Hva si til mannen min etter psykologtimer?

[Madelenemie]

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg på hvordan jeg selv svarer.  Det blir mye egne erfaringer jeg deler. Håper ikke det blir oppfattet som selvsentrert.  For det er ikke meningen at det skal være det.  Jeg har ingen utdanning i psykiatri, så når jeg svarer andre er det mye basert på egne erfaringen.  Hva jeg selv har hatt nytte av osv.  Selv om ikke alle har samme nytte av det samme som meg,  så tror jeg andres erfaringer kan være nyttige likevel.

Hei!

 

Mamma skulle det være:-)

 

Men om man er et menneske som lytter til andre og ikke snakker trommehinnene vonde så får man være den man er, bare man har intensjon om å ville andre alt godt.

 

Jeg har skikkelig problemer med å forestille med hva andre trenger og tenker på, jeg tror ikke det kan oppøves, det jeg tror jeg kan lære meg, og som jeg har lært mye av, er teknisk korrekte ord, fraser, manualer for omgang med andre mennesker osv...dette syns jeg er en god ting å lære som forenkler livet på denne planeten en hel del.

 

Min Fysikkforeleser har aldri lært det, men han er mer interessert enn jeg trodde, men ingen andre enn jeg har sagt til han at andre mennesker blir såret når han feks sammenligner dem med objekter som kuler og beregner friksjon ut i fra deres tenkte tyngde osv... Jeg sa til han en dag flere ting at han sårer andre, at han oppfattes aggresiv osv... Han ble overrasket, hørte på alt og svarte bare noen få ord om at han ikke mente det sånn. Nå tror han at han har asperger syndrom, og da smiler jeg ekstra til han, for det er jeg ganske sikker på, men han har bare ikke sosial inteligens og antenner, jeg føler meg litt rar og humoristisk når jeg skal forklare andre om sosial inteligens, men saken er jo at jeg har lært teorien, og denne gir jeg nå videre, til et menneske som var der jeg var.

[frosken]

 

Dette vet jeg og det er ikke ment som kritikk. Jeg mener heller at hun kan bruke dette til et sted å øve seg på å være mindre selvsentrert. I svar til andre kan hun prøve å fokusere på dem hun svarer og mindre på egne vansker. I egne innlegg er det selvfølgelig helt i orden at hun kun skriver om seg selv. Hun sier selv hun ønsker å arbeide og utvikle seg.

Anonymous poster hash: 838c9...a59

 

Jeg er uenig med deg i det. Det er ikke noe poeng i å hele tiden forsøke å fremstå som vanlig, når ens annerledeshet på mange områder innebærer vesentlige ressurser.

[AnonymBruker]

Jeg er uenig med deg i det. Det er ikke noe poeng i å hele tiden forsøke å fremstå som vanlig, når ens annerledeshet på mange områder innebærer vesentlige ressurser.

 

Jeg er usikker på om det er en ressurs å virke svært selvsentrert. Hennes annerledeshet er en stor ressurs her på DOL, men mest i egne innlegg. Deretter i innlegg der hun faktisk svarer på det den andre personen lurer på og knytter egne erfaringer mer direkte til dette. Hun ønsker dessuten selv å være mer "vanlig" på områder som har med sosial kommunikasjon å gjøre og har gått lenge til psykiater og fått hjelp til dette. Jeg tror ikke at det å være "vanlig" er noe mål, men på noen områder tror jeg det er greit å nærme seg det - både til gleder for seg selv og andre.

Anonymous poster hash: 838c9...a59

[Kayia]

Jeg er uenig med deg i det. Det er ikke noe poeng i å hele tiden forsøke å fremstå som vanlig, når ens annerledeshet på mange områder innebærer vesentlige ressurser.

 

Jeg er usikker på om det er en ressurs å virke svært selvsentrert. Hennes annerledeshet er en stor ressurs her på DOL, men mest i egne innlegg. Deretter i innlegg der hun faktisk svarer på det den andre personen lurer på og knytter egne erfaringer mer direkte til dette. Hun ønsker dessuten selv å være mer "vanlig" på områder som har med sosial kommunikasjon å gjøre og har gått lenge til psykiater og fått hjelp til dette. Jeg tror ikke at det å være "vanlig" er noe mål, men på noen områder tror jeg det er greit å nærme seg det - både til gleder for seg selv og andre.

Denne diskusjonen syns jeg dere kan ta på pm. Folk som skriver (under nick) bør få slippe å lese drøftinger om hvorvidt og evt hvordan man er en ressurs her inne eller ei. 

[frosken]

Denne diskusjonen syns jeg dere kan ta på pm. Folk som skriver (under nick) bør få slippe å lese drøftinger om hvorvidt og evt hvordan man er en ressurs her inne eller ei. 

 

Jeg diskuterer aldri andre brukere på pm. Vil jeg si noe om andre på dol, så gjør jeg det åpent og ikke bak deres rygg.

 

Jeg anser denne diskusjonen som prinsipiell, da det handler om å vise motstand mot det jeg oppfatter som et slags normalitetstyranni, men hvis du hadde vært litt mer tålmodig så ville du la lagt merke til at jeg ikke hadde til hensikt å si noe mer i denne diskusjonen :-)

[AnonymBruker]

Denne diskusjonen syns jeg dere kan ta på pm. Folk som skriver (under nick) bør få slippe å lese drøftinger om hvorvidt og evt hvordan man er en ressurs her inne eller ei. 

Jeg er enig med deg. Jeg startet diskusjonen som et spørsmål direkte til Madelenemie og skulle ikke ha gått videre og svart andre som ville diskutere uten henne. Jeg beklager og burde ha tenkt meg bedre om.

Anonymous poster hash: 838c9...a59

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har ikke begreper om hva som foregår i enkelte tråder om meg. Det starter her:

1 jeg burde føle meg krenket/ misforstått , jeg forstår ikke helt hvorfor:-(

2 det blir skrevet at jeg er selvsentrert og jeg forstår ikke hvorfor.:-(

3 jeg får støtte og jeg blir glad for jeg liker det:-)

Men jeg forstår ikke den underliggende saken:-(

4 jeg klarer ikke knytte mennesker til tidligere innlegg, så jeg vet da ikke hvem som er syrlige:-(

Jeg tenker mer sånn at man er sur, så blir man glad, da er sur glemt og grunnen.

Jeg er nok på sett og vis for enkel for de uhyrlige kompliserte mellommenneskelige relasjoner.

De begynte å engasjere meg da dørene inn til menneskenes samfunn og vennskapssystemer ble forklart for meg av min psykiater og den andre psykiateren som sa at jeg har autisme så derfor oppfatter jeg annerledes.

Jeg tror at best for meg å være med de fra min planet:-) de som ikke blir overrasket over at mennesker har ulike operativsystem, jeg er heeelt åpen om min autisme, ja sånn når noen spør eller det faller naturlig også går ryktene foran meg, det hyggelige er at så mange rundt meg tror de selv har autisme:-) det er fint, da blir jeg i godt humør på innsiden. Enten det er søppelnaboen eller fysikkforeleseren, de betyr begge mye for meg så fint om de også har autisme. ( jeg bad dem lese på nettet, jeg har ikke mye å si om sånt)( det er også mange andre som tror de har Asperger, både min manns venner, og brugsommen i bryllupet og mange på Blindern. Jeg tror ikke alle har det, men tydeligvis er det en populær diagnose blitt)( mange andre har trekk, også min psykiater selv om hun er av de få som mener hun ikke har Asperger, dette skrev hun jo med uthevedt skrift) ( jeg tror kanskje 40% av alle som har master i matematikk har sterke aspergertrekk)

Jeg er veldig annerledes enn mennesker uten autisme, men mange uten autisme liker meg likevel, de vil være venn og liksom tenker mer sånn" ja ja hun oppfatter ikke helt som oss" akkurat som vennene til toglie må huske på at hun er døv selv om hun ser helt normal ut:-)

Sånn er det.

Og derfor er jeg blitt god venn med nt mennesker, de er mine beste venner:-) men jeg trenger også de mer vanskelige autistene med min hjernefungering. De utfyller noe annet i meg, kanskje følelsen av at mennesker som er som oss også er mennesker :-)

Feks har mange så intense lidenskaper at de alltid vrir samtalene inn på det, jeg gjør ikke det, jeg prøver justere meg. Og min kanskje beste nt venn sa en dag til meg at " du er ikke så annerledes som du tror" jeg følte setningen bekreftet noe i meg, det at jeg har evne til å innpasse og tilpasse meg,( men dette er etter diagnosen da ting ble forklart for meg) men for mange med autisme er nettopp deres evne til å ikke tilpasse seg grunnen til at de også faglig kan gjøre det så bra. Men jeg er jente og biologien i meg tror jeg vil mer enn gutters biologi prøve å passe inn.

Det er hyggelig med Frosken og Toglie og Stjernestøv og Kaylia og mange mange andre som forstår. Forstår mer enn bare forstå, sånn forstå og klare huske på den kompliserte autismen.

Jeg klarer jo ikke selv å huske på alt om den, derfor ber jeg mennesker Google og lese selv, og tydeligvis er jeg omgitt av mange mennesker som tror de har Asperger og det er hyggelig.