skylapper, nhd

[AnonymBruker]

Hei!

 

Nå har det gått så lang tid uten at jeg har klart å foreta meg noen aktive valg ifht min livssituasjon, at det ikke bare er pinlig, men jeg er også helt handlingslammet. Jeg orker ikke å foreta meg noe, så ideelt sett hadde tiden blitt satt på pause, for jo mer tid som går, desto verre blir alt. Det er som jeg har gitt opp det å bli helt fornøyd og tilfreds, så jeg bare fortsetter rett fram og prøver å mestre det daglige - som dessverre går på halv 12. Dette er jo på en måte "et valg," men likevel ikke, da denne levemåten og dette villredet rett og slett begynner å gjøre meg syk.

 

Tilsynelatende er jeg "i farta,"  "virksom" og "oppegående", men bak fasaden er det lite søvn og til dels svært tunge, negative tanker. Det eneste jeg har lyst til er å reise. Da eksisterer ikke hverdagen, men den slår til gjengjeld enda mer tilbake når reisen er ferdig.

 

Ingen lege har direkte anbefalt meg AD, men er mer der hvor jeg må finne ut av ting og ta noen valg - jeg som er "ressurssterk." Men hvordan velge mellom pest og kolera? Hva når jeg ikke ser noe positivt i vente? Hva når alle krav som hører voksenlivet til fremstår som "pes" og frambringer "klaus?" Nå er jeg der hvor ALT er feil. Det er ikke lenger valg som skal tas, men selve veien "er borte."

 

Du har sagt det før - "evnen til sunn resignasjon" - men jeg eier visst ikke denne egenskapen! Jeg greier det ikke. Jeg greier ikke å være fornøyd, så sant ikke alt går på skinner og skinner.

 

Hva ville du sagt til en slik "umulig" pasient? Jeg begynner å bli redd for at "this is it" Slik er livet - bare å kave seg gjennom og gjøre det som må gjøres. Det er tungt....

Anonymous poster hash: 34b39...a2f

[AnonymBruker]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt. Jeg har de siste år vært virksom på jobb, mens de sosiale, hobbyer, husarbeid og familie gradvis har blitt forsømt. Fremstod som positiv og glad men innerst inne føltes alt meningsløst og hadde periodevis selvmordstanker. Dårlig søvn til stadighet. Greide heller ikke å være fornøyd. Syntes det var flaut å gå til legen å "klage", jeg som egentlig har mange ressurser og flott familie. Men har nå fått god hjelp av lege, psykolog og medisiner. I utgangspunktet var jeg skeptisk til medisiner, men sklei så langt utpå til slutt at jeg tenkte "det skader ikke å prøve".

Tror du må TYDELIG si ifra til legen din om hvordan du har det og hvilke tanker du har, ikke pakk det inn og gå rundt grøten. Og få de til å komme med anbefalinger om hva du bør gjøre.

Jeg synes jeg også blir møtt endel med "hva synes du selv", "hva ønsker du å gjøre". Hvordan skal en vanlig person vite det? er jo hverken lege eller psykolog. Men har valgt å følge de til tider vage anbefalinger jeg har fått. Uansett: med terapi og medisiner har fått tilbake "driven", noe jeg trodde var umulig. Håper du får hjelp! Tror du vil se på livet som noe annet en kav etterhvert!

Anonymous poster hash: e7826...6c2

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du tatt deg tid til å tenke over hva du virkelig ønsker i livet, hva du savner, hva du ønsker å oppleve?

Ikke ferien som jeg oppfatter som bra fordi den tar deg "bort fra", men noe du lengter "til". Noe som er ditt eget, ikke noe som du er påvirket til å ønske fra venner eller media.

 

Hvis du etter skikkelig ettertanke over noe tid ikke kan finne dette, synes jeg du skal forsøke antidepressiva.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt. Jeg har de siste år vært virksom på jobb, mens de sosiale, hobbyer, husarbeid og familie gradvis har blitt forsømt. Fremstod som positiv og glad men innerst inne føltes alt meningsløst og hadde periodevis selvmordstanker. Dårlig søvn til stadighet. Greide heller ikke å være fornøyd. Syntes det var flaut å gå til legen å "klage", jeg som egentlig har mange ressurser og flott familie. Men har nå fått god hjelp av lege, psykolog og medisiner. I utgangspunktet var jeg skeptisk til medisiner, men sklei så langt utpå til slutt at jeg tenkte "det skader ikke å prøve".

Tror du må TYDELIG si ifra til legen din om hvordan du har det og hvilke tanker du har, ikke pakk det inn og gå rundt grøten. Og få de til å komme med anbefalinger om hva du bør gjøre.

Jeg synes jeg også blir møtt endel med "hva synes du selv", "hva ønsker du å gjøre". Hvordan skal en vanlig person vite det? er jo hverken lege eller psykolog. Men har valgt å følge de til tider vage anbefalinger jeg har fått. Uansett: med terapi og medisiner har fått tilbake "driven", noe jeg trodde var umulig. Håper du får hjelp! Tror du vil se på livet som noe annet en kav etterhvert! Anonymous poster hash: e7826...6c2

Takk for svar. Fint at du har det bedre!

Ja, det er kanskje ikke noen vei utenom å få mer hjelp. Jeg evner bare ikke per nå å skjønne hvordan det skal hjelpe.

Anonymous poster hash: 34b39...a2f

[AnonymBruker]

Har du tatt deg tid til å tenke over hva du virkelig ønsker i livet, hva du savner, hva du ønsker å oppleve?

Ikke ferien som jeg oppfatter som bra fordi den tar deg "bort fra", men noe du lengter "til". Noe som er ditt eget, ikke noe som du er påvirket til å ønske fra venner eller media.

 

Hvis du etter skikkelig ettertanke over noe tid ikke kan finne dette, synes jeg du skal forsøke antidepressiva.

Takk for svar. Jeg skal tenke grundig over det du skriver. Umiddelbart vet jeg hva jeg ønsker, men det er umulig...Det kan ikke realiseres. Men jeg skal som sagt " jobbe" mer med spørsmålet.

Ønsker deg 2-3 gode uker

Anonymous poster hash: 34b39...a2f