OCD-følelser

[ISW]

Har et lite spørsmål om hvordan man skal håndtere følelser som dukker opp i forbindelse med OCD.

 

At tanker kan være tull, vissvass, hjernespam, osv., det er jeg for lengst klar over og familiær med. Verre er det når OCD skaper følelser som er "i tråd" med det man frykter mest.

 

Jeg leste en gang at mennesker med vasketvang kunne føle seg skitne. Jeg har også lest at mennesker med seksuell OCD kan føle seg homofile eller pedofile. Personer med skadetvang har uttrykt at de kan føle seg som Djevelen, føle at de kunne drept noen, føle at de ikke lengre har empati med folk de er glade i. Men det er jo også sånn at man virkelig ikke ønsker å føle seg slik, og at man kjemper mot disse følelsene for harde livet. Slike følelser skaper også mye angst.

 

Sånn er det med meg også. Jeg kan føle at "jeg blir gal", jeg kan føle at jeg på en måte kunne være til fare for meg selv (uten at jeg har noen grunn til å skulle være det, og jeg vil heller ikke dø). Når jeg er redd for å bli deprimert, så kan jeg iblant nesten føle meg deprimert. Da jeg hadde angst for blodtrykket mitt, så følte jeg iblant at "nå må blodtrykket mitt være høyt". Da jeg hadde angst for hjertet mitt, så følte jeg at "nå er det noe galt med hjertet mitt".

 

Jeg har relativt god innsikt, og jeg forstår, rasjonelt sett, at både tankene og følelsene ikke har rot i virkeligheten. Men de skremmer meg en hel del iblant.

 

Spørsmålet er vel: Hvordan kan jeg best mulig lære meg selv at følelser heller ikke er fakta, på linje med at tanker ikke er det?

 

Hadde satt pris på noen råd her. Jeg skjønner at medisiner bare er en hjelp til å nå målet om å bli frisk, selve jobben må jeg gjøre selv. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tenker at følelser er enda mer fjernt fra fakta (rasjonalitet) enn det tanker er.

[ISW]

Jeg tenker at følelser er enda mer fjernt fra fakta (rasjonalitet) enn det tanker er.

 

Godt poeng. Jeg skal forsøke å se det mer på denne måten.

 

Både psykolog og psykiater snakker om å akseptere tankene. Jeg jobber virkelig med det. Men det ekle er jo at når jeg ikke motsier dem (= mine "tvangshandlinger") så blir jeg redd for at de på en måte skal få meg til å gjøre det jeg frykter. Men det er vel denne "vrangforestillingen" som må brytes.

[Gjest]

Godt poeng. Jeg skal forsøke å se det mer på denne måten.

 

Både psykolog og psykiater snakker om å akseptere tankene. Jeg jobber virkelig med det. Men det ekle er jo at når jeg ikke motsier dem (= mine "tvangshandlinger") så blir jeg redd for at de på en måte skal få meg til å gjøre det jeg frykter. Men det er vel denne "vrangforestillingen" som må brytes.

Nå vet jeg lite om OCD, så se bort fra svaret hvis det er annerledes med deg enn for meg.

Øv på å akseptere at du ikke har full kontroll

[ISW]

Nå vet jeg lite om OCD, så se bort fra svaret hvis det er annerledes med deg enn for meg.

Øv på å akseptere at du ikke har full kontroll

 

Takk for svar

 

Ja, det er tungt å akseptere. Jeg liker å ha rammer rundt meg, men jeg innser at jeg aldri kan få kontroll over alt.

[Gjest]

Takk for svar

 

Ja, det er tungt å akseptere. Jeg liker å ha rammer rundt meg, men jeg innser at jeg aldri kan få kontroll over alt.

Bruk det. Øv på det. Gjenta og gjenta. Det blir lettere etter hvert hvis du gjør det