Barnevern og psykisk helse

[AnonymBruker]

Regner med at noen kanskje kjenner meg igjen,men trenger oppmuntring.

 

Jeg har en bipolar lidelse med hovedvekt på dype depresjoner.

Jeg har ett barn jeg er alene om å ta meg av - 24timer(unntatt i skoletida) i døgnet 365 dager i året uten noen form for avlastning.

 

Nå er jeg blitt så syk at bv vurderer omsorgsovertakelse.

Jeg har kommet til enighet med meg selv at jeg prøver en innleggelse og inviterer bv til et samarbeid der jeg har barnet i helgene, helligdager(som 17.Mai) og en del av sommerferien. DVS ca seks mnd "borte fra mor".

Da har jeg forhåpentligvis blitt i så bra form OG stabil at jeg igjen kan ta meg av barnet på en tilfredsstillende måte.

 

Hva tror dere? Vil barnevernet kunne gå med på en sånn avtale? Har møte med dem snart og orker ikke foreslå det om det ikke er noen god løsning.

Håper noen har meninger rundt dette da jeg er usikker på om jeg skal invitere til denne løsningen eller ikke.

 

Jeg innser i alle fall det at jeg kan gjøre så mye bedre, og at barnet trenger mer enn det jeg kan gi per idag.

Anonymous poster hash: ff584...9bf

[stjernestøv]

Synes du virker fornuftig jeg, som ser at du trenger hjelp før du kan ta deg av ditt barn skikkelig. Og siden du er alene er nok dette den rette løsningen, men hva BV mener er det ingen som vet. Det er et eget folkeslag.

[Gjest]

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg har bare positiv erfaring med bv og det å ha vært 100% åpen og ærlig (jeg var syk/alvorlig deprimert, og jeg var livredd - men barna kom i første rekke).

Så mitt råd er å spille med åpne og ærlige kort.

PS. Mitt inntrykk (og erfsring) er at bv gjør alt de kan gjøre og bidra med før de går så langt som omsorgsovertakelse. Så jeg vil tro de går med på en slik avtale.

Men som sagt - det er MIN erfaring..

Endret 6. februar 2014 av hww

[frosken]

 

Regner med at noen kanskje kjenner meg igjen,men trenger oppmuntring.

 

Jeg har en bipolar lidelse med hovedvekt på dype depresjoner.

Jeg har ett barn jeg er alene om å ta meg av - 24timer(unntatt i skoletida) i døgnet 365 dager i året uten noen form for avlastning.

 

Nå er jeg blitt så syk at bv vurderer omsorgsovertakelse.

Jeg har kommet til enighet med meg selv at jeg prøver en innleggelse og inviterer bv til et samarbeid der jeg har barnet i helgene, helligdager(som 17.Mai) og en del av sommerferien. DVS ca seks mnd "borte fra mor".

Da har jeg forhåpentligvis blitt i så bra form OG stabil at jeg igjen kan ta meg av barnet på en tilfredsstillende måte.

 

Hva tror dere? Vil barnevernet kunne gå med på en sånn avtale? Har møte med dem snart og orker ikke foreslå det om det ikke er noen god løsning.

Håper noen har meninger rundt dette da jeg er usikker på om jeg skal invitere til denne løsningen eller ikke.

 

Jeg innser i alle fall det at jeg kan gjøre så mye bedre, og at barnet trenger mer enn det jeg kan gi per idag.

Anonymous poster hash: ff584...9bf

 

Barnevernet vil se positivt på at du er innstilt på et samarbeide. Det er ikke gitt at de vil være enig i alle detaljene i ditt konkrete forslag, det vil avhenge av hva de tenker at vil gi ditt barn en best mulig hverdag, men jeg tror at de vil oppfatte ditt forslag som konstruktivt.

 

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

Da har jeg vært i møte og de var ikke interessert i forslaget mitt da de mener ikke ikke vil bli frisk av Bipolar Lidelse.

Jeg sa at man alltid vil ha lidelsen, men at en kan bli symptomfri. Det ville de ikke høre på.

De går inn for varig overtakelse. dvs 6 år.

Håper jeg i det minste får hyppig samvær med barnet og at det blir boende i samme by.

Men nå må jeg bare vente å se, ha samtaler med advokaten ol. Jeg kommer ikke til å sette meg mot bv's mening, selv om jeg mener jeg kan bli symptomfri før de 6årene har gått.

De vet vel kanskje best...

Anonymous poster hash: 81913...081

[XbellaX]

Da har jeg vært i møte og de var ikke interessert i forslaget mitt da de mener ikke ikke vil bli frisk av Bipolar Lidelse.

Jeg sa at man alltid vil ha lidelsen, men at en kan bli symptomfri. Det ville de ikke høre på.

De går inn for varig overtakelse. dvs 6 år.

Håper jeg i det minste får hyppig samvær med barnet og at det blir boende i samme by.

Men nå må jeg bare vente å se, ha samtaler med advokaten ol. Jeg kommer ikke til å sette meg mot bv's mening, selv om jeg mener jeg kan bli symptomfri før de 6årene har gått.

De vet vel kanskje best...

Anonymous poster hash: 81913...081

 

Dersom din psykiater er enig med deg, be vedkommende kontakte BV/ eller få vedk til å sende en skriftlig uttalelse.

 

Det står enorm respekt av valget ditt, dette er et tydelig eksempel på et menneske som virkelig setter sitt barn først. 

[AnonymBruker]

''Dersom din psykiater er enig med deg, be vedkommende kontakte BV/ eller få vedk til å sende en skriftlig uttalelse.

Det står enorm respekt av valget ditt, dette er et tydelig eksempel på et menneske som virkelig setter sitt barn først.''

Tusen takk !

Barnets ve og vel er viktigst uansett..

Jeg skal be psykiater komme med en uttalelse på dette da de tydeligvis ikke vet så mye om BP. Om det hjelper vet jeg ikke, men verdt et forsøk :-)

Bare barnet har det bra er jeg "fornøyd"

(i den grad en kan være det i en sånn situasjon)

Anonymous poster hash: 81913...081

[frosken]

Da har jeg vært i møte og de var ikke interessert i forslaget mitt da de mener ikke ikke vil bli frisk av Bipolar Lidelse.

Jeg sa at man alltid vil ha lidelsen, men at en kan bli symptomfri. Det ville de ikke høre på.

De går inn for varig overtakelse. dvs 6 år.

Håper jeg i det minste får hyppig samvær med barnet og at det blir boende i samme by.

Men nå må jeg bare vente å se, ha samtaler med advokaten ol. Jeg kommer ikke til å sette meg mot bv's mening, selv om jeg mener jeg kan bli symptomfri før de 6årene har gått.

De vet vel kanskje best...

Anonymous poster hash: 81913...081

Hvis ditt hovedproblem er bipolar lidelse, så synes jeg barnevernets innstilling er lite innsiktsfull. Svært mange blir jo symptomfrie i lange perioder med bipolar lidelse. Det finnes jo også andre løsninger enn langvarig omsorgsovertakelse, har det vært forsøkt med besøkshjem, støttekontakt osv?

 

Jeg håper du har både en dyktig psykiater og en klok advokat som kan hjelpe deg å gjøre gode valg. Det er fint at du ikke vil sloss med barnevernet, men du skal heller ikke nedvurdere din egen omsorgsevne mer enn nødvendig.

[stjernestøv]

Da har jeg vært i møte og de var ikke interessert i forslaget mitt da de mener ikke ikke vil bli frisk av Bipolar Lidelse.

Jeg sa at man alltid vil ha lidelsen, men at en kan bli symptomfri. Det ville de ikke høre på.

De går inn for varig overtakelse. dvs 6 år.

Håper jeg i det minste får hyppig samvær med barnet og at det blir boende i samme by.

Men nå må jeg bare vente å se, ha samtaler med advokaten ol. Jeg kommer ikke til å sette meg mot bv's mening, selv om jeg mener jeg kan bli symptomfri før de 6årene har gått.

De vet vel kanskje best...

Anonymous poster hash: 81913...081

Det var trist de ikke ville høre på deg, og tydelig at de ikke vet noe om BP. De vet ikke best her, det er ditt barn det gjelder. Ikke gi opp.

[AnonymBruker]

Vet ikke hva jeg skal si i kveld jeg. Alt er kaos, selvsagt kan jeg ikke gi meg helt, selv om det er det som frister mest...vet ikke hvor mye jeg klarer kjempe med den formen jeg er i per idag. Skulle så gjerne ønske jeg klarte være der for barnet mitt..i den grad h*n trenger det, men det klarer jeg ikke. Men jeg ønsker ikke gi ham fra meg for hele ungdomstida hans. Jeg VET jeg kan bli symptomsfri, jeg VET at det går an - andre kan jo bli det så hvorfor ikke jeg..?

 

Skal i møte med advokaten i neste uke, så får jeg se hva som skjer. Jeg tror ikke jeg kan godta varig overtakelse sånn de ønsker, men kanskje en mellomting. Nei, jeg aner ikke.

 

Jeg skriver kun fordi jeg er frustrert og lei, at ting aldri blir bra nok.

 

Her kjenner jeg noen som har noen tenåringer. Den ene (16)har stukket av fra moren maaaange ganger og barnevernet vet om det, den andre på snart femten ligger i samme seng som moren... der bryr de seg ikke, om hærverk de gjør, pistoler, båltenning, fyrverkeri, fyll og bråk ol. om moren som klaska til sønnen fordi han var frekk foran ansiktet mitt

 

De snakket om at ting var blitt verre etter jul...ja, det kan så være. vi flytta 1. Des og ikke kommet oss i orden enda - det var visst galt også.

H*n har ikke kommet til ro i nyleiligheta, h*n brukte laaang tid ved forrige flytting også. Jaja.. dette blir bare synsing og sånt, jeg får bare samle tankene og lufte de for advokaten. Kanskje denne ser mitt syn på noe av dette som har skjedd/kommer til å skje.

 

Jeg kommer til å samarbeide, men kanskje ikke i den grad de ønsker.

Anonymous poster hash: ff584...9bf

[AnonymBruker]

 

Vet ikke hva jeg skal si i kveld jeg. Alt er kaos, selvsagt kan jeg ikke gi meg helt, selv om det er det som frister mest...vet ikke hvor mye jeg klarer kjempe med den formen jeg er i per idag. Skulle så gjerne ønske jeg klarte være der for barnet mitt..i den grad h*n trenger det, men det klarer jeg ikke. Men jeg ønsker ikke gi ham fra meg for hele ungdomstida hans. Jeg VET jeg kan bli symptomsfri, jeg VET at det går an - andre kan jo bli det så hvorfor ikke jeg..?

 

Skal i møte med advokaten i neste uke, så får jeg se hva som skjer. Jeg tror ikke jeg kan godta varig overtakelse sånn de ønsker, men kanskje en mellomting. Nei, jeg aner ikke.

 

Jeg skriver kun fordi jeg er frustrert og lei, at ting aldri blir bra nok.

 

Her kjenner jeg noen som har noen tenåringer. Den ene (16)har stukket av fra moren maaaange ganger og barnevernet vet om det, den andre på snart femten ligger i samme seng som moren... der bryr de seg ikke, om hærverk de gjør, pistoler, båltenning, fyrverkeri, fyll og bråk ol. om moren som klaska til sønnen fordi han var frekk foran ansiktet mitt

 

De snakket om at ting var blitt verre etter jul...ja, det kan så være. vi flytta 1. Des og ikke kommet oss i orden enda - det var visst galt også.

H*n har ikke kommet til ro i nyleiligheta, h*n brukte laaang tid ved forrige flytting også. Jaja.. dette blir bare synsing og sånt, jeg får bare samle tankene og lufte de for advokaten. Kanskje denne ser mitt syn på noe av dette som har skjedd/kommer til å skje.

 

Jeg kommer til å samarbeide, men kanskje ikke i den grad de ønsker.

Anonymous poster hash: ff584...9bf

 

 

 

Ja, vi har brukt lang tid, ingen tvil om det, men det er ikke så mange med som er alene med full omsorg for en litt tverr adhd-barn og dyp depresjon som klarer kombinere dette sånn som de fleste ønsker..

 

Jaja..

Anonymous poster hash: ff584...9bf