kastet ut pga selvskading

[psychotique]

Det er ikke så uvanlig å sette som betingelse for en frivillig innleggelse at selvskading ikke skal forekomme.

 

Jeg synes det er litt det samme som å si til en med OCD at en betingelse for en innleggelse er at man ikke kan gjøre noen tvangshandlinger. Det tar tid å komme seg ut av selvskading. Ja, det er bare å la vær å selvskade, men for en anorektiker er det bare å spise. Altså er det ikke så enkelt.

[psychotique]

Det overasker meg.  Hva hvis gråting var en betingelse. Jeg vet at det ikke helt kan sammenlignes, men det kan nok føles litt slik for den som blir kastet ut på grunn av selvskading.  Jeg kan ikke se at det kan føre noe positivt med seg.

 

Enig.

[stjernestøv]

Jeg synes det er litt det samme som å si til en med OCD at en betingelse for en innleggelse er at man ikke kan gjøre noen tvangshandlinger. Det tar tid å komme seg ut av selvskading. Ja, det er bare å la vær å selvskade, men for en anorektiker er det bare å spise. Altså er det ikke så enkelt.

Godt poeng. Har de ingen plan, hvor er terapien i dette? Er det bare å si "slutt" så har de gjort jobben sin?

 

Håper for din del at du får rett hjelp snart, på et annet sykehus der de kan jobben sin.

[frosken]

Jeg synes det er litt det samme som å si til en med OCD at en betingelse for en innleggelse er at man ikke kan gjøre noen tvangshandlinger. Det tar tid å komme seg ut av selvskading. Ja, det er bare å la vær å selvskade, men for en anorektiker er det bare å spise. Altså er det ikke så enkelt.

Jeg tror det ofte kan være konstruktivt med nulltoleranse på selvskading under innleggelse, men det forutsetter at dette er tydelig kommunisert i forkant av innleggelsen, samt at det også foreligger tydelige avtaler om hva pasienten skal gjøre i stedet for selvskading.

 

Selvskading er og blir et aktivt valg, og under en innleggelse finnes det mennesker man kan snakke med om sin indre smerte i stedet for å utagere den.

[frosken]

Det overasker meg.  Hva hvis gråting var en betingelse. Jeg vet at det ikke helt kan sammenlignes, men det kan nok føles litt slik for den som blir kastet ut på grunn av selvskading.  Jeg kan ikke se at det kan føre noe positivt med seg.

En innleggelse innebærer en mulighet til å finne bedre løsningsstrategier enn selvskading. Det er personale til stede som man kan kommunisere med om sin indre smerte og ved å ha nulltoleranse i forhold til selvskading, så fremmes bruken av andre løsningsstrategier.

 

I tillegg kommer det faktum av selvskading som skjer i en avdeling har en tendens til å påvirke andre pasienter kraftig. Medpasienter kan også trenge å bli beskyttet fra å være vitne til andres selvskading.

[frosken]

Godt poeng. Har de ingen plan, hvor er terapien i dette? Er det bare å si "slutt" så har de gjort jobben sin?

 

Håper for din del at du får rett hjelp snart, på et annet sykehus der de kan jobben sin.

Hun hadde blitt oppfordret til å ta kontakt med personalet ved trang til selvskade, slik jeg har oppfattet det. Terapien/planen er å fremme bedre løsningsstrategier ved indre smerte enn utagering.

[XbellaX]

Jeg synes det er litt det samme som å si til en med OCD at en betingelse for en innleggelse er at man ikke kan gjøre noen tvangshandlinger. Det tar tid å komme seg ut av selvskading. Ja, det er bare å la vær å selvskade, men for en anorektiker er det bare å spise. Altså er det ikke så enkelt.

 

Eller hva med alkoholikere som blir kastet ut om drikker. Eller narkomane som blir kastet ut om de ruser seg, selv om det kun er den ene gangen, og selv om de har holdt på siden de var unge.

 

Jeg har tro på nulltoleranse men som frosken sier, det må være tydelig avklart på forhånd, om ikke blir det umulig å ta seriøst.

[Gjest]

En innleggelse innebærer en mulighet til å finne bedre løsningsstrategier enn selvskading. Det er personale til stede som man kan kommunisere med om sin indre smerte og ved å ha nulltoleranse i forhold til selvskading, så fremmes bruken av andre løsningsstrategier.

 

I tillegg kommer det faktum av selvskading som skjer i en avdeling har en tendens til å påvirke andre pasienter kraftig. Medpasienter kan også trenge å bli beskyttet fra å være vitne til andres selvskading.

Det er forskjell på selvskading.  Ikke alle skader seg slik at medpasienter merker det.

 

Jeg er enig i det første du skriver, utenom nulltoleranse. At de skal bli kastet ut hvis de gjør noen fall. Det forstår ikke jeg hensikten med.

 

Jeg går ut fra at mesteparten som blir innlagt og sliter med selvskading har dypere problemer enn selve skadingen.  Og det er der de må ha det største fokuset. Men som jeg har skrevet tidligere så er det forskjell på selvskading også.

 

Jeg har klart meg ganske bra det siste året, men har hatt et par tilbakefall. Og det kan hende det blir flere tilbakefall. Jeg kan aldri si aldri.  Men jeg skal ha samme respekten fra helsepersonell enten jeg skader meg eller ei.

[frosken]

Det er forskjell på selvskading.  Ikke alle skader seg slik at medpasienter merker det.

 

Jeg er enig i det første du skriver, utenom nulltoleranse. At de skal bli kastet ut hvis de gjør noen fall. Det forstår ikke jeg hensikten med.

 

Jeg går ut fra at mesteparten som blir innlagt og sliter med selvskading har dypere problemer enn selve skadingen.  Og det er der de må ha det største fokuset. Men som jeg har skrevet tidligere så er det forskjell på selvskading også.

 

Jeg har klart meg ganske bra det siste året, men har hatt et par tilbakefall. Og det kan hende det blir flere tilbakefall. Jeg kan aldri si aldri.  Men jeg skal ha samme respekten fra helsepersonell enten jeg skader meg eller ei.

Du skal møtes med samme respekt enten du skader deg eller ei. Men så lenge det er snakk om frivillige innleggelser, så ser jeg ingenting urimelig i at det settes betingelser for innleggelsen så lenge dette er tydelig kommunisert på forhånd. Behandling vil for mange være utfordrende, og må være utfordrende, dersom endring skal oppnås. Institusjonsopphold innebærer kostbare behandlingsplasser og det er fornuftig at man da forsøker å oppnå endring.

 

Hvorvidt det er fornuftig å ha utskrivelse som konsekvens dersom betingelsen ikke overholdes, kan selvfølgelig diskuteres, men ofte vil nettopp vissheten om dette kunne være det som hjelper pasienten til å velge andre mestringsstrategier.

[psychotique]

Bare for å avklare: det var ingen som sa til meg at hvis jeg selvskadet ble jeg kastet ut. Etterhvert sa de at jeg skulle prøve å ta kontakt med personalet hvis jeg fikk skadetrang. Når jeg ble fortalt det var det heller ingen som sa at jeg ble utskrevet hvis jeg ikke klarte det. Jeg fikk bare vite at jeg ble utskrevet fordi jeg hadde selvskadet morningen etter, uten sjangs til å forklare meg om hva som hadde hendt, hvorfor, og hvorfor jeg hadde vanskeligheter med å ta kontakt (fordi de var helt fremmede, og fordi jeg ikke fikk lov av stemmene).

[Gjest]

Du skal møtes med samme respekt enten du skader deg eller ei. Men så lenge det er snakk om frivillige innleggelser, så ser jeg ingenting urimelig i at det settes betingelser for innleggelsen så lenge dette er tydelig kommunisert på forhånd. Behandling vil for mange være utfordrende, og må være utfordrende, dersom endring skal oppnås. Institusjonsopphold innebærer kostbare behandlingsplasser og det er fornuftig at man da forsøker å oppnå endring.

 

Hvorvidt det er fornuftig å ha utskrivelse som konsekvens dersom betingelsen ikke overholdes, kan selvfølgelig diskuteres, men ofte vil nettopp vissheten om dette kunne være det som hjelper pasienten til å velge andre mestringsstrategier.

Selv om det er frivillig innleggelse så går jeg ut fra at det største problemet stort sett ikke er selve selvskadingen.  Hvis jeg hadde lagt meg inn frivillig når jeg var syk så hadde det vært på grunn av grunnen til at jeg følte så sterk trang til å skade meg.  Ikke på grunn av selve selvskadingen. Hadde jeg opplevd det samme som ts så hadde jeg følt meg trampet på.  At jeg bare kunne ligge der i sølen. At de ikke så meg, bare selvskadingen. 

 

Så jeg tror fremdeles ikke dette er rett fremgangsmåte.

[Bella Dotte]

Hvis man er innlagt pga trang til selvskading, så kan det da umulig være en betingelse for å få være der at man ikke prøver å selvskade! Milde makter. Hvor er folka pasienten skal snakke med når trangen kommer?

[frosken]

Bare for å avklare: det var ingen som sa til meg at hvis jeg selvskadet ble jeg kastet ut. Etterhvert sa de at jeg skulle prøve å ta kontakt med personalet hvis jeg fikk skadetrang. Når jeg ble fortalt det var det heller ingen som sa at jeg ble utskrevet hvis jeg ikke klarte det. Jeg fikk bare vite at jeg ble utskrevet fordi jeg hadde selvskadet morningen etter, uten sjangs til å forklare meg om hva som hadde hendt, hvorfor, og hvorfor jeg hadde vanskeligheter med å ta kontakt (fordi de var helt fremmede, og fordi jeg ikke fikk lov av stemmene).

Du har grunn til å være kritisk i forhold til at dette ikke ble kommunisert i forkant.

[frosken]

Hvis man er innlagt pga trang til selvskading, så kan det da umulig være en betingelse for å få være der at man ikke prøver å selvskade! Milde makter. Hvor er folka pasienten skal snakke med når trangen kommer?

 

Selvfølgelig _kan_ det settes som betingelse for en innleggelse. Nettopp fordi det finnes mennesker tilgjengelig som man kan snakke med i stedet for å utagere.  Akkurat som alkoholikere og narkomane ikke får drikke i behandlingsinstitusjon.

[frosken]

Selv om det er frivillig innleggelse så går jeg ut fra at det største problemet stort sett ikke er selve selvskadingen.  Hvis jeg hadde lagt meg inn frivillig når jeg var syk så hadde det vært på grunn av grunnen til at jeg følte så sterk trang til å skade meg.  Ikke på grunn av selve selvskadingen. Hadde jeg opplevd det samme som ts så hadde jeg følt meg trampet på.  At jeg bare kunne ligge der i sølen. At de ikke så meg, bare selvskadingen. 

 

Så jeg tror fremdeles ikke dette er rett fremgangsmåte.

Det er sjelden slik at _en_ fremgangsmåte er riktig for alle, men for mange vil en slik nulltoleranse være en konstruktiv tilnærming.

[frosken]

Bare for å avklare: det var ingen som sa til meg at hvis jeg selvskadet ble jeg kastet ut. Etterhvert sa de at jeg skulle prøve å ta kontakt med personalet hvis jeg fikk skadetrang. Når jeg ble fortalt det var det heller ingen som sa at jeg ble utskrevet hvis jeg ikke klarte det. Jeg fikk bare vite at jeg ble utskrevet fordi jeg hadde selvskadet morningen etter, uten sjangs til å forklare meg om hva som hadde hendt, hvorfor, og hvorfor jeg hadde vanskeligheter med å ta kontakt (fordi de var helt fremmede, og fordi jeg ikke fikk lov av stemmene).

Har du fått mer begrunnelse i etterkant?

[psychotique]

Har du fått mer begrunnelse i etterkant?

 

Jeg fikk beskjed at de trodde jeg hadde det bedre av å være hjemme, uten at de forklarte mer om hvorfor de mente det, og at jeg ble utskrevet fordi jeg hadde skadet meg.

 

Jeg dro før utskrivnings samtale, kanskje de hadde forklart mer der men jeg følte meg så verdiløs, tråkket på, mindreverdig og overkjørt at jeg bare dro hjem uten å si hade.

[Gjest]

Det er sjelden slik at _en_ fremgangsmåte er riktig for alle, men for mange vil en slik nulltoleranse være en konstruktiv tilnærming.

Det er mulig det er rett fremgangsmåte for noen, men med min egen erfaring med selvskading så hadde ikke en slik fremgangsmåte hatt noen hensikt.  Tror heller det ville forsterket problemet.

 

Jeg hadde heldigvis en behandler som forstod når jeg sa at det ikke var selvskadingen som var det største problemet for meg, men grunnen til at jeg gjorde det.

 

Selv om jeg mener at jeg har sluttet så ser jeg klart at etter flere år med selvskading så er det lett å ty til når det er vanskelig,.  Ved psykisk smerte, men også når følelsene kommer i veldig konflikt.

[psychotique]

Selv om det er frivillig innleggelse så går jeg ut fra at det største problemet stort sett ikke er selve selvskadingen.  Hvis jeg hadde lagt meg inn frivillig når jeg var syk så hadde det vært på grunn av grunnen til at jeg følte så sterk trang til å skade meg.  Ikke på grunn av selve selvskadingen. Hadde jeg opplevd det samme som ts så hadde jeg følt meg trampet på.  At jeg bare kunne ligge der i sølen. At de ikke så meg, bare selvskadingen. 

 

Så jeg tror fremdeles ikke dette er rett fremgangsmåte.

 

Jeg følte meg helt verdiløs. At jeg ikke fortjente behandling.

[psychotique]

Det er sjelden slik at _en_ fremgangsmåte er riktig for alle, men for mange vil en slik nulltoleranse være en konstruktiv tilnærming.

 

Jeg mener at man må behandle pasientene ulikt. Det som fungerer for en fungerer ikke for en annen. Psykiatrien er så firkantet noen ganger at det virker som om de glemmer at de er en person bak diagnosene/symptomene. Vi er alle så forskjellig.