Fastlegens kunnskap på BP2

[Gjest]

Er den bra nok?

Når jeg endelig kom meg til lege for depresjon, fikk behandling uten å bli helt bra så spurte legen om jeg hadde hatt maniske perioder? Jeg sa nei, og utprøving av AD fortsatte. Etter mange år kom jeg til psykiater som mente jeg hadde BP2, men når jeg avsluttet behandlingen skrev han ikke noe om diagnosen på epikrisen. Når jeg igjen kom til fastlegen og ikke var bra så sa jeg at psykiateren mente jeg hadde BP2. Nei, du har ikke det sa legen. Og la ut om mani, og at jeg ikke hadde vært slik. Jeg ble usikker og ba han om å spør psykiateren jeg hadde gått til. Han fikk bekreftelsen fra psykiateren med god forklaring på grunnen til at han mente det.

Her var det to leger som kun fokuserte på mani, uten å vurdere om det kunne ha vært hypomanier. Tenker de på bipolare kun som manisk depressiv? Da vil mange gå lenge syk uten rett diagnose og rett behandling. Det er en sykdom som kan få store konsekvenser de kanskje må slite med resten av livet selv om de senere får rett behandling og blir friske. Konsekvenser de kanskje kunne vært uten eller redusert hvis rett behandling kom tidligere.

Hører noen ganger at for mange blir diagnotisert med BP, og for mange blir satt på medisiner. Men de som kommer med slike påstander, er de egentlig klar over hvilke konsekvenser en umedisinert BP kan gi.

Jeg mener fastlegene bør oppdatere seg skikkelig på bipolare lidelser så pasientene kan komme til rett behandling før det har fått for store konsekvenser. De bør jo være klar over at det finnes flere grader og at det ikke bare er de som setter alt over styr på kort tid som er bipolar.

[Gondor]

Jeg synes absolutt fastleger bør være sin begrensning bevisst. De er spesialister i allmennmedisin og ikke f.eks i psykiatri. Gode fastleger henviser alltid sine pasienter til spesialister når deres egen kunnskap kommer til kort og de overprøver ikke denne spesialistens konklusjoner.

 

Det kan virke som vi også må ta ansvar selv for å få riktig diagnose og behandling. Lese oss opp på sykdommen vi mener vi har og skrive ned symptomer som vi viser til legen. I tilfelle med BP kan det være en god ide å føre et stemningskart over en viss periode slik at legen får se hvordan det ligger an.

 

At en fastlege ikke vet hva en hypomani er viser at denne legen praktisk talt sov i timen. Han burde ha erkjent dette hullet i kunnskap selv og henvist deg videre bare av den grunn. Men det går kanskje på yrkesstoltheten løs, som om det skulle være noe godt argument.

 

Jeg holder en knapp på at vi må gjøre noe av arbeidet selv. Man skal være oppegående hvis man blir syk!

[Gjest]

Jeg synes absolutt fastleger bør være sin begrensning bevisst. De er spesialister i allmennmedisin og ikke f.eks i psykiatri. Gode fastleger henviser alltid sine pasienter til spesialister når deres egen kunnskap kommer til kort og de overprøver ikke denne spesialistens konklusjoner.

 

Det kan virke som vi også må ta ansvar selv for å få riktig diagnose og behandling. Lese oss opp på sykdommen vi mener vi har og skrive ned symptomer som vi viser til legen. I tilfelle med BP kan det være en god ide å føre et stemningskart over en viss periode slik at legen får se hvordan det ligger an.

 

At en fastlege ikke vet hva en hypomani er viser at denne legen praktisk talt sov i timen. Han burde ha erkjent dette hullet i kunnskap selv og henvist deg videre bare av den grunn. Men det går kanskje på yrkesstoltheten løs, som om det skulle være noe godt argument.

 

Jeg holder en knapp på at vi må gjøre noe av arbeidet selv. Man skal være oppegående hvis man blir syk!

De trenger ikke nødvendigvis diagnotisere.  Jeg vet heller ikke om de kan det.  Men kunne spør litt angående hypomanier og ikke bare manier når en pasient ikke blir frisk.  Det er heller ikke alle som er så flinke til å henvise videre.  Jeg forlangte det selv til slutt.  Men legen ville likevel ikke gjøre det.  

 

Kanskje vi er litt flinkere til å gi beskjed, vi som er eldre.  Men det er ikke alle unge som er det. Og det er viktig at de unge også får rett behandling før det får for store konsekvenser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror at det å være allmennlege er det vanskeligste yrket du kan velge deg.

Allmennlegers kunnskaper varierer svært mye, også fordi de som andre har litt ulike interessefelt.

 

Tross dette synes jeg det er rimelig at en fastlege i 2013 vet forskjell på BP1 og BP2.

 

Men husk at det var først i 2001 at norske psykiatere ble skikkelig undervist om BP2.

[Gjest]

Jeg tror at det å være allmennlege er det vanskeligste yrket du kan velge deg.

Allmennlegers kunnskaper varierer svært mye, også fordi de som andre har litt ulike interessefelt.

 

Tross dette synes jeg det er rimelig at en fastlege i 2013 vet forskjell på BP1 og BP2.

 

Men husk at det var først i 2001 at norske psykiatere ble skikkelig undervist om BP2.

Jeg følte flere ganger at når jeg begynte å snakke om at det også er noe som heter hypomani når de så bort fra at jeg hadde mani, så bagatelliserte de det. Jeg visste veldig godt at jeg ikke hadde hatt mani, men var mer usikker på hypomani.

 

Jeg forstår at allmennlegene har mye de må kunne.  Men mener likevel de bør ha mer kunnskap om BP2 enn det jeg har opplevd.  Det er fastlegen som på et tidlig stadie har mulighet til å fange opp de som kan ha BP2 og trenger videre utredning.