Hva ville dere andre gjort?

[Gjest]

Sliter nå, pga jobben. Det har skjedd mye negativt en stund pga nedskjæringer osv, og nå begynner det å toppe seg.

Jeg har søkt på flere jobber, men ikke fått noe napp. Jeg har tilogmed begynt å tenke på at det kanskje kan være en mulighet å flytte til er annet sted hvis man får jobb et annet sted.

Jeg har stor-trivdes i jobben min, men det er ikke så positivt lenger, det er mye opp og ned, og det går inn på meg at også mine kolleger sliter. Det er stadig tyngre å være på jobb, og jeg gleder meg ikke lenger til å gå på jobb slik jeg gjorde før.

Jeg prøver å gjøre meg sterk og ta motet til meg og oppsøke stedet jeg kunne tenke meg å jobbe. Men tanken på å skulle gjøre det, grøss og gru...

Å skulle starte på nytt nok en gang, det skremmer meg litt det og..

Hva ville dere andre gjort i en slik situasjon?

[Gjest]

Er det dumt å si opp jobben - hvis man ser bort fra den økonomiske delen?

Endret 2. februar 2014 av hww

[mariaflyfly]

Er det dumt å si opp jobben - hvis man ser bort fra den økonomiske delen?

Nei, kanskje ikke.

Men det er nå engang slik for de aller fleste at det økonomiske aspektet er relativt tungtveiende. Jeg vet ikke hva slags utdannings- og jobberfaringsbakgrunn du har, men all den tid man er avhengig av en sikker inntekt, kan det være noe hodeløst å si opp en jobb før man har noe annet å gå til.

[slabbedask]

Er det dumt å si opp jobben - hvis man ser bort fra den økonomiske delen?

 

Hva skal du leve av da?

[Gjest]

Er det dumt å si opp jobben - hvis man ser bort fra den økonomiske delen?

Du må ikke finne på å si opp jobben før du har fått ny jobb.  Du er mer attraktiv for en ny arbeidsgiver hvis du er i et arbeidsforhold i forhold til hvis du går arbeidsledig og kanskje har vært arbeidsledig en god stund.  Du mister også retten til dagpenger over en periode hvis du sier opp selv. 

[frosken]

Er det dumt å si opp jobben - hvis man ser bort fra den økonomiske delen?

Ja, jeg tror det er dumt. Du har skrevet om såpass mye trivsel i perioder, at jeg synes dårlig trivsel en periode ikke bør medføre at du sier opp når du ikke har annet arbeid å gå til.

[Gjest Xtra]

Er det dumt å si opp jobben - hvis man ser bort fra den økonomiske delen?

Det er mye lettere å få ny jobb om du allerede har en jobb. Mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette folk som går ledige.

Kast deg rundt og søk: http://www.finn.no/jobb/

[slabbedask]

Du må ikke finne på å si opp jobben før du har fått ny jobb.  Du er mer attraktiv for en ny arbeidsgiver hvis du er i et arbeidsforhold i forhold til hvis du går arbeidsledig og kanskje har vært arbeidsledig en god stund.  Du mister også retten til dagpenger over en periode hvis du sier opp selv. 

 

Ja, det er en åtte ukers karantene.

[Gjest]

Ja, jeg tror det er dumt. Du har skrevet om såpass mye trivsel i perioder, at jeg synes dårlig trivsel en periode ikke bør medføre at du sier opp når du ikke har annet arbeid å gå til.

Svar til deg og de andre:

Denne dårlige perioden har vart en stund nå.. Og det blir ikke bedre - men verre. Jeg prøver stadig vekk å være positiv og fokusere på det som er bra osv, for at der ikke skal være negativt. Det er vel derfor det har gått opp og ned også. Men det er jammen ikke lett det, pga ting som skjer og andre kolleger som også sliter oga det. Hadde jeg vært tøff nok, skulle jeg gått via organisasjonen, og det er flere som har sagt det.

[Fiskemamma]

Svar til deg og de andre:

Denne dårlige perioden har vart en stund nå.. Og det blir ikke bedre - men verre. Jeg prøver stadig vekk å være positiv og fokusere på det som er bra osv, for at der ikke skal være negativt. Det er vel derfor det har gått opp og ned også. Men det er jammen ikke lett det, pga ting som skjer og andre kolleger som også sliter oga det. Hadde jeg vært tøff nok, skulle jeg gått via organisasjonen, og det er flere som har sagt det.

Da er vel alternativet å snakke med fastlegen, ev bli sykemeldt om du sliter. Det er et bedre alternativ enn å si opp jobben, både i forhold til ev ny jobb og økonomien din. Endret 3. februar 2014 av Fiskemamma

[ISW]

Ikke under noen omstendighet slutt i jobben din med mindre du har en ny jobb klar. Det kan bare føre problemer med seg.

 

1. Du får ikke stønad fra NAV før etter 8 uker

2. Du får hull i din CV.

3. Det er mer positivt å være i jobb når du søker jobb enn å la være

4. Du slipper å forklare deg om hvorfor du sluttet i forrige jobb uten å ha ny jobb.

 

Jeg er redd du bare må holde ut, men slik jeg kjenner deg er jeg helt sikker på at dette løser seg for deg.

[mariaflyfly]

Svar til deg og de andre:

Denne dårlige perioden har vart en stund nå.. Og det blir ikke bedre - men verre. Jeg prøver stadig vekk å være positiv og fokusere på det som er bra osv, for at der ikke skal være negativt. Det er vel derfor det har gått opp og ned også. Men det er jammen ikke lett det, pga ting som skjer og andre kolleger som også sliter oga det. Hadde jeg vært tøff nok, skulle jeg gått via organisasjonen, og det er flere som har sagt det.

Hvor er tillitsvalgt på arbeidsplassen din? Det er slike situasjoner man har bruk for dem. Og verneombudet.

[Gjest]

Hvor er tillitsvalgt på arbeidsplassen din? Det er slike situasjoner man har bruk for dem. Og verneombudet.

Vi har verken det ene eller det andre.

Det var en som tok opp dette, men det ble aldri noe av. Vedkommede sluttet. En annen sluttet fordi hn ble utnyttet og kjente reglene. Hn snakket mye om det.

Jeg synes det er rart at de tør å drive det som de gjør. Trodde det en seriøs "bedrift" da jeg ble ansatt. Men vi er mange som reagerer på at de ikke følger loven til punkt og prikke.

Takk for alle svar i denne tråden. Det er godt å diskutere dette med noen (dom var hovedgrunnen til at jeg startet den), samtidig som jeg etterspør råd og ser at jeg også får det.

Det tærer rett og slett på psyken.

Endret 3. februar 2014 av hww

[frosken]

Vi har verken det ene eller det andre.

Det var en som tok opp dette, men det ble aldri noe av. Vedkommede sluttet. En annen sluttet fordi hn ble utnyttet og kjente reglene. Hn snakket mye om det.

Jeg synes det er rart at de tør å drive det som de gjør. Trodde det en seriøs "bedrift" da jeg ble ansatt. Men vi er mange som reagerer på at de ikke følger loven til punkt og prikke.

Takk for alle svar i denne tråden. Det er godt å diskutere dette med noen (dom var hovedgrunnen til at jeg startet den), samtidig som jeg etterspør råd og ser at jeg også får det.

Det tærer rett og slett på psyken.

Prøv å se på det som en øvingsarena for konflikthåndtering. Dersom du er fagorganisert, så kan du - og evt. andre - be om råd fra organisasjonen. Dere som er kritiske til hvordan ting gjøres, kan samles og bli enige om hva det er dere er kritiske til og så sende et felles brev til leder med kritikk og forslag til løsninger. Mange arbeidsplasser har innslag av dette og jeg tror ikke det er en god løsning at du sier opp uten å ha annen jobb å gå til.

 

Du sier at det "tærer på psyken".  Jeg synes du skal være litt forsiktig med å evt. fortelle deg selv at du ikke tåler slike belastninger som jobben din nå innebærer. Du blir sikkert sliten av det, men er du sikker på at du blir mer psyk av det? Kan det ikke i like stor grad være slik at dine psykiske vansker kommer ekstra godt til syne i konfliktsituasjoner?

[Gjest]

Prøv å se på det som en øvingsarena for konflikthåndtering. Dersom du er fagorganisert, så kan du - og evt. andre - be om råd fra organisasjonen. Dere som er kritiske til hvordan ting gjøres, kan samles og bli enige om hva det er dere er kritiske til og så sende et felles brev til leder med kritikk og forslag til løsninger. Mange arbeidsplasser har innslag av dette og jeg tror ikke det er en god løsning at du sier opp uten å ha annen jobb å gå til.

 

Du sier at det "tærer på psyken".  Jeg synes du skal være litt forsiktig med å evt. fortelle deg selv at du ikke tåler slike belastninger som jobben din nå innebærer. Du blir sikkert sliten av det, men er du sikker på at du blir mer psyk av det? Kan det ikke i like stor grad være slik at dine psykiske vansker kommer ekstra godt til syne i konfliktsituasjoner?

Det er er meget godt råd, men det er ingen av oss som tør gjøre det du forkeslår.. Ikke en gang nestleder. Derfor er for min del alternativet å slutte/finne annen jobb - som for de andre, eller bare ha det slik. Jeg har egentlig ingen grunn til å klage fordi jeg ikke gjør noe med situasjonen - men valgte i går å gjøre det her.

Du har nok rett i det du skriver i siste avsnitt.

[Gjest]

Prøv å se på det som en øvingsarena for konflikthåndtering. Dersom du er fagorganisert, så kan du - og evt. andre - be om råd fra organisasjonen. Dere som er kritiske til hvordan ting gjøres, kan samles og bli enige om hva det er dere er kritiske til og så sende et felles brev til leder med kritikk og forslag til løsninger. Mange arbeidsplasser har innslag av dette og jeg tror ikke det er en god løsning at du sier opp uten å ha annen jobb å gå til.

 

Du sier at det "tærer på psyken".  Jeg synes du skal være litt forsiktig med å evt. fortelle deg selv at du ikke tåler slike belastninger som jobben din nå innebærer. Du blir sikkert sliten av det, men er du sikker på at du blir mer psyk av det? Kan det ikke i like stor grad være slik at dine psykiske vansker kommer ekstra godt til syne i konfliktsituasjoner?

Jeg orker ikke ta tak i det. Det er ingen andre som gjør det heller. Jeg har dessuten mistet så mange timer at det går utover økonomien. Jeg er avhengig av en stabil inntekt, og slik det vil bli fremover er det langt fra stabilt.

Jeg hsr registrert meg som srbeidssøker på NAV og håper at det kan hjelpe meg å få ny jobb. Men jeg er ikke optimistisk.

[Sillicious]

Jeg trivdes ikke i den forrige jobben min, jeg ble trakkasert psykisk - i stillhet. 

Vanskelig å forklare, men jeg sluttet.. Uansett hvor mye jeg trengte de pengene så måtte jeg bare slutte for jeg ble deprimert av å jobbe der og merket hvor de som var mot meg presset meg ut av arbeidsmiljøet, fulgte med på hver eneste ting jeg gjorde og med en gang jeg evt gjorde noe feil sa de ifra. Så sjefen så kun feilene jeg gjorde (var lærling, og alle kan gjøre feil.) Fikk aldri ros heller selv om jeg var hardtarbeidene, men det så såklart aldri sjefen. 

 

Men jeg ble kvitt depresjonen med en gang etter at jeg sluttet da! Ulempen var at jeg havnet som arbeidssøker hos NAV jeg også,og enda ikke kommet noen vei her. De er håpløse etter min mening (min personlige mening, vet folk er forskjellige.) 

[Gjest]

Jeg trivdes ikke i den forrige jobben min, jeg ble trakkasert psykisk - i stillhet. 

Vanskelig å forklare, men jeg sluttet.. Uansett hvor mye jeg trengte de pengene så måtte jeg bare slutte for jeg ble deprimert av å jobbe der og merket hvor de som var mot meg presset meg ut av arbeidsmiljøet, fulgte med på hver eneste ting jeg gjorde og med en gang jeg evt gjorde noe feil sa de ifra. Så sjefen så kun feilene jeg gjorde (var lærling, og alle kan gjøre feil.) Fikk aldri ros heller selv om jeg var hardtarbeidene, men det så såklart aldri sjefen. 

 

Men jeg ble kvitt depresjonen med en gang etter at jeg sluttet da! Ulempen var at jeg havnet som arbeidssøker hos NAV jeg også,og enda ikke kommet noen vei her. De er håpløse etter min mening (min personlige mening, vet folk er forskjellige.) 

I de tilfeller du blir syk av jobben, så ville jeg heller diskutert med legen om det hadde vært lurt med en sykemelding istedenfor å si opp.  Med en sykemelding tror jeg du stiller mye sterkere til å få hjelp til å komme deg i et arbeid du kan fungere i.  Du har større økonomisk trygghet.

 

Jeg har inntrykk av at det spesielt er mange kvinner som sier opp når de blir syke av jobben, og står da igjen med lite rettigheter. 

 

Mulig jeg tar feil her, men det er ihvertfall mitt inntrykk. 

[Sillicious]

I de tilfeller du blir syk av jobben, så ville jeg heller diskutert med legen om det hadde vært lurt med en sykemelding istedenfor å si opp.  Med en sykemelding tror jeg du stiller mye sterkere til å få hjelp til å komme deg i et arbeid du kan fungere i.  Du har større økonomisk trygghet.

 

Jeg har inntrykk av at det spesielt er mange kvinner som sier opp når de blir syke av jobben, og står da igjen med lite rettigheter. 

 

Mulig jeg tar feil her, men det er ihvertfall mitt inntrykk. 

 

Jeg var sykmeldt et par ganger altså, men .. det var jo alltid like ille å komme tilbake, så det hjalp ikke stort, og jeg var jo bare lærling, var ikke så mye penger å tape, og bare vanskeligere imot evt fagbrev om jeg kun var sykmeldt..

[tonie]

Du spør hva vi andre ville gjort. Jeg ville bitt tennene sammen og tenkt at noen ganger går det trått, men jeg har opplevd for mye bra her til å la en liten nedtur ødelegge alt. Videre ville jeg tenkt at nå er det viktigere enn noen gang med positivt fokus.

 

Hvis problemene vedvarte og jeg til slutt mistet troen på at ting skulle gå seg til ville jeg i alle fall sørget for å ha ny jobb i havn før jeg sa opp.