Tenåringsdatter sover om dagen og er ute om natta

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke min arme råd. Min datter på 19 år sover stort sett det meste av dagen. Hun våkner når jeg kommer hjem fra arbeidet og vekker henne. Hun tar ikke telefonen når jeg prøver å ringe henne for å vekke henne om dagene.

Hun spiser middag en sjelden gang sammen med meg. Så drar hun som regel til venninner og kamerater. Hun blir ofte borte om natta.

Noen netter er hun hjemme. Og da sitter hun som regel og ser på filmer eller noe sånt på pc`en.

Hun har hanglet seg gjennom grunnskole og vidregående. Hun kom inn på vidregående skole på særinntak.

Gjennom hele barndommen og ungdomsårene har hun fått masse oppfølging og hjelp av det offentlige,-uten at hun har giddet å bry seg.

Hun fikk seg en jobb i sommer, men fikk sparken etter knappe en uke pga hun ikke kom på jobb eller hun forsov seg.

Hun er veldig lite engasjert i å skaffe seg jobb. Vil helst bare leke seg igjennom livet.

Faren orker ikke ha noe med henne å gjøre pga hennes giddesløshet.  Han hadde rett og slett fått nok rundt en stund før jul og ga henne klar beskjed om hun ikke trenger å komme til han noe mer så lenge hun ikke kan ta tak i livet sitt og oppføre seg ordentlig.( Faren og jeg bor ikke sammen)

 

Jeg er fortvilet og samtidig sint og irritert på at jenta ikke kan få orden på livet sitt. Jeg blir sliten av dette og jeg kjenner jeg begynner å få nok jeg også.

 

Hva skal en fortvilet mor gjøre i denne sammenhengen?

Anonymous poster hash: d451b...876

Anonymous poster hash: d451b...876

[schizoid1337]

De aller fleste foreldre setter krav til at barna enten skal jobbe eller gå på skole dersom de skal fortsette å bo hjemme. Hva som er riktig å gjøre aner jeg ikke

 

Lykke til

[AnonymBruker]

 

Gjennom hele barndommen og ungdomsårene har hun fått masse oppfølging og hjelp av det offentlige

 

Har hun noen diagnose?

Anonymous poster hash: bf3c3...633

[Kayia]

Hun har hanglet seg gjennom grunnskole og vidregående. Hun kom inn på vidregående skole på særinntak.

Gjennom hele barndommen og ungdomsårene har hun fått masse oppfølging og hjelp av det offentlige,-uten at hun har giddet å bry seg.

Hva er årsaken til dette? Burde hun ha oppfølging nå også? I såfall, start der.

[laban]

Hun kom inn på videregående skole på særinntak. Gjennom hele barndommen og ungdomsårene har hun fått masse oppfølging og hjelp av det offentlige,-uten at hun har giddet å bry seg.

Hva skal en fortvilet mor gjøre i denne sammenhengen?

Anonymous poster hash: d451b...876

Jeg er enig med Kayla - hvis det er en god grunn til disse problemene, bør det vel være mulig å skaffe kvalifisert hjelp. Noen "faller ut" når de blir myndige, fordi det ikke alltid er noen automatisk overgang mellom hjelpeapparatet for barn og tilsvarende for voksne.

Hvis du ikke hadde skrevet det med særinntak og offentlig støtte, hadde jeg foreslått at du bl.a. skulle slutte å gi henne penger (hvis du betaler noe for henne nå) og i stedet sende henne til NAV.

Uansett er det veldig dårlige prognoser for ungdommer som går og slenger over tid. Så det haster med å få til en forandring - dere har ventet mer enn lenge nok på at hun skal ta tak selv.

Endret 9. januar 2014 av laban

[Dorthe]

Hvordan klarer hun å overleve uten penger?  Penger er et nødvendig onde som hun trenger og pleier å være grunn nok til å få folk ut i jobb.

[påskelilje]

Det høres ille ut.

 

Du må ta en alvorsprat med henne. Si i fra på forhånd at du vil snakke med henne, og gjør det en dag dere begge har litt overskudd og ikke skal noe. Og sett krav til henne at hun enten må få seg jobb eller gå på skole. Dersom hun er helt uviss på hva hun vil, hjelp henne gjerne litt med å finne noe å gjøre, men ikke for mye hjelp heller, Hun må forstå at hun er voksen og må ta ansvar for livet sitt.

[Netrom78]

Jeg må si at jeg kjenner meg veldig godt igjen i oppførselen til datteren din. Jeg oppførte meg ganske likt som henne når jeg var på hennes alder. Jeg er nå 35 år.

 

Jeg anbefaler deg og far på det sterkeste å ikke gi henne opp. Kanskje hun ikke føler at dere forstår henne, og "maser" for mye på praktiske, og i hennes øyne, uviktige ting, når hun kanskje egentlig trenger å bli sett og akseptert for den hun er. Hvis dere har fokus på de negative egenskapene hun har, er det disse dere mater. Hun trenger at de nærmeste setter seg inn i hennes problemer og hjelper henne før man kobler inn noen andre. Det må bygges tillit til kjente voksne, og at hun får et sunt forhold til autoriteter.

 

Håper dere finner ut av dette sammen.

Endret 2. februar 2014 av Netrom78