Liker ikke ferieturer

[AnonymBruker]

Snart er det sommer og familieferier står for tur. Jeg hater det. Jeg gidder ikke.

Hva er det som er så feil med meg som ikke liker det tydeligvis alle liker?, heldigvis har jeg ikke barn så jeg må ikke dra, men forventningene fra andre står der jo sterkt.

 

Jeg skjønner ikke helt vitsen. Jeg liker å dra på fjelltur, eller en kjøretur til nærmeste by, men å dra helt til Paris bare for å surre rundt på shopping på kjedelige kjøpesenteret og kanskje rekke å komme seg opp til Eifeltårnet.

Jeg er visst for lat. Det er sikkert mye fint å se på og man kan spise en deilig lunsj med et glass vin til... med det kan jeg da gjøre i denne byen her og.

jeg liker å se på mennesker, føle storbypulsen og filosofere, men skjønner ikke vitsen med å dra helt til Paris for den grunn.

 

Hva skal jeg finne på denne gangen for å slippe å dra?

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

[laban]

Heldigvis har jeg ikke barn så jeg må ikke dra, men forventningene fra andre står der jo sterkt.

(...) 

Hva skal jeg finne på denne gangen for å slippe å dra?

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

Hvem er disse "andre" som presser deg? Hvis det ikke er ektefelle, samboer eller kjæreste, er det vel bare å si klart fra om at du foretrekker å dra til fjells eller være hjemme i ferien? Du er ikke den eneste i verden som helst står over syden- eller storbyferie.

Hvis det er noen som står deg veldig nær som vil ha deg med, får dere finne et kompromiss av typen "halve ferien" eller "annenhver ferie". Ferie sammen med noen har jo flere sider enn bare å utforske reisemålet.

[AnonymBruker]

Det er snakk om en 60 års dag i paris til et nært familiemedlem.

Men helsa mi tåler ikke så mye, så kommer til være helt utslitt.

Tror ikke noen vil forstå det, og kommer til å høre så mye mas om at det vil være så

godt for meg å komme meg bort osv. Kanskje må jeg dra bare fordi jeg ikke takler

maset fra mine nære.

 

Jeg har lyst til å være hjemme med hunden. Det er få som forstår slikt føler jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

[AnonymBruker]

 

Det er snakk om en 60 års dag i paris til et nært familiemedlem.

Men helsa mi tåler ikke så mye, så kommer til være helt utslitt.

Tror ikke noen vil forstå det, og kommer til å høre så mye mas om at det vil være så

godt for meg å komme meg bort osv. Kanskje må jeg dra bare fordi jeg ikke takler

maset fra mine nære.

 

Jeg har lyst til å være hjemme med hunden. Det er få som forstår slikt føler jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

 

Jeg forstår det, kunne ikke tenke meg å dra til Paris eller Roma for å delta i en feiring, ikke engang om det er bryllupsfeiring til mitt eget barn.

Anonymous poster hash: 1662a...cd7

[AnonymBruker]

 

Jeg forstår det, kunne ikke tenke meg å dra til Paris eller Roma for å delta i en feiring, ikke engang om det er bryllupsfeiring til mitt eget barn.

Anonymous poster hash: 1662a...cd7

 

Godt å høre at det er fler som føler det slik.

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

[Kayia]

 

 

Snart er det sommer og familieferier står for tur. Jeg hater det. Jeg gidder ikke.

Hva er det som er så feil med meg som ikke liker det tydeligvis alle liker?, heldigvis har jeg ikke barn så jeg må ikke dra, men forventningene fra andre står der jo sterkt.

 

Jeg skjønner ikke helt vitsen. Jeg liker å dra på fjelltur, eller en kjøretur til nærmeste by, men å dra helt til Paris bare for å surre rundt på shopping på kjedelige kjøpesenteret og kanskje rekke å komme seg opp til Eifeltårnet.

Jeg er visst for lat. Det er sikkert mye fint å se på og man kan spise en deilig lunsj med et glass vin til... med det kan jeg da gjøre i denne byen her og.

jeg liker å se på mennesker, føle storbypulsen og filosofere, men skjønner ikke vitsen med å dra helt til Paris for den grunn.

 

Hva skal jeg finne på denne gangen for å slippe å dra?

 

Det er snakk om en 60 års dag i paris til et nært familiemedlem. Men helsa mi tåler ikke så mye, så kommer til være helt utslitt. Tror ikke noen vil forstå det, og kommer til å høre så mye mas om at det vil være så godt for meg å komme meg bort osv. Kanskje må jeg dra bare fordi jeg ikke takler maset fra mine nære.

 

Jeg syns du skisserer to svært ulike problem i de to innleggene. Jeg syns ikke du trenger å forsvare at ferie for deg er noe annet enn å reise til en storby og shoppe eller sitte på en fortausrestaurant og drikke vin. Jeg forstår det som du ikke har egen familie, og da syns jeg ikke du skal la deg presse av noen til å feriere på en måte du ikke liker.

 

I det andre innlegget får jeg inntrykk av det det ikke lenger handler om at du ikke liker å feriere, men at helsa ikke tåler det? Hvilken av dem stemmer? 

 

Generelt syns jeg man skal strekke seg en del for å feire de som står en nærmest, selv om de velger en form en selv ikke ville valgt. Du trenger jo hverken shoppe eller gjøre ting du ikke liker om du reiser til Paris for å feire familiemedlemmet som står deg nært? Om du blir syk av å reise er selvfølgelig saken en annen, men i såfall trenger du ikke spørre heller? Man skal aldri strekke seg så langt at man blir syk av det.

Endret 3. februar 2014 av Kayia

[laban]

Det er snakk om en 60 års dag i Paris til et nært familiemedlem.

Men helsa mi tåler ikke så mye, så kommer til være helt utslitt.

Tror ikke noen vil forstå det, og kommer til å høre så mye mas om at det vil være så

godt for meg å komme meg bort osv. Kanskje må jeg dra bare fordi jeg ikke takler

maset fra mine nære.

 

Jeg har lyst til å være hjemme med hunden. Det er få som forstår slikt føler jeg.  

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

Det blir jo noe helt annet enn det jeg svarte på.

Hvis man blir direkte syk (og da mener jeg noe mer enn litt oppkavet fordi man gjør noe som ikke er lystbetont), er det en utmerket grunn til å stå over. Da synes jeg omgivelsene skal la være å mase også. Men det forutsetter jo at de vet at du ikke bare har vondt i viljen.

Hvis det handler (mest) om at man selv ville valgt å feire annerledes, synes jeg man skal prøve å stille opp når det gjelder nære familiemedlemmer. Men ikke prøve så hardt at man setter helsa på spill.

[AnonymBruker]

 

Snart er det sommer og familieferier står for tur. Jeg hater det. 

 

 

Jeg har det på akkurat samme måten. Hater feriereiser.

Anonymous poster hash: 47dea...da2

[Madelenemie]

 

Snart er det sommer og familieferier står for tur. Jeg hater det. Jeg gidder ikke.

Hva er det som er så feil med meg som ikke liker det tydeligvis alle liker?, heldigvis har jeg ikke barn så jeg må ikke dra, men forventningene fra andre står der jo sterkt.

 

Jeg skjønner ikke helt vitsen. Jeg liker å dra på fjelltur, eller en kjøretur til nærmeste by, men å dra helt til Paris bare for å surre rundt på shopping på kjedelige kjøpesenteret og kanskje rekke å komme seg opp til Eifeltårnet.

Jeg er visst for lat. Det er sikkert mye fint å se på og man kan spise en deilig lunsj med et glass vin til... med det kan jeg da gjøre i denne byen her og.

jeg liker å se på mennesker, føle storbypulsen og filosofere, men skjønner ikke vitsen med å dra helt til Paris for den grunn.

 

Hva skal jeg finne på denne gangen for å slippe å dra?

Anonymous poster hash: 8adae...2fc

 

Hei!

 

Jeg var ikke spesielt glad i å reise selv, men nå som jeg får gjort snorklingen min i sydlige farvann samt sett dokumnetarene mine hjemme, syns jeg det er ok.

 

Når vi reiste på solferie til Kreta, kjøpte jeg fauna og florabøker og leste en del om stedets  botanikk og zoologi, dette mens jeg lå og solte meg under parasollen, vi dro så på flere turer som gledet meg mye, og det ble da greit nok for meg å bli med litt på shopping og litt på andre utflukter.

Jeg kjøpte flere bøker og de andre kjøpte klær, jeg kjøpte også en uglelampe.

 

Det blir litt sånn at man gir og får. Fellessakapet handler om det.

 

Jeg er gift så for min del må jeg innrette meg, hadde jeg ikke vært gift hadde jeg nok ikke reist særlig mye utenfor norges grenser, jeg har no å oppleve her, men det har ikke min mann.

[Gondor]

Sist gang jeg var ute å reiste var en 4 dagers familietur uten barn til Wien. De andre holdt høyt tempo, mens jeg foretrekker å ta det me. r piano. Jeg orker ikke kvelder i hotellbaren. En av dagene lå jeg inne på hotellværelset og stirret i taket og hadde det helt topp. De andre syntes det var litt rart, men aksepterte det. Det går an å forlate selskapet tidlig og si at man rett og slett er sliten og trenger å hvile. 

 

Når det er sagt går det også an å gjøre det maksimale ut av oppholdet. Jeg ble imponert over alle kulturskattene i Wien og er glad for at jeg ble med. Jeg ble fortere sliten enn de andre, men hva så? Ikke alle klarer å holde turbotempo. Paris er en fantastisk by! Kanskje du skal prøve så godt du kan å få med deg litt, unngå kjøpesentre og trekke deg tilbake på hotellet når du blir for sliten.

 

Det hører med til min historie at jeg også ble invitert med på en familietur med Fantasy til Kiel, men det takket jeg nei til. Det hadde jeg ikke holdt ut.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Benytt deg av det du kan og spe på med en liten, hvit løgn:

 

"Takker for innbydelsen, men av helsemessige årsaker må jeg dessverre takke nei. Jeg håper dere får en fin 60-årsdag :-) "

 

Så enkelt ville jeg ha gjort det :-)

[ISW]

Benytt deg av det du kan og spe på med en liten, hvit løgn:

 

"Takker for innbydelsen, men av helsemessige årsaker må jeg dessverre takke nei. Jeg håper dere får en fin 60-årsdag :-) "

 

Så enkelt ville jeg ha gjort det :-)

 

Velkommen tilbake

[tonie]

Jeg ville også gjort som NHD foreslår hvis jeg ble utsatt for reisepress og ikke følte for å dra. Kjøp en fin og nøye utvalgt gave i stedet.