Jeg har blitt så redd?

[AnonymBruker]

Etter å ha brukt abilify 10 mg en stund, merker jeg at jeg får mere angst og blir reddere. Den har samlet tankene mine, men jeg har fått denne redselen istedet.

Kan man bli sånn av ap? Jeg lager meg katastrofer som jeg er skyld i hele tiden, og får dermed lyst til å gjemme meg. Død og fordervelse som forfølger meg, henger ikke helt sammen.

Anonymous poster hash: f9047...90e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre får noen forsterket angst av Abilify.

 

Drøft med legen din om du kan få en annen medisin.

 

Det er lettere å svare på slike spørsmål om det opplyses om diagnose dersom en har fått det. Angst er et symptom som finnes ved de fleste psykiske lidelser.

[Nycora]

Dessverre får noen forsterket angst av Abilify.

 

Drøft med legen din om du kan få en annen medisin.

 

Det er lettere å svare på slike spørsmål om det opplyses om diagnose dersom en har fått det. Angst er et symptom som finnes ved de fleste psykiske lidelser.

Det er som om jeg har fått en ny angst på kjøpet. Den "gamle" har nesten forsvunnet, den var verre enn dette i hvert fall. Men jeg er redd for å gå ut, at jeg skal forårsake store katastrofer, drepe noen. Kanskje er det tvangen min som har blitt verre? Virker abilify på tvang?

 

BP 2 og ptsd.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er som om jeg har fått en ny angst på kjøpet. Den "gamle" har nesten forsvunnet, den var verre enn dette i hvert fall. Men jeg er redd for å gå ut, at jeg skal forårsake store katastrofer, drepe noen. Kanskje er det tvangen min som har blitt verre? Virker abilify på tvang?

 

BP 2 og ptsd.

Dette er tvang. Jeg kjenner ikke til at Abilify virker på tvang.

[ISW]

Det er som om jeg har fått en ny angst på kjøpet. Den "gamle" har nesten forsvunnet, den var verre enn dette i hvert fall. Men jeg er redd for å gå ut, at jeg skal forårsake store katastrofer, drepe noen. Kanskje er det tvangen min som har blitt verre? Virker abilify på tvang?

 

BP 2 og ptsd.

 

Det viktigste du vel gjør, er å ikke la disse tankene hindre deg i å gjøre noe du vanligvis gjør.

 

Katastrofetanker er bare nettopp katastrofetanker. Du kan ikke drepe noen bare fordi du får en katastrofetanke om det, og du kan heller ikke få ulykker til å skje bare ved å tenke det. Dette er magisk tenkning, og det stammer fra den tiden da vi trodde at torden var at Gud spilte tromme.

[Nycora]

Dette er tvang. Jeg kjenner ikke til at Abilify virker på tvang.

Okey  . Da er det sikkert den biten som står igjen. Tror jeg må jobbe med hodet mitt. I natt overnattet jeg hos datteren min. Er sikker på at jeg har mistet medisiner i golvet som barnebarnet mitt kommer til å spise og dermed dø av dette. Jeg har ringt og sagt hva jeg er redd for.

 

Logisk sett: Jeg vet at jeg ikke kan ha mistet noe, var veldig forsiktig og ingen medisiner mangler. Neste gang kommer jeg til å lage et system på medisinene mine som gjør det helt umulig at jeg kan miste noe.

 

Jeg skal ut å fly snart. Er sikker på at når jeg sitter i dette flyet, faller det ned. Likedan når jeg kjører bil, er livredd for at jeg skal drepe noen.

[Nycora]

Det viktigste du vel gjør, er å ikke la disse tankene hindre deg i å gjøre noe du vanligvis gjør.

 

Katastrofetanker er bare nettopp katastrofetanker. Du kan ikke drepe noen bare fordi du får en katastrofetanke om det, og du kan heller ikke få ulykker til å skje bare ved å tenke det. Dette er magisk tenkning, og det stammer fra den tiden da vi trodde at torden var at Gud spilte tromme.

Jeg har ikke tenkt å la det hindre meg, men jeg blir jo verre når jeg har vært ute. Som om jeg legge ifra meg ulykker pga at jeg har vært der  . Jeg vet at hodet mitt er skrullete, vet bare ikke hva jeg kan gjøre med det .

[ISW]

Jeg har ikke tenkt å la det hindre meg, men jeg blir jo verre når jeg har vært ute. Som om jeg legge ifra meg ulykker pga at jeg har vært der  . Jeg vet at hodet mitt er skrullete, vet bare ikke hva jeg kan gjøre med det .

 

Tvangstanker bøyer ikke av for logikk. Du kan ikke "utmanøvrere" tvangstankene gjennom logisk tenkning. Millioner har prøvd før deg og resultatet er bare det samme; som å løpe fra dine egne hofter.

 

Løsningen på tvangstanker er aksept. Du må akseptere tanken om at du kan forårsake en ulykke, at flyet kan dette ned, at du kan miste kontroll og drepe noen. På samme måte som jeg må akseptere at jeg en dag kan miste kontroll og skade meg selv. Men sannsynligheten er ikke større for at det skjer med oss, enn med noen andre. Vi har bare vært veldig "selektive" i angsten vår.

[Gjest]

Tvangstanker bøyer ikke av for logikk. Du kan ikke "utmanøvrere" tvangstankene gjennom logisk tenkning. Millioner har prøvd før deg og resultatet er bare det samme; som å løpe fra dine egne hofter.

 

Løsningen på tvangstanker er aksept. Du må akseptere tanken om at du kan forårsake en ulykke, at flyet kan dette ned, at du kan miste kontroll og drepe noen. På samme måte som jeg må akseptere at jeg en dag kan miste kontroll og skade meg selv. Men sannsynligheten er ikke større for at det skjer med oss, enn med noen andre. Vi har bare vært veldig "selektive" i angsten vår.

Akseptere. Jeg har blitt så glad i det ordet

Synes du også det hjelper?

[ISW]

Akseptere. Jeg har blitt så glad i det ordet

Synes du også det hjelper?

 

Jeg er der at jeg kan se at det vil hjelpe, og det hjelper også noe, men det er virkelig ikke helt enkelt. Å akseptere tanker om det absolutt jævligste du kan tenke deg (i mitt tilfelle, tanken om å være til fare for meg selv) er ikke helt enkelt.

 

Det er ganske morsomt hvor selektiv angst man kan ha. Kan f.eks ikke forstå hvordan noen kan ha angst for å være homofile, det høres da komplett uskyldig ut. På en annen side er det ingen jeg kjenner som kan forstå hvordan jeg kan ha angst for å være til fare for meg selv

[Gjest]

Jeg er der at jeg kan se at det vil hjelpe, og det hjelper også noe, men det er virkelig ikke helt enkelt. Å akseptere tanker om det absolutt jævligste du kan tenke deg (i mitt tilfelle, tanken om å være til fare for meg selv) er ikke helt enkelt.

 

Det er ganske morsomt hvor selektiv angst man kan ha. Kan f.eks ikke forstå hvordan noen kan ha angst for å være homofile, det høres da komplett uskyldig ut. På en annen side er det ingen jeg kjenner som kan forstå hvordan jeg kan ha angst for å være til fare for meg selv

Øvelse gjør mester.....

[AnonymBruker]

Det er ganske morsomt hvor selektiv angst man kan ha. Kan f.eks ikke forstå hvordan noen kan ha angst for å være homofile, det høres da komplett uskyldig ut. 

 

Ikke hvis man er muslim.

Anonymous poster hash: 15e10...20f

[ISW]

 

Ikke hvis man er muslim.

Anonymous poster hash: 15e10...20f

 

 

De som lider av denne angsten har det jævlig uansett religion.

Jeg snakker ikke om homofile personer i skapet her. Jeg snakker om mennesker som har tvangstanker om homofili; at hjernen hele tiden sier at man er homofil selv om man ikke er det.

[Gjest]

De som lider av denne angsten har det jævlig uansett religion.

Jeg snakker ikke om homofile personer i skapet her. Jeg snakker om mennesker som har tvangstanker om homofili; at hjernen hele tiden sier at man er homofil selv om man ikke er det.

Men er det slik at det hjelper på tvangstanker å akseptere, uansett hvor flink man er? Jeg vet ikke om det er forskjell på tvangstanker og "vanlig" angst når det kommer til dette?

[ISW]

Men er det slik at det hjelper på tvangstanker å akseptere, uansett hvor flink man er? Jeg vet ikke om det er forskjell på tvangstanker og "vanlig" angst når det kommer til dette?

 

Det blir litt forskjellig (tror jeg?)

 

Hvis du har en enkel fobi, f.eks frykt for å fly, så er jo behandlingen at man setter seg på flyet et tilstrekkelig antall ganger for at angsten skal gå ned. Underveis kan man akseptere angstsymptomene, som hjertebank, kvalme, svetting, osv. Her har man jo elementet av aksept.

 

Hvis hjernen min sier til meg: "Du kommer til å ta den kniven og kutte deg" så er min naturlige reaksjon å tenke "Nei, det gjør jeg ikke". Ser du relasjonen "tvangstanke -> tvangshandling" der? Det blir akkurat det samme som en person tenker "Jeg er skitten" -> gå og vaske seg.

 

Aksept går vel her på å IKKE si "nei, det gjør jeg ikke" men heller bare la tanken komme. Men da føles det liksom som det er større sjanse for at det vil skje (hvilket rasjonelt sett bare er vissvass).

[Gjest]

Det blir litt forskjellig (tror jeg?)

Hvis du har en enkel fobi, f.eks frykt for å fly, så er jo behandlingen at man setter seg på flyet et tilstrekkelig antall ganger for at angsten skal gå ned. Underveis kan man akseptere angstsymptomene, som hjertebank, kvalme, svetting, osv. Her har man jo elementet av aksept.

Hvis hjernen min sier til meg: "Du kommer til å ta den kniven og kutte deg" så er min naturlige reaksjon å tenke "Nei, det gjør jeg ikke". Ser du relasjonen "tvangstanke -> tvangshandling" der? Det blir akkurat det samme som en person tenker "Jeg er skitten" -> gå og vaske seg.

Aksept går vel her på å IKKE si "nei, det gjør jeg ikke" men heller bare la tanken komme. Men da føles det liksom som det er større sjanse for at det vil skje (hvilket rasjonelt sett bare er vissvass).

Jeg skjønner ikke helt forskjellen sikkert ikke meningen jeg skal det

Ps. Er tvangstanker en angst som rett og slett skyldes hjernen - ikke ytre ting? Hvis du skjønner hva jeg mener...

Endret 20. januar 2014 av hww

[Nycora]

Tvangstanker bøyer ikke av for logikk. Du kan ikke "utmanøvrere" tvangstankene gjennom logisk tenkning. Millioner har prøvd før deg og resultatet er bare det samme; som å løpe fra dine egne hofter.

 

Løsningen på tvangstanker er aksept. Du må akseptere tanken om at du kan forårsake en ulykke, at flyet kan dette ned, at du kan miste kontroll og drepe noen. På samme måte som jeg må akseptere at jeg en dag kan miste kontroll og skade meg selv. Men sannsynligheten er ikke større for at det skjer med oss, enn med noen andre. Vi har bare vært veldig "selektive" i angsten vår.

Jeg tror tvangen min kommer fordi jeg har en del opplevelser som er ille. Har lagt på meg all skyld for dette. Det er meg som er "herre over liv og død". Det finnes jo ingen logikk i dette? Jeg vet det, likevel sitter angsten der. Det er som det er mørke, vonde krefter som forfølger meg (personlignende), denne er farlig og vil meg vondt. Derfor skjer det mye mere rundt meg enn rundt de fleste andre mennesker.

 

Er langt bedre nå enn for 2 måneder siden. Tankene mine er mere rasjonelle, jeg skjønner mere av det som skjer. Jeg skjønner at jeg ikke "har vært/er helt på nett". Det er kanskje framgang? Tankekjøret har i hvert fall roet seg, det "bråker" ikke så galt i hodet mitt lengre. Dette er godt, tror jeg må ha denne abilifyen selv om den gir meg angst (medisinangst).