Sosial angst

[AnonymBruker]

Hei! Leste om det å stå i ubehaget. Jeg har ikke snakket med fagfolk om dette men i visse sosiale situasjoner blir jeg så svett og nervøs. I verste fall får jeg skikkelig hjertebank også, så ille at jeg tror jeg har fått hjerteproblemer. Det føles fjollete å bli så nervøs i "vanlige situasjoner", dvs møte nye folk, være i store selskaper/forsamlinger, bestille ting over disk. Jeg har stått i ubehaget i årevis nå og aldri unngått situasjoner som gjør meg engstelig, men føler at det ikke blir bedre. Nå vurderer jeg å prøve sobril, eller kan terapi hjelpe? Har lyst til å nyte 17.mai,bryllup, familieselskap og lignende.

Anonymous poster hash: 85e88...004

[Bella Dotte]

Det hjelper ikke bare å utsette seg for ubehag. Ofte ligger det noe bakenfor angsten. Anbefaler å snakke med fagfolk. Det kan også være hensiktsmessig med kognitiv terapi. Prøv helst dette før medisiner.

[XbellaX]

Hei! Leste om det å stå i ubehaget. Jeg har ikke snakket med fagfolk om dette men i visse sosiale situasjoner blir jeg så svett og nervøs. I verste fall får jeg skikkelig hjertebank også, så ille at jeg tror jeg har fått hjerteproblemer. Det føles fjollete å bli så nervøs i "vanlige situasjoner", dvs møte nye folk, være i store selskaper/forsamlinger, bestille ting over disk. Jeg har stått i ubehaget i årevis nå og aldri unngått situasjoner som gjør meg engstelig, men føler at det ikke blir bedre. Nå vurderer jeg å prøve sobril, eller kan terapi hjelpe? Har lyst til å nyte 17.mai,bryllup, familieselskap og lignende.

Anonymous poster hash: 85e88...004

 

Jeg støtter svaret du alt har fått. Du har gjort det du kan, nå er det på tide å involvere fagfolk og terapi.

[AnonymBruker]

Mitt svar til deg er at kognitiv terapi aldri vil hjelpe. Der snakker de bare om fortiden, og hvorfor ting er så vanskelig. Det er aldri snakk om hvordan du skal få til ting.

 

Hvis du først skal bruke penger på noe, ville jeg valgt coaching. Jeg har aldri hatt råd til å prøve dette, men jeg tror det vil være effektivt. Jeg har kjøt en rekke bøker i blant annet NLP, og vil anbefale deg det. Ellers er det bare en ting som gjelder ved fobier, sosial angst: Utsette seg selv for det så mange ganger at det ikke er skremmende lenger.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 28715...3d2

[XbellaX]

 

Mitt svar til deg er at kognitiv terapi aldri vil hjelpe. Der snakker de bare om fortiden, og hvorfor ting er så vanskelig. Det er aldri snakk om hvordan du skal få til ting.

 

Hvis du først skal bruke penger på noe, ville jeg valgt coaching. Jeg har aldri hatt råd til å prøve dette, men jeg tror det vil være effektivt. Jeg har kjøt en rekke bøker i blant annet NLP, og vil anbefale deg det. Ellers er det bare en ting som gjelder ved fobier, sosial angst: Utsette seg selv for det så mange ganger at det ikke er skremmende lenger.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 28715...3d2

 

 

Du referer helt feil ang hva kognitiv terapi er, det er motsatt av hva du beskriver. 

[AnonymBruker]

Du referer helt feil ang hva kognitiv terapi er, det er motsatt av hva du beskriver. 

 

Å ja? Jeg gikk tre år i kognitiv terapi, og alt var bortkastet. Alt psykologen gjorde var å grave i historikken min. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vrengt min barndom og oppvekst utover. Uten hensikt. Alt jeg fikk igjen for de årene i terapi, var at jeg satt igjen med 7-8 personlighetsforstyrrelser, og ingen hjelp overhodet. Det er først livserfaring og "herding" som har gjort at jeg klarer meg i dag. Pluss en dose selvinnsikt. For eksempel vet jeg at jeg er introvert og høysensitiv. Og at jeg aldri vil trives med mange folk rundt meg samtidig. Dette er en personlighet. Ikke en "forstyrrelse". OG nå som jeg har noen år på baken, trives jeg veldig godt med meg selv. 

Anonymous poster hash: 28715...3d2

[tjohei1]

Hei! Leste om det å stå i ubehaget. Jeg har ikke snakket med fagfolk om dette men i visse sosiale situasjoner blir jeg så svett og nervøs. I verste fall får jeg skikkelig hjertebank også, så ille at jeg tror jeg har fått hjerteproblemer. Det føles fjollete å bli så nervøs i "vanlige situasjoner", dvs møte nye folk, være i store selskaper/forsamlinger, bestille ting over disk. Jeg har stått i ubehaget i årevis nå og aldri unngått situasjoner som gjør meg engstelig, men føler at det ikke blir bedre. Nå vurderer jeg å prøve sobril, eller kan terapi hjelpe? Har lyst til å nyte 17.mai,bryllup, familieselskap og lignende. Anonymous poster hash: 85e88...004

Du burde skaffe deg en kognitiv selvhjelpsbok og jobbe med tanker og handlinger. Tror det beste for de som har angst er å ikke tenke så mye og klare å stoppe negative tanker. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men jeg har blitt flinkere til å koble ut tanker. Jeg sier til meg selv at det hjelper ikke å tenke negativt for da får jeg det bare verre. Det hjelper heller ikke å fokusere på situasjonen.

[XbellaX]

 

Å ja? Jeg gikk tre år i kognitiv terapi, og alt var bortkastet. Alt psykologen gjorde var å grave i historikken min. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vrengt min barndom og oppvekst utover. Uten hensikt. Alt jeg fikk igjen for de årene i terapi, var at jeg satt igjen med 7-8 personlighetsforstyrrelser, og ingen hjelp overhodet. Det er først livserfaring og "herding" som har gjort at jeg klarer meg i dag. Pluss en dose selvinnsikt. For eksempel vet jeg at jeg er introvert og høysensitiv. Og at jeg aldri vil trives med mange folk rundt meg samtidig. Dette er en personlighet. Ikke en "forstyrrelse". OG nå som jeg har noen år på baken, trives jeg veldig godt med meg selv. 

Anonymous poster hash: 28715...3d2

 

 

Ja, det er feil, kanskje du blander terapiformene? Det du beskriver er uansett ikke kognitiv terapi. Kognitiv terapi, kort sagt, er å endre tankemønstre, gjøre "farlige" situasjoner ufarlige gjennom læring og praksis. Det handler om automatiske negative tanker, og hvordan man kan bli bevisst disse.

[tjohei1]

Å ja? Jeg gikk tre år i kognitiv terapi, og alt var bortkastet. Alt psykologen gjorde var å grave i historikken min. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vrengt min barndom og oppvekst utover. Uten hensikt. Alt jeg fikk igjen for de årene i terapi, var at jeg satt igjen med 7-8 personlighetsforstyrrelser, og ingen hjelp overhodet. Det er først livserfaring og "herding" som har gjort at jeg klarer meg i dag. Pluss en dose selvinnsikt. For eksempel vet jeg at jeg er introvert og høysensitiv. Og at jeg aldri vil trives med mange folk rundt meg samtidig. Dette er en personlighet. Ikke en "forstyrrelse". OG nå som jeg har noen år på baken, trives jeg veldig godt med meg selv.  Anonymous poster hash: 28715...3d2

Det høres ut som du har fått psykodynamisk terapi og slettes ikke kognitiv terapi! Kognitiv terapi handler om her og nå og fremover, ikke bakover i tid.

[AnonymBruker]

Ja, det er feil, kanskje du blander terapiformene? Det du beskriver er uansett ikke kognitiv terapi. Kognitiv terapi, kort sagt, er å endre tankemønstre, gjøre "farlige" situasjoner ufarlige gjennom læring og praksis. Det handler om automatiske negative tanker, og hvordan man kan bli bevisst disse.

Du har ikke gått så mye i kognitiv terapi, skjønner jeg. Jeg har gått i flere år -og gjennom disse årene fikk jeg aldri noen handlingsplan eller noen løsning på det jeg slet med. Alt handlet om å bearbeide det som hadde vært. Jeg har vel tygget på og spyttet ut igjen barndommen og oppveksten min så mange ganger at det egentlig er en skam mot de som oppdro meg. Og det var alt jeg fikk igjen for terapien. Aldri, og da mener jeg aldri, fikk jeg noen oppskrift på hvordan jeg heller burde leve livet mitt. Og det er vel det som er manko på dagens psykiatri. De er knallgode på å snakke om fortiden, men mangler verktøy på å formidle hvordan man skal leve her og nå.

Anonymous poster hash: 28715...3d2

[tjohei1]

Du har ikke gått så mye i kognitiv terapi, skjønner jeg. Jeg har gått i flere år -og gjennom disse årene fikk jeg aldri noen handlingsplan eller noen løsning på det jeg slet med. Alt handlet om å bearbeide det som hadde vært. Jeg har vel tygget på og spyttet ut igjen barndommen og oppveksten min så mange ganger at det egentlig er en skam mot de som oppdro meg. Og det var alt jeg fikk igjen for terapien. Aldri, og da mener jeg aldri, fikk jeg noen oppskrift på hvordan jeg heller burde leve livet mitt. Og det er vel det som er manko på dagens psykiatri. De er knallgode på å snakke om fortiden, men mangler verktøy på å formidle hvordan man skal leve her og nå. Anonymous poster hash: 28715...3d2

Ja, det er jeg enig i. Mange trenger å lære livsmestring rett og slett - hvordan takle motgang i livet.

[XbellaX]

 

Du har ikke gått så mye i kognitiv terapi, skjønner jeg. Jeg har gått i flere år -og gjennom disse årene fikk jeg aldri noen handlingsplan eller noen løsning på det jeg slet med. Alt handlet om å bearbeide det som hadde vært. Jeg har vel tygget på og spyttet ut igjen barndommen og oppveksten min så mange ganger at det egentlig er en skam mot de som oppdro meg. Og det var alt jeg fikk igjen for terapien. Aldri, og da mener jeg aldri, fikk jeg noen oppskrift på hvordan jeg heller burde leve livet mitt. Og det er vel det som er manko på dagens psykiatri. De er knallgode på å snakke om fortiden, men mangler verktøy på å formidle hvordan man skal leve her og nå.

Anonymous poster hash: 28715...3d2

 

 

Kanskje denne brosjyren kan gjøre det litt klarere for deg:

 

http://www.kognitiv.no/filarkiv/File/Informasjon_om_kognitiv_terapi_versjon_3.pdf

[AnonymBruker]

Kanskje denne brosjyren kan gjøre det litt klarere for deg:

 

http://www.kognitiv.no/filarkiv/File/Informasjon_om_kognitiv_terapi_versjon_3.pdf

Spar deg for disse henvisningene. Jeg er en voksen person, som står for det jeg mener. Og jeg forandrer ikke mening. Det burde være nok. Og nei, jeg har ikke lest linken du refererer til. Jeg ønsker ikke en slik link. Bare la meg være i fred.

Anonymous poster hash: 28715...3d2

[AnonymBruker]

Selv Justin Bieber kan ikke få en rettferdig utgang av det sirkuset han er en del av.  Vil bare meddele at det er folk utenfor de som er "folkelige", og som mener at de har alle svar for deg. Vi finnes. Vi mennesker som ikke er som alle andre. Vi som ikke drar på helgetur til Hemsedal, eller som finner det merkverdig at noen er annerledes enn dem selv. Vi finnes. Vi finnes vi som ikke liker Northug. Eller liker alle aspekt ved OL- i finnes, de som hater OL.

Anonymous poster hash: 28715...3d2

[Oliviabp]

Takk for tips om kognitiv terapi! Synes det er pinlig å innrømme dette for noen, men må vel det da. Forøvrig liker jeg selskaper og ville sikkert blitt med til Hemsedal på tross av angsten har stått i ubehag i 15 år nå, så det må være noe jeg gjør galt. Hilsen trådstarter

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Spar deg for disse henvisningene. Jeg er en voksen person, som står for det jeg mener. Og jeg forandrer ikke mening. Det burde være nok. Og nei, jeg har ikke lest linken du refererer til. Jeg ønsker ikke en slik link. Bare la meg være i fred.

Anonymous poster hash: 28715...3d2

 

Jeg må bare bekrefte de svar du har fått. Du har ikke fått kognitiv terapi. Kognitiv terapi er særdeles lite interessert i fortiden/barndommen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er dessverre mange som har eksponert seg mye og "stått i det" uten å få fremgang på sin sosiale angst.

 

Du bør søke psykoterapeutisk hjelp, da fortrinnsvis kognitiv eller enda bedre metakognitiv terapi. Dette skal kombineres med eksponering.

 

Medikamentell behandling med SSRI er også en mulighet.

[future life]

 

Å ja? Jeg gikk tre år i kognitiv terapi, og alt var bortkastet. Alt psykologen gjorde var å grave i historikken min. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vrengt min barndom og oppvekst utover. Uten hensikt. Alt jeg fikk igjen for de årene i terapi, var at jeg satt igjen med 7-8 personlighetsforstyrrelser, og ingen hjelp overhodet. Det er først livserfaring og "herding" som har gjort at jeg klarer meg i dag. Pluss en dose selvinnsikt. For eksempel vet jeg at jeg er introvert og høysensitiv. Og at jeg aldri vil trives med mange folk rundt meg samtidig. Dette er en personlighet. Ikke en "forstyrrelse". OG nå som jeg har noen år på baken, trives jeg veldig godt med meg selv. 

Anonymous poster hash: 28715...3d2

 

Den psykologen var jo helt på viddene. Dette er jo ikke kognitiv terapi i det hele tatt  .