kastet ut pga selvskading

[Gjest]

Jeg følte meg helt verdiløs. At jeg ikke fortjente behandling.

Du er ikke verdiløs, og du fortjener behandling. Jeg mener at det har vært helt feil fremgangsmåte. Spesielt på grunn av at du jobber med deg selv. Få først og fremst hjelp for den psykiske smerten, og prøv å lær deg andre strategier. Men når vi faller så skal vi ikke bli liggende, men reise oss opp igjen. Alle folk faller i sine egne svakheter. Selv den beste.

[psychotique]

Du er ikke verdiløs, og du fortjener behandling. Jeg mener at det har vært helt feil fremgangsmåte. Spesielt på grunn av at du jobber med deg selv. Få først og fremst hjelp for den psykiske smerten, og prøv å lær deg andre strategier. Men når vi faller så skal vi ikke bli liggende, men reise oss opp igjen. Alle folk faller i sine egne svakheter. Selv den beste.

 

Takk. Etter litt vurdering og innspill fra mamma har jeg bestemt meg å heve meg over dem og la det ligge i fortiden. Jeg vil bare se framover nå. De er ikke verdt det. Jeg har allerede reist meg, jeg har opplevd mye verre før og jeg har bestemt at dette ikke skal knjekke meg. Ikke i det hele tatt.

[frosken]

Takk. Etter litt vurdering og innspill fra mamma har jeg bestemt meg å heve meg over dem og la det ligge i fortiden. Jeg vil bare se framover nå. De er ikke verdt det. Jeg har allerede reist meg, jeg har opplevd mye verre før og jeg har bestemt at dette ikke skal knjekke meg. Ikke i det hele tatt.

Jeg tror du har fått et godt råd fra moren din.

 

Jeg håper du går til jevnlige samtaler? Utskrivelsen er et tema du godt kan snakke om i terapi, slik at du kan få formulert hvordan dette var for deg. Som du nok har skjønt allerede, så har jeg tro på at nulltoleranse mot selvskading kan være en god tilnærming under en innleggelse, men det må være tydelig og vennlig kommunisert i forkant slik at pasienten selv kan velge å avstå fra selvskading. Dersom logikken fra behandlingsapparatets side ikke er forklart tydelig, så vil det for en selvskader fort oppleves som en helt absurd reaksjon.

 

Dersom man har et ønske om å slutte med selvskading, så er det å ta en indre bestemmelse om dette kanskje det aller viktigste elementet i prosessen mot å slutte. Under en innleggelse er det mulig å få menneskelig støtte når følelser blir overveldende, og det er så avgjort en mulighet for å etablere nye og mer konstruktive reaksjonsmønstre. I tillegg kommer problematikken rundt at selvskading skaper ekstremt mye emosjonell uro også hos andre på avdelingen (ofte også hos personalet), og at selvskading dermed er destruktivt for flere enn den som skader seg selv. Når man har ansvar for behandlingsmiljøet for flere pasienter, så kan av og til firkantede regler være helt nødvendig.

 

Jeg håper at du klarer å legge episoden bak deg. Jeg skjønner at den var svært ubehagelig og at du følte deg svært dårlig ivaretatt. Dersom du igjen skulle ha behov for en innleggelse, så kan det være viktig å snakke om denne episoden under forvernssamtale.

[stjernestøv]

Hun hadde blitt oppfordret til å ta kontakt med personalet ved trang til selvskade, slik jeg har oppfattet det. Terapien/planen er å fremme bedre løsningsstrategier ved indre smerte enn utagering.

Ok, jeg vet ikke så mye om selvskading. Bortsett fra da de kuttet ut vival totalt da jeg var avhengig, jeg ville bare dø og klorte meg selv opp. Tror det var en naturlig reaksjon, men da skulle de plutselig passe på meg. Det er ikke lurt å kutte tvert noe man er avhengig av, da får man masse ekle reaksjoner. Uproffesjonelt, og jeg fikk psykotiske symptomer. Reagerte på at de kastet trådstarter ut pga en selskading, et sykehus bør ha litt takhøyde. Foressten i min ungdomsstid drev jeg med selvskading, likte å kutte meg på halsen men gikk med skjal, ville ikke at noen skulle se det. Mange drev med det, tror jeg gjorde det bare for å passe inn for det var ikke et behov jeg hadde. Mitt behov var til tider å isolere meg for å fantasere og være i fred, jeg likte best min egen verden med alt den innebar. Jeg hadde faktisk venner, men tingene vi gjorde var ikke bra.

[Gjest]

Takk. Etter litt vurdering og innspill fra mamma har jeg bestemt meg å heve meg over dem og la det ligge i fortiden. Jeg vil bare se framover nå. De er ikke verdt det. Jeg har allerede reist meg, jeg har opplevd mye verre før og jeg har bestemt at dette ikke skal knjekke meg. Ikke i det hele tatt.

Fornuftig

[XbellaX]

Jeg har klart meg ganske bra det siste året, men har hatt et par tilbakefall. Og det kan hende det blir flere tilbakefall. Jeg kan aldri si aldri.  Men jeg skal ha samme respekten fra helsepersonell enten jeg skader meg eller ei.

 

La i forbiparten merke til denne setningen "Det kan hende det blir flere tilbakefall". Det virker som om du lar det være helt opp til tilfeldigheter/skjebnen om du skal skade deg eller ikke?

[Gjest]

La i forbiparten merke til denne setningen "Det kan hende det blir flere tilbakefall". Det virker som om du lar det være helt opp til tilfeldigheter/skjebnen om du skal skade deg eller ikke?

Jeg ønsker ikke å skade meg igjen, og jeg prøver å la være. Men jeg har nok akseptert at dette er et problem jeg alltid vil slite med.  Så lenge ingen kan se det og det ikke går ut over andre så ser jeg ikke det som det største problemet.  Jeg klarte meg i to år en gang, men det var en kamp hver gang jeg var dårlig. Men det jeg virkelig er redd for, er å bli syk igjen.  Når jeg er frisk og har det bra så har jeg ingen behov for å skade meg.  Ved tilbakefall jeg har hatt det siste året har jeg økt på medisinene og det har gått bra.

[Gjest]

La i forbiparten merke til denne setningen "Det kan hende det blir flere tilbakefall". Det virker som om du lar det være helt opp til tilfeldigheter/skjebnen om du skal skade deg eller ikke?

Jeg har tenkt en del på det du skrev her. Kanskje er det galt av meg og akseptere at jeg kan få tilbakefall. Men jeg føler at jeg har det bedre med meg selv når jeg gjør det. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg og prøver å la det være. Men med å akseptere det så slipper jeg å føle disse nederlagene når det skjer. Jeg forstår at nå er det noe som ikke er bra. Se om jeg kan gjøre noe med det. Reise meg opp å gå videre. Dette går ikke ut over andre. Ikke engang mannen min kjenner til at jeg har hatt tilbakefall.

[XbellaX]

Jeg har tenkt en del på det du skrev her. Kanskje er det galt av meg og akseptere at jeg kan få tilbakefall. Men jeg føler at jeg har det bedre med meg selv når jeg gjør det. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg og prøver å la det være. Men med å akseptere det så slipper jeg å føle disse nederlagene når det skjer. Jeg forstår at nå er det noe som ikke er bra. Se om jeg kan gjøre noe med det. Reise meg opp å gå videre. Dette går ikke ut over andre. Ikke engang mannen min kjenner til at jeg har hatt tilbakefall.

 

 

Jeg tror det er klokt av deg å akseptere at tilbakefall på din diagnose kan komme, jeg gleder meg over at du  nå har opplevd en langt større grad av stabilitet i livet ditt.  Jeg er usikker på om det er like smart å "ukritisk" godta selvskadingen som en mulighet i disse periodene, -og dette var grunnen til at jeg spurte deg, jeg ser du nå skriver " det betyr ikke at jeg ikke bryr meg" - og det synes jeg var flott å høre.  

[Gjest]

Jeg tror det er klokt av deg å akseptere at tilbakefall på din diagnose kan komme, jeg gleder meg over at du  nå har opplevd en langt større grad av stabilitet i livet ditt.  Jeg er usikker på om det er like smart å "ukritisk" godta selvskadingen som en mulighet i disse periodene, -og dette var grunnen til at jeg spurte deg, jeg ser du nå skriver " det betyr ikke at jeg ikke bryr meg" - og det synes jeg var flott å høre.  

Jeg synes det er fantastisk å få lov til å være frisk.  Å kunne glede seg over hverdagen. Jeg kan ennå ikke helt forstå det.  Men jeg ser jo at jeg ennå lett blir litt destruktiv når jeg får litt dårligere perioder.  Men det har gått fort over, og da ønsker jeg å legge det bak meg.  Jeg tror jeg er mest realistisk når jeg sier at jeg aldri skal si aldri når det gjelder selvskading. Jeg prøver å unngå det, men faller jeg så er det ikke verdens undergang.  Jeg kan reise meg å gå videre.  Nå har jeg for det meste fått lov å være frisk og det er det viktigste for meg.