelser.

 

Husk at det er mange som passer på hva og hvor mye de spiser for å ikke gå opp i vekt, uten at de har en spiseforstyrrelse.

[frosken]

En spiseforstyrrelse kjennetegnes jo ved at vedkommende har en frykt for mat og for å gå opp i vekt og at en bruker mat for å ha en form for kontroll og for å håndtere uutholdelige følelser.

 

Husk at det er mange som passer på hva og hvor mye de spiser for å ikke gå opp i vekt, uten at de har en spiseforstyrrelse.

Trådstarter beskriver vel en opptatthet av mat som er større enn hva som er vanlig for å kontrollere vekten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har etter hvert sett ganske mange med sf og særlig de i den dårligste gruppen. Dette fordi vi på sykehuset har en egen avdeling for sf,, og fordi jeg har hatt ansvaret for å tvangsbehandle de aller dårligste.

 

Jo flere jeg ser, jo mer synes jeg at biologiske faktorer er en meget viktig del av sf. Store avvik i vekt/ernæring synes å gi selvvedlikeholdende faktorer som er innvevd i spiseforstyrrelsen.

 

For meg blir det derfor meningsløst å skulle skille mellom sf og en biologisk forstyrrelse. Etter min mening er inneholder sf også betydelige komponenter av en biologisk forstyrrelse.

[AnonymBruker]

Nils Håvard Dahl, psykiater, on 10 Jan 2014 - 21:16, said:

Jeg har etter hvert sett ganske mange med sf og særlig de i den dårligste gruppen. Dette fordi vi på sykehuset har en egen avdeling for sf,, og fordi jeg har hatt ansvaret for å tvangsbehandle de aller dårligste.

Jo flere jeg ser, jo mer synes jeg at biologiske faktorer er en meget viktig del av sf. Store avvik i vekt/ernæring synes å gi selvvedlikeholdende faktorer som er innvevd i spiseforstyrrelsen.

For meg blir det derfor meningsløst å skulle skille mellom sf og en biologisk forstyrrelse. Etter min mening er inneholder sf også betydelige komponenter av en biologisk forstyrrelse.

Tenker du at det kan være medisinsk forsvarlig å fedmeoperere en person som har BMI på 27 fordi hun er helt utslitt av kampen mot overvekt? (Forutsatt at hensikten med operasjonen ikke er vektnedgang, men opprettholdelse av vekten uten alt strevet.) Anonymous poster hash: ba17f...8de

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tenker du at det kan være medisinsk forsvarlig å fedmeoperere en person som har BMI på 27 fordi hun er helt utslitt av kampen mot overvekt? (Forutsatt at hensikten med operasjonen ikke er vektnedgang, men opprettholdelse av vekten uten alt strevet.) Anonymous poster hash: ba17f...8de

Ja, hvorfor ikke?

[Nycora]

Ja, hvorfor ikke?

Trykker på "liker-knappen". Ikke mange som kan forstå hva en spiseforstyrrelse gjør med folk. En slik operasjon vil sannsynligvis normalisere livet til hun det er snakk om her. Kanskje trenger hun ikke å tenke på mat og slanking resten av livet. Masse annet livet består av også .