Et hypotetisk senario?

[AnonymBruker]

En tenkt situasjon: Om en pasient som sliter med selvmordstanker og impulser blir spurt om vedkommende har sett ut seg en metode h*n vil benytte, hvor vedkommende forteller at h*n har samlet sammen en del medisiner systematisk over en relativ lang periode med det formålet for øye å ha nok til den dagen det blir aktuelt. Kan da helsepersonell gå inn i pasientens bolig for å ta fra personen sine egne «lovliganskaffet» medisiner og samtidig ta vekk sterk alkohol som befinner seg på stedet? Får denne personen tilbake sitt private medisinlager når ting har roet seg litt ned igjen, eller vil det ikke bli gitt tilbake mer enn det en faktisk har behov for i øyeblikket? Hva skjer så med de andre medisinene, nå jeg trender påfyll av noe, går jeg da direkte til legen min som innen den tid sikkert har fått informasjon fra Dps og Akutt teamet hva de har foretatt seg. Vil jeg da i fremtiden få problemer med å få utskrevet de mengdene jeg får i dag av legen grunnet en viss skeptisk…?

 

Om dette var deg som var i samme eller en tilsvarende situasjon, hva ville du ha gjort? Må vurdere alternativene og før jeg svarer mer konkret på neste samtale, må vite om de har lov til å ta fra meg mitt private «akutte krise lager» om jeg skal være helt ærlige mot dem?

 

Er det også noen fagfolk her inne som kanskje kan jussen rundt dette på hva som er lov og ikke i slike tilfeller, og som kan fortelle meg hva du/dere tror vil kunne bli utfallet av en slik samtale.                  

 

Anonymous poster hash: 5e6e2...ad1

Anonymous poster hash: 5e6e2...ad1

[psychotique]

Jeg har ikke noe svar, men når jeg tok en overdose gikk helsepersonell gjennom rommet mitt mens jeg lå på sykehuset. De ga beskjed om medisiner/alkohol de fant på rommet mitt, også spurte sykepleirene/legene om jeg hadde tatt noe av det de fant. De tok ikke noe av medisinene med seg, alt lå der når jeg kom hjem.

 

Jeg vet jeg ikke svarte på spørsmålet ditt men jeg kan jo tenke meg at de ikke har lov til å ta med seg noe? Er ikke det tyveri?

 

Har behandleren din sagt at de har tenkt å gjøre dette? Er det derfor du spør?

 

Behandleren min vet at jeg har ett stort medisinlager, og hun har sagt at hun er bekymret og vil at jeg skal gi de fra meg osv, men har aldri truet med at noen kommer hjem til meg og tar de med seg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. De kan ikke mot din vilje ta seg inn i huset ditt kun for å ta medisiner/alkohol som du oppbevarer.

 

2. Om selvmordsfaren er overhengende, kan du evt bli tvangsinnlagt. Du vil i så fall ikke få med deg denne medisinen på sykehuset.

 

3. Legen din vil nok bli varslet. En fornuftig lege vil da ikke skrive ut medisin før du har brukt opp det lageret du har hjemme. Legen kan også sette som forutsetning for videre forskrivning at du leverer inn det du har hjemme. Likeledes kan det vær at legen i fremtiden kun skriver ut små mengder av gangen, og at en evt krevet at de skal deles ut i små porsjoner av hjemmesykepleien.

 

Generelt er det slik at hvis en mener alvor med at en ønsker hjelp, må en spille på lag og følge de anbefalinger en får.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe svar, men når jeg tok en overdose gikk helsepersonell gjennom rommet mitt mens jeg lå på sykehuset. De ga beskjed om medisiner/alkohol de fant på rommet mitt, også spurte sykepleirene/legene om jeg hadde tatt noe av det de fant. De tok ikke noe av medisinene med seg, alt lå der når jeg kom hjem.

 

Jeg vet jeg ikke svarte på spørsmålet ditt men jeg kan jo tenke meg at de ikke har lov til å ta med seg noe? Er ikke det tyveri?

 

Har behandleren din sagt at de har tenkt å gjøre dette? Er det derfor du spør?

 

Behandleren min vet at jeg har ett stort medisinlager, og hun har sagt at hun er bekymret og vil at jeg skal gi de fra meg osv, men har aldri truet med at noen kommer hjem til meg og tar de med seg.

 

Jeg spør fordi jeg ønsker å vite på forhånd hva konsekvensene vil bli om jeg forteller det til noen.

 

Var det hjemme hos deg de gikk gjennom tingene dine, eller bodde du et sted? Antar vel kanskje at om du var innlagt på det tidspunktet du tok overdosen at de ville tatt med seg medisinene i stedet for å la de ligge der?

Anonymous poster hash: 5e6e2...ad1

[AnonymBruker]

1. De kan ikke mot din vilje ta seg inn i huset ditt kun for å ta medisiner/alkohol som du oppbevarer.

 

2. Om selvmordsfaren er overhengende, kan du evt bli tvangsinnlagt. Du vil i så fall ikke få med deg denne medisinen på sykehuset.

 

3. Legen din vil nok bli varslet. En fornuftig lege vil da ikke skrive ut medisin før du har brukt opp det lageret du har hjemme. Legen kan også sette som forutsetning for videre forskrivning at du leverer inn det du har hjemme. Likeledes kan det vær at legen i fremtiden kun skriver ut små mengder av gangen, og at en evt krevet at de skal deles ut i små porsjoner av hjemmesykepleien.

 

Generelt er det slik at hvis en mener alvor med at en ønsker hjelp, må en spille på lag og følge de anbefalinger en får.

 

Ang. punkt 3. Hvordan kan legen vite om pasienten faktisk har brukt opp eller kvittet seg med medisinene på annet vis? For hvor lenge vil en lege vanligvis være forsiktig med utskrivingen av resepter, er det snakk om måneder eller år? Og om en skifter fastlege vil det stå noe sted at pasienten har en historie med å samle medisiner med hensikt?

 

Jeg forstår at det krever samarbeid mellom pasienten og hjelpeapparatet, men er det da slik at om en pasient ikke klarer å gi fra seg det eneste trygge en har, ikke kan hjelpes eller bør få hjelp? At vedkommende har en så sterk tilknytning til denne "muligheten til å avslutte" om livet blir for vanskelig, at å gi den fra seg synes å være umulig? Vet rett og slett ikke om jeg klarer å gi slipp på det eneste "sikkerhetsnettet" jeg føler jeg kan stole på, blir bare mer og mer usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette...        

Anonymous poster hash: 5e6e2...ad1

[psychotique]

 

Jeg spør fordi jeg ønsker å vite på forhånd hva konsekvensene vil bli om jeg forteller det til noen.

 

Var det hjemme hos deg de gikk gjennom tingene dine, eller bodde du et sted? Antar vel kanskje at om du var innlagt på det tidspunktet du tok overdosen at de ville tatt med seg medisinene i stedet for å la de ligge der?

Anonymous poster hash: 5e6e2...ad1

 

Nei jeg bodde hjemme. Men jeg bodde hjemme hos mamma, jeg tror broren min slapp de inn? Jeg vet ikke helt detaljene siden jeg lå på sykehus. Jeg har også tatt en overdose på en lukket avd. og da ble ikke rommet mitt sjekket.

[missNovember]

Hei! Ville bare si at jeg var/er i samme situasjon, og på direkte spm fra behandler sa jeg sannheten: at ja, jeg har nok piller hjemme til å avslutte om jeg vil. Ingen har kommet hjem til meg ennå for å si det sånn, tror ikke de varslet fastlegen min heller. De bare spurte om jeg kunne levere dem inn, noe jeg ikke ville. De kunne ikke tvinge meg, og ikke noe mer har skjedd med den saken. Så si sannheten du, de kan ikke tvinge deg, bare hjelpe om du vil!

[AnonymBruker]

Hei! Ville bare si at jeg var/er i samme situasjon, og på direkte spm fra behandler sa jeg sannheten: at ja, jeg har nok piller hjemme til å avslutte om jeg vil. Ingen har kommet hjem til meg ennå for å si det sånn, tror ikke de varslet fastlegen min heller. De bare spurte om jeg kunne levere dem inn, noe jeg ikke ville. De kunne ikke tvinge meg, og ikke noe mer har skjedd med den saken. Så si sannheten du, de kan ikke tvinge deg, bare hjelpe om du vil!

 

Tusen takk for svar. Skal prøve å samle mot til å si noe på mandag, skal i møte da.

Anonymous poster hash: 5e6e2...ad1

[Jente_1992]

Hei. 

 

Det har de ikke lov til nei. Jeg og hadde samlet opp masse medisiner som jeg skulle ha "i tilfelle". Det hele endte virkelig galt og jeg tok alle sammen med alkohol av impuls. Mammaen min fikk ikke tak i meg og var veldig bekymret. Hun, søsteren min og hjemmesykepleien var utenfor døren min men kom ikke inn. De ringte politiet som tok seg inn i leiligheten min. De fant meg og ringte raskt til ambulansen. Jeg hadde pustestans og store kramper. Pulsen min var svært svak. De kjørte meg til sykehuset og der lå jeg på intensiven i flere døgn. Da jeg våknet skjønt jeg ingenting. Mamma fortalt meg at jeg hadde prøvd å ta livet mitt, og nesten klart det. Jeg trodde jeg hadde kontroll og var ferdig med impulsive handlinger. Men tydeligvis ikke. Og det kunne gått virkelig galt. De fortalte meg at hvis ambulansen hadde kommet 30 min senere hadde jeg vært død. Det er FARLIG å ha store mengder medisiner tilgjengelig når man er så langt nede.

 

Jeg anbefaler deg sterkt å levere fra deg medisinene nå, slik at du kanskje unngår å handle på impuls. Hjemmesykepleien er en fin ting hvis du trenger medisiner og ikke klarer og disponere dem selv. Jeg har hatt hjemmesykepleien siden jeg var 18, nå er jeg 21. Det har vært utrolig kjedelig å planlegge dagene mine fordi jeg får besøk av hjemmesykepleien. Men det er også en trygghet. En trygghet for meg og mine nærmeste. På mitt dårligste (når jeg ikke har vært innlagt på somatisk eller psykiatrisk sykehus) har jeg fått hj.spl.en på besøk tre ganger om dagen. Nå har jeg dem 3 ganger i uken. (ønsker 1 gang i uken, men behandler tror ikke det er lurt). Ta imot den hjelpen du får. Jeg klarte ikke være ærlig med min behandler. Jeg sa aldri hvor mye jeg hadde. Bare at jeg hadde litt. Hun ba meg levere dem til henne men jeg ville ikke gi fra meg "sikkerhetsnettet" mitt. Det kostet meg nesten livet.

 

Bruk de rundt deg. Du er verdt mer! Og du kan få hjelp, og du kan bli bedre. Men hvis du tar livet ditt, er det aldri noen mulighet for å få det bedre. Jeg sliter fortsatt veldig, og har gjort det i mange år. Livet er ikke lett! Men du må prøve å være sterk og noen ganger er å være sterk å be om hjelp.. Uansett hvor tungt det er. (sliter svært med dette selv). I bunn og grunn er det bare deg selv som kan ta vare på deg selv. Vær så snill, lille (eller store) venn og gi dem fra deg. Jeg har troen på deg. Og fortell om det til din behandler. Det er viktig at han/hun vet slik at han/hun kan hjelpe deg.

 

Lykke til!!

 

Med vennlig hilsen en som dessverre har vært der selv.