Tvangstanker - hvor går grensen fra normalt til unormalt

[Hed22]

Jeg antar de fleste har tvangstanker en gang i blant. For meg har det aldri vært det som har vært hovedproblemet mitt og jeg har heller aldri tatt det opp med helsepersonell. Hva og hvor mye er normalt å ha av tvangstanker? 

 

Jeg kan huske å ha hatt det helt siden syvårsalderen. Som barn var det knyttet til blant annet bakterier. Jeg vasket hendene veldig mye og kunne ikke spise mat jeg hadde tatt i. Spiste aldri den biten jeg holdt brødskiven i. Rydding tok ofte unødvendig lang tid; den kan ikke ligge under den genseren... nei det ble heller ikke riktig, nå kommer noe forferdelig til å skje..osv. Lysbryteren måtte slås av og på et visst antall ganger før det ble riktig. I trapper måtte jeg ofte gå med riktig fot først, hoppe over noen trinn osv. Kniver kunne ikke ligge på kjøkkenbenken når jeg sov, for det kunne være farlig. På gaten kunne jeg ikke tråkke på linjer.  Tanker knyttet til tvangshandlingene var som regel knyttet til at noe forferdelig ville skje med familie, venner eller meg selv, eller at det bare ble "feil" uten at jeg riktig visste hvorfor. 

 

På ungdomskolen ble det bedre og jeg kan egentlig ikke huske så mye annet enn et par småting knyttet til tvangstanker. På slutten av videregående ble det verre igjen. I blant fikk jeg tanker om at jeg ikke kunne skrive et visst ord så da måtte jeg bytte det ut, eller at jeg ikke kunne starte rett på neste side, men måtte hoppe over. Ryddingen har jeg når jeg tenker meg, alltid hatt en del tvangstanker knyttet til. En del tvangstanker er knyttet til tall; kan ikke stoppe tredemøllen før jeg har løpt et visst antall km eller en viss tid (også andre tvangstanker knyttet til trening, men dette var nok muligens relatert til spiseforstyrrelser som slet med på denne tiden), kan ikke se på klokken på dataen eller må skru den av og gå ut av rommet når den er xx.xx (tilfeldig tall hver gang). Må i blant skifte klær rett etter jeg har tatt dem på eller kan ikke bruke det jeg egentlig vil ha på meg fordi det blir "feil", noe jeg er redd for vil skje og jeg kommer til å tenke på dette resten av dagen dersom jeg ikke skifter (har slike tanker knyttet til alle tvangshandlinger), det er derfor enklere å bare utføre tvangshandlingen.

 

Jeg har fortsatt en del av de samme tvangstankene som jeg hadde på videregående, spesielt knyttet til rydding. Annet er for eksmepel tvangstanker knyttet til klær/klesvalg, skriving knyttet til studier og generelt skriving (for eksempel dette innlegget), handling, når jeg må velge mellom ulike alternativer (eks. tv-kanal, treningstime ol.) og også noen ganger i forhold til hva jeg sier (sjeldent). 

 

I noen perioder har jeg lite tvangstanker og i andre perioder har jeg mye mer, og slik har det egentlig vært i mange år. Det jeg lurer på er om dette er normalt? Som barn vet jeg at dette plaget meg veldig og det tok mye større plass i hverdagen. Nå er jeg derimot ikke særlig plaget av det, men de er der fortsatt og noen ganger føler jeg det tar litt for mye plass og hindrer meg i å gjøre det jeg egentlig vil. Jeg ser ikke akuratt på det som noe problem, men lurer på om dette er normalt.

 

Hvor mye tvangstanker er det egentlig normalt å ha? 

Endret 11. februar 2014 av Hed22

[Lillemus]

Nei, det der er ikke normalt. Om tvangstankene tar såpass overhånd at de legger føringer / begrensninger på dagliglivet ditt er det på tide å søke hjelp. Og du sier jo selv at de gjør det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når er det sykt?

 

"Symptomene forårsaker markert ubehag, er tidkrevende (tar mer enn en time om dagen) eller forårsaker betydelig forstyrrelse i daglige rutiner, i arbeidslivet (eller utdanning) eller i vanlige sosiale aktiviteter eller forhold."

 

DSM-IV