Hva kalles dette? NHD? Overveldet av andre

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at andre blir en del av meg på en måte, og jeg greier ikke få vekk den ekle følelsen av dem. Dette gjelder først og fremst de som er styrende og sterke og skal ha noe av meg. Hvis jeg sier nei til dem så bryr de seg ikke, og så må jeg unngå dem heller. Men følelsen av dem greier jeg ikke riste av meg. Det er ekkelt og det påvirker meg. Jeg skjønner at det ikke er sånn det skal være. Jeg er voksen og burde ikke la negative mentale bilder av andre overta fullstendig. 

 

Jeg trenger å vite hva dette kalles, så jeg kan lese om det på internet og prøve å endre meg selv. Tar gjerne mot tips til hvordan jeg skal endre det også.

 

Vil ikke høre fra dere som tror på empater og høysensitive personer. 

 

 

Anonymous poster hash: afc7e...ae7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener det kan være en form for influens.

 

http://sml.snl.no/influens

 

Friske har normal "identitetsbevissthet". Det betyr at en har klare grenser mellom hva som er en selv og hva som er andre.

[motorPrøysen]

Jeg er enig med NHD i at dette høres ut som svak identitetsfølese. Innenfor psykoanalytisk teori snakker man om dette som ego-svakhet, som det fins mange grader av — fra psykose til "hverdagslig" ettergivenhet.

 

Vær bevisst på følelsene som dukker opp i disse situasjonene. Slipp dem til uten å vurder dem, og aksepter at dette nå en gang er de følelsene du har. Muligheten for endring ligger i hvordan du velger å handle når disse følelsene dukker opp: si klarere nei, være mer selvhevdende, forsvare deg, uttrykke egne behov og ønsker, sette grenser.

 

Dette er også en problematikk psykoterapi kan hjelpe deg med.

[AnonymBruker]

Jeg er flink til å si nei og sette grenser, men likevel føler jeg at jeg på en måte bærer de med meg. Dette blir litt rart forklart, men det er som at de konstant står 'over' meg i mitt mentale bilde, at de er så store og overveldende. Jeg kan hele tiden høre for meg hva de ville ha sagt. Av og til kan jeg føle en trang til å få de til å endre seg, fordi jeg føler meg så kvalt og sint. Det føles veldig overveldende, og jeg greier ikke slappe av. Det kan henge i i måneder. Så kan jeg føle meg fri igjen noen måneder, før det er noe nytt som skjer med en annen person og det gjentar seg. 

 

Jeg prøver hele tiden å fokusere på hva som er meg, men jeg føler meg fremdeles så presset av "de" (mitt mentale bilde av vedkommende). Har prøvd litt yoga og meditasjon, men det hjelper ikke. Hva annet kan hjelpe? 

Anonymous poster hash: afc7e...ae7

[AnonymBruker]

Jeg mener det kan være en form for influens.

 

http://sml.snl.no/influens

 

Friske har normal "identitetsbevissthet". Det betyr at en har klare grenser mellom hva som er en selv og hva som er andre.

 

Det står "Influens, det å oppleve seg påvirket av andre personer i form av at tanker settes inn i hodet på en, at andre dirigerer ens atferd osv. Influens sees spesielt ved schizofreni."

 

Jeg føler ikke at noen setter tanker inn i hodet på meg eller dirigerer min adferd, og jeg har hele tiden en følelse inni meg av hva som er meg. Det er bare at "de" også kommer inn i bevisstheten min, legger seg som et lokk over den gode følelsen min og forsvinner ikke. Er det fortsatt influens? Jeg har ikke schizofreni. Kan det være at jeg er skadet?  

 

Anonymous poster hash: afc7e...ae7