Hva si til mannen min etter psykologtimer?

[FGT]

Det er vanlig ved Asperger syndrom/autisme. Det er ikke vondt ment.

Vanlig ? Det har jeg ikke noe tro på .

[pådolikveld]

Hei, så fint at dere begge skal få hjelp. Jeg har også en mann med store psykiske problemer, men han innser ikke ennå at det er han som er "skjør", han skylder på alle andre. alltid.  Han har endelig begynt å gå til psykolog, for å få hjelp. Jeg har sagt at hvis ikke han oppsøker hjelp, så må jeg få hjelp. Han har gått der to ganger, men han ser ikke vitsen med det ennå. De snakker bare om de samme tingene som han og jeg snakker om. og psykologen følger ikke helt med, hun har begge gangene sagt; gjør sånn og slik, og han har begge gangene forklart at det klarer han ikke. Han er litt overrasket over at hun gjentar seg selv. De to gangene han har vært der, så har jeg sagt at han trenger ikke fortelle meg noe om hva de snakket om, kun hvis han har lyst til det. Og det har han.

 

Hvis din mann fortsetter å spørre, og du ikke vil si det, så må du bare ta en løgn. Du kan jo si noe av det som har blitt snakket om, du trenger ikke si det som du ikke vil at han skal vite. Eller så må du si til han at hvis du skal fortelle alt, så må han ikke bli sur/gretten av å høre det.

 

Min mann har tendenser til å være deprimert så og si hele tiden. Han har noen "glade" dager innimellom, og de dagene elsker jeg.  Men han syter, klager, sukker og stønner resten av dagene. Dette har blitt verre med årene. til og med når han sover, så ligger han og sukker og stønner. Absolutt alt er galt. Jeg mistenker ham for å asperger, vår datter har dette. For det er så mange tegn som tyder på det. Jeg sier mange ganger til ham at han må ikke tro at jeg bor inni hjernen hans, og kan vite hva han tenker. For det skjer så mange misforståelser hele tiden.

Jeg har en sykdom, og har smerter 24/7. Det går greit for meg, er vant til det. Men min mann har større problemer med mine smerter. Det er også noe han går rundt og er deppet for. At jeg ikke er som jeg var for ti år siden. Han mistenker meg for alt. Jeg har den beste tiden på døgnet om kvelden, etter å ha tatt mine medisiner. Min mann liker å legge seg tidlig, og stå opp tidlig. Og når jeg ikke er lik ham der, så tror han at jeg er utro..Selv om jeg bare sitter i stuen, og ser på tv. Min sykdom gjør at jeg kun har helse til å gå en tur til dagen, kanskje sette på en vaskemaskin. lage en enkel middag. thats it. Og alt dette får ham til å ta det personlig. At jeg ikke orker det som jeg orket før jeg var syk. at det er pga at jeg er "lei" av han....

 

Men nå ble dette veldig mye om meg selv og mine problemer, men det jeg vil si er at det er viktig å kommunisere, hele tiden. Du må være ærlig. På det som går an å være ærlig....Min mann har de siste årene begynt med å "smatte" og lage mye lyd når han spiser. Det er mange ganger helt grusomt å høre på...Men jeg har tenkt med meg selv at dette får jeg bare leve med, for han tåler aldri  å høre kritikk. da er det verdens undergang. Men gjett hvem som kritiserer når andre lager litt lyd når de spiser? JO, det er min mann. Han kritiserer i hytt og vær på den minste ting. Men tåler ikke å høre en dritt igjen. Hva slags diagnoser kan han ha???

[Fiskemamma]

Hei, så fint at dere begge skal få hjelp. Jeg har også en mann med store psykiske problemer, men han innser ikke ennå at det er han som er "skjør", han skylder på alle andre. alltid. 

 

Slik han min mann også vært i årevis. Han er veldig opptatt av hvem sin feil det er om det og det skjedde. Ofte er det jentene sin feil, men jeg tar det på meg - for jeg synes det er helt feil at de skal få skylden for ting eller i det hele tatt å legge skylden på noen. Han er også veldig flink til å huske enkelte ting - og spesielt negative ting. I krangler tar han ofte fram alt det negative jeg har gjort for flere år tilbake. Han klarer ikke å legge ting bak seg. 

 

Hvis din mann fortsetter å spørre, og du ikke vil si det, så må du bare ta en løgn. Du kan jo si noe av det som har blitt snakket om, du trenger ikke si det som du ikke vil at han skal vite. Eller så må du si til han at hvis du skal fortelle alt, så må han ikke bli sur/gretten av å høre det.

 

Selvfølgelig. Det er også en løsning. Men har jeg sagt veldig generelt om hva som ble tatt opp i samtalen er han uansett meget nysgjerrig fordi han vet at vi bla.a. snakker om ham.

 

Min mann har tendenser til å være deprimert så og si hele tiden. Han har noen "glade" dager innimellom, og de dagene elsker jeg.  Men han syter, klager, sukker og stønner resten av dagene. Dette har blitt verre med årene. Jeg sier mange ganger til ham at han må ikke tro at jeg bor inni hjernen hans, og kan vite hva han tenker. For det skjer så mange misforståelser hele tiden.

 

Kjenner veldig godt igjen min mann i det du beskriver ovenfor om din mann. Det er ikke noe godt i det hele tatt når han har så dårlige dager hvor ALT er galt. 

 

Jeg har en sykdom, og har smerter 24/7. Det går greit for meg, er vant til det. Men min mann har større problemer med mine smerter. Det er også noe han går rundt og er deppet for. At jeg ikke er som jeg var for ti år siden. Han mistenker meg for alt. Jeg har den beste tiden på døgnet om kvelden, etter å ha tatt mine medisiner. Min sykdom gjør at jeg kun har helse til å gå en tur til dagen, kanskje sette på en vaskemaskin. lage en enkel middag. thats it. Og alt dette får ham til å ta det personlig. At jeg ikke orker det som jeg orket før jeg var syk. at det er pga at jeg er "lei" av han....

 

Jeg er også plaget med smerter (og utmattelse) store deler av året. Min mann har også hatt store problemer når jeg er syk. Har jeg gått tidligere hjem fra jobben, ligger på sofaen når han kommer hjem og ikke har laget middag eller sier at jeg ikke orker noe resten av dagen kan han fort bli irritert og sur. Samme om jeg har mye smerter/utmattelse. Det er en prøvelse. 

Jeg har vært syk nå i flere måneder (ala sengeliggende). Han har da skjerpet seg veldig, men er nå på vei tilbake til "gamle vaner".

 

Men nå ble dette veldig mye om meg selv og mine problemer, men det jeg vil si er at det er viktig å kommunisere, hele tiden. Du må være ærlig. På det som går an å være ærlig.... Men gjett hvem som kritiserer når andre lager litt lyd når de spiser? JO, det er min mann. Han kritiserer i hytt og vær på den minste ting. Men tåler ikke å høre en dritt igjen. Hva slags diagnoser kan han ha???

 

Jeg prøver hele tiden å være ærlig med ham, men ikke like lett når man får en skyllebøtte mot seg etterpå... Derfor holder jeg en del igjen også. Kjenner igjen kritiseringen når andre lager lyder, familien MIN som han synes oppfører seg rart (får høre mye negativt om min familie etter hvert familieselskap). Samme her - min mann kritiserer for den minste ting han også og takler ikke å få kritisering tilbake.  

Jeg vet ikke hvilken diagnoser han har. Men nå skal han start i behandling hos psykolog snart, så er spent på hva psykologen kommer fram til. Ut i fra det jeg har lest minner han bla.a. mye om paranoid personlighetsforstyrrelse,  angst og depresjon. 

 

Godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det slik. Takk for at du svarte! 

[Madelenemie]

Det er vanlig ved Asperger syndrom/autisme. Det er ikke vondt ment.

Hei!

 

http://www.attforingsbedriftene.no/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FSeminarpresentasjoner%2FFagkonferansen-2012%2FAsperger-Syndrom-Fagkonferansen-2012.pdf

 

Ja oftest på aspergermøter og treff så er det enten noen som snakker intenst om sin egenerfarte opplevelse om en sak, eller sin interesse, det er det vanlige.

 

Jeg liker å høre om andres konkrete interesser, når noen kan mye om noe, jeg liker ikke høre om følelser, da klør det i ørene, men jeg trener på å tåle mer. Det dumme er at jeg ofte får smerter i ørene etter en stund. men aldri om det er naturvitenskap.

 

Attføringsbedriftene og nav samt mange flere, skriver en del om hvordan dette kan medføre at man blir oppfattet som uhøflig, usosial og selvopptatt, men at det heller dreier seg om reduserte sosiale evner og manglende evner til kommunikasjon, muntlig, og snevre erfaringsrammer og interesser.

[Gjest]

Du skal si til han det behandlere skal si til alle sine pasienter: Det vi snakker om i timene er mellom oss. Du skal ikke snakke med andre om det.

 

Er dette virkelig en regel, eller er det et råd til ts?

 

Jeg for min del har aldri kjent til denne regelen. Ingen som har fortalt meg det..

Endret 17. februar 2014 av hww

[AnonymBruker]

Hei!

 

http://www.attforingsbedriftene.no/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FSeminarpresentasjoner%2FFagkonferansen-2012%2FAsperger-Syndrom-Fagkonferansen-2012.pdf

 

Ja oftest på aspergermøter og treff så er det enten noen som snakker intenst om sin egenerfarte opplevelse om en sak, eller sin interesse, det er det vanlige.

 

Jeg liker å høre om andres konkrete interesser, når noen kan mye om noe, jeg liker ikke høre om følelser, da klør det i ørene, men jeg trener på å tåle mer. Det dumme er at jeg ofte får smerter i ørene etter en stund. men aldri om det er naturvitenskap.

 

Attføringsbedriftene og nav samt mange flere, skriver en del om hvordan dette kan medføre at man blir oppfattet som uhøflig, usosial og selvopptatt, men at det heller dreier seg om reduserte sosiale evner og manglende evner til kommunikasjon, muntlig, og snevre erfaringsrammer og interesser.

 

Hei!

 

http://www.attforingsbedriftene.no/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FSeminarpresentasjoner%2FFagkonferansen-2012%2FAsperger-Syndrom-Fagkonferansen-2012.pdf

 

Ja oftest på aspergermøter og treff så er det enten noen som snakker intenst om sin egenerfarte opplevelse om en sak, eller sin interesse, det er det vanlige.

 

Jeg liker å høre om andres konkrete interesser, når noen kan mye om noe, jeg liker ikke høre om følelser, da klør det i ørene, men jeg trener på å tåle mer. Det dumme er at jeg ofte får smerter i ørene etter en stund. men aldri om det er naturvitenskap.

 

Attføringsbedriftene og nav samt mange flere, skriver en del om hvordan dette kan medføre at man blir oppfattet som uhøflig, usosial og selvopptatt, men at det heller dreier seg om reduserte sosiale evner og manglende evner til kommunikasjon, muntlig, og snevre erfaringsrammer og interesser.

 

Kanskje det ville være bra for deg å øve på å være mindre selvsentrert her inne på DOL? Dette er jo nettopp ikke en muntlig samtale og du kan derfor tenke deg om før du svarer noen. På sikt vil kanskje denne øvelsen føre til at du virker mindre selvsentrert i RL også?

Anonymous poster hash: 838c9...a59

[Madelenemie]

 

Kanskje det ville være bra for deg å øve på å være mindre selvsentrert her inne på DOL? Dette er jo nettopp ikke en muntlig samtale og du kan derfor tenke deg om før du svarer noen. På sikt vil kanskje denne øvelsen føre til at du virker mindre selvsentrert i RL også?

Anonymous poster hash: 838c9...a59

 

Hei!

 

Jeg virker ikke selvsentrert i RL så det hjelper nok ikke.

 

Jeg basserer det på andres oppfatning av meg, feks syns de at jeg er usedvanlig snill, alle, inkludert min psykiater. Min psykiater har nok en oppfatning som mer preget av at jeg er hennes pasient, dvs hun ser bare de positive, men andre feks venner, syns jeg er veldig snill osv...

 

Akkurat det tror de fordi de ikke kjenner min kjødelighet, men ok, og takk sånn oppfatter de meg.

 

Jeg skriver nok noe her som av og til får frem piggene dine og andres :-) men det syns jeg er ok også, jeg liker å være sånn som jeg er, av kjøtt og blod av synd og kjød, :-) jeg er jo det, og slett ingen from nonne.

Jeg kjører fort fort og jeg prøver å gå på rødt lys, men utenom det kjøper jeg ting til andre, av kjærlihet, til taxisjåførene og til barnehabiliteringen, til min psykiater eller som jeg skal i morgen kjører naboen som ikke har sertifikat til Coop, jeg gjør det når jeg ikke kjører hageavfalll, dette er nok mest meg :-)

 

Nå må jeg forte meg, for naboen sendte sms.

[Gjest]

Er dette virkelig en regel, eller er det et råd til ts?

 

Jeg for min del har aldri kjent til denne regelen. Ingen som har fortalt meg det..

Jeg skulle tro det var litt hvor mye du selv ønsker å snakke med mannen om.  Min mann har aldri spurt, og jeg tror heller ikke jeg ville ha ønsket å si så mye. Jeg ville følt det ubehagelig, og det ville nok også hemmet meg litt i timene.

[Gjest]

Jeg skulle tro det var litt hvor mye du selv ønsker å snakke med mannen om.  Min mann har aldri spurt, og jeg tror heller ikke jeg ville ha ønsket å si så mye. Jeg ville følt det ubehagelig, og det ville nok også hemmet meg litt i timene.

Greit det, jeg sier ikke noe, så det er ikke det. Men det overrasker meg veldig at det faktisk er en lov/regel. Ingen har informert meg om denne loven.

[Gjest]

Greit det, jeg sier ikke noe, så det er ikke det. Men det overrasker meg veldig at det faktisk er en lov/regel. Ingen har informert meg om denne loven.

Ingen kan sette en lov for hva ektefeller deler med hverandre. Men jeg tror nok mesteparten selv ikke ønsker å si for mye.  Og kanskje er det best i terapien også at det er slik. 

[Gjest]

Ingen kan sette en lov for hva ektefeller deler med hverandre. Men jeg tror nok mesteparten selv ikke ønsker å si for mye.  Og kanskje er det best i terapien også at det er slik.

Det var jo det nhd skrev.. Så da er det nok slik.

[Cilien]

Hei!

 

Jeg virker ikke selvsentrert i RL så det hjelper nok ikke.

 

Jeg basserer det på andres oppfatning av meg, feks syns de at jeg er usedvanlig snill, alle, inkludert min psykiater. Min psykiater har nok en oppfatning som mer preget av at jeg er hennes pasient, dvs hun ser bare de positive, men andre feks venner, syns jeg er veldig snill osv...

 

Akkurat det tror de fordi de ikke kjenner min kjødelighet, men ok, og takk sånn oppfatter de meg.

 

Jeg skriver nok noe her som av og til får frem piggene dine og andres :-) men det syns jeg er ok også, jeg liker å være sånn som jeg er, av kjøtt og blod av synd og kjød, :-) jeg er jo det, og slett ingen from nonne.

Jeg kjører fort fort og jeg prøver å gå på rødt lys, men utenom det kjøper jeg ting til andre, av kjærlihet, til taxisjåførene og til barnehabiliteringen, til min psykiater eller som jeg skal i morgen kjører naboen som ikke har sertifikat til Coop, jeg gjør det når jeg ikke kjører hageavfalll, dette er nok mest meg :-)

 

Nå må jeg forte meg, for naboen sendte sms.

Man kan oppfattes som snill, selv om man er selvsentrert. Det trenger ikke å være noen motsetning. Mye av det du har skrevet om deg selv her på DOL leser jeg som om svært mye handler om deg og dine reaksjoner i RL også. For eksempel måten dere oppdrar ungene på (de må være rolige, ikke rope etc), du sier selv du lett kan snakke mye om bare det DU er interessert i når du samtaler med andre, du misliker at andre snakker mye om følelser eller ikke sier "rett ut" hvordan ting er og vil at alle andre helst skal være slik etc etc etc.

[frosken]

Man kan oppfattes som snill, selv om man er selvsentrert. Det trenger ikke å være noen motsetning. Mye av det du har skrevet om deg selv her på DOL leser jeg som om svært mye handler om deg og dine reaksjoner i RL også. For eksempel måten dere oppdrar ungene på (de må være rolige, ikke rope etc), du sier selv du lett kan snakke mye om bare det DU er interessert i når du samtaler med andre, du misliker at andre snakker mye om følelser eller ikke sier "rett ut" hvordan ting er og vil at alle andre helst skal være slik etc etc etc.

Hvis du leser litt om hva som er et av de mest typiske trekkene ved autismespekterforstyrrelser, så er det problemer med "theory of mind", dvs. evnen til å ha forestillinger om hva andre tenker i spesifikke situasjoner. Jeg synes derfor din "kritikk" av madelenemie blir lite meningsfull. Hun må selvfølgelig skrive om det hun kan noe om, og det er sine egne opplevelser, og så kan andre plukke ut det som evt. måtte være relevant for dem selv.

 

Det kan virke ganske ekskluderende om man ikke skal la folk med ulike forutsetninger delta i en samtale om et tema.

[Kayia]

Greit det, jeg sier ikke noe, så det er ikke det. Men det overrasker meg veldig at det faktisk er en lov/regel. Ingen har informert meg om denne loven.

Det er selvfølgelig ingen regel her - psykologi og terapi er da ikke matmatikk med fasit og to strek under svaret! 

 

NHD har svart trådstarter her, ikke deg og ikke generelt, og trådstarters dillemma i tråden at hun ikke vil snakke med mannen om terapisamtalene fordi mannen er ett av temaene i terapien. Om dårlig selvbilde, angst, depresjon eller ett eller annet "delbart" tema er i fokus er det selvfølgelig ingen regel eller lov som sier at du ikke kan diskutere dette med mor, kjæreste, ektefelle, venn, bestefar etc.

[frosken]

Det var jo det nhd skrev.. Så da er det nok slik.

Det er en gammel og  kjent retningslinje - særlig innen psykodynamisk tradisjon - at man ikke skal dele innholdet fra terapisamtalene med andre. Det handler om å holde prosessen i gang der den skal være, nemlig i ens eget indre og i relasjonen til terapeuten.  Tidligere snakket man ofte om at enkelte pasienter skaffet seg "biterapeuter", dvs. at de fant seg andre samtalepartnere som de drøftet alt mulig med i stedet for å bringe det tilbake til terapirommet, og at dette var et element som motvirket terapiprosessen.

[Madelenemie]

Man kan oppfattes som snill, selv om man er selvsentrert. Det trenger ikke å være noen motsetning. Mye av det du har skrevet om deg selv her på DOL leser jeg som om svært mye handler om deg og dine reaksjoner i RL også. For eksempel måten dere oppdrar ungene på (de må være rolige, ikke rope etc), du sier selv du lett kan snakke mye om bare det DU er interessert i når du samtaler med andre, du misliker at andre snakker mye om følelser eller ikke sier "rett ut" hvordan ting er og vil at alle andre helst skal være slik etc etc etc.

Hei!

 

Ok, det er riktig, men det jeg ikke skriver så mye om fordi det ikke er problemer jeg trenger hjelp med er at jeg til tross for lett smerter i ørene av støy, likevel har klassefester for alle barna hvert år, samt nå for tiden sikkert lan party 1 gang pr mnd. Det er også vårt hjem barn og ungdommer mye vil være i, da det er så "fritt" her. Bråker de ikke, og rydder de opp, kan de lage seg mat, omskape badet til et kjemilaboratorium om jeg er glad for eksperimenter og vi har enda merker i taket etter sist bursdag, da en bombe, ble vel mye futt i:-) 

 

Så jeg er faktisk ganske flink til å "strekke meg", litt som Laban seigmenn:-) 

Men ja jeg trenger mine ørepropper, og at jeg kan trekke meg tilbake litt inni mellom.

Jeg syns også det at vi har hyggelige barn og tenåringer som vi har en god rellasjon til, dvs som både kan kritisere eller le av meg, og tåler selv bli kritisert vitner for seg om at mye er bra.

 

Det jeg skriver om på dol, er stort sett der jeg har vansker, der jeg har svakheter, og det er klart klassefester gjør vondt i ørene, og selv om jeg smiler, er jeg blek, det er overbelastning, men jeg er flink til å bite tennene sammen, og jeg går alltid uansett slitenhet til avtaler, og avlyser aldri en avtale, man kan stole på meg, og jeg sier lite til andre at jeg har smerter i ørene, men jeg smiler. De som kjenner meg godt, kan se at jeg blir litt sånn blek og alvorlig, men selv da kan jeg fortsette i mange timer, men til slutt når natten kommer , da er jeg glad for fred.

 

Jeg holdt i helgen ut brylluo til ca kl 23.30, jeg sovnet sikkert i rekordfart, men jeg klarte henge alle bunader opp, før jeg utslitt sank sammen i sengen og ikke husker mer. Allerede ca ved 16 tiden bemerket min mann at jeg begynte bli blek, jeg sa vi måtte snakke om noe annet, for jeg visste mange timer lå forran meg. Da jeg hilste på brudeparets foreldre, far ikke før kl 22.00 var jeg så sliten at jeg bare klarte si hyggelig når jeg håndhilste, jeg prøvde si noen flere høflige ord, men da, rotet ordene seg sånn sammen til ekstreme ordkrøller at jeg selv ble trist, så jeg smilte, og trakk den minste inntil meg, som et forsvar og hjelp så jeg skulle slippe. Jeg gjemte meg likosm bak henne, jeg tror mannen ble overrasket for han ble helt stille, men da fant jeg ikke rekkefølgen på en tanke mer.

Ikke en gang var jeg lei meg for å ha autisme, jeg var bare en smilende dame "pretending to be normal" uten å klare å sette sammen ord til en forståelig setning. 

[Madelenemie]

Hvis du leser litt om hva som er et av de mest typiske trekkene ved autismespekterforstyrrelser, så er det problemer med "theory of mind", dvs. evnen til å ha forestillinger om hva andre tenker i spesifikke situasjoner. Jeg synes derfor din "kritikk" av madelenemie blir lite meningsfull. Hun må selvfølgelig skrive om det hun kan noe om, og det er sine egne opplevelser, og så kan andre plukke ut det som evt. måtte være relevant for dem selv.

 

Det kan virke ganske ekskluderende om man ikke skal la folk med ulike forutsetninger delta i en samtale om et tema.

Hei!

 

Fint med deg og andre som holder på oversikten:-)

 

Det er riktig theory of mind mangler og er vesentlig:-)

 

Det er fint med dere som ikke har autisme som har perspektiv i alle sammenhenger.

Jeg har fått mer perspektiv, men det er etter opplæring og instrukser gjennom flere år, for jeg måtte øve også.

[AnonymBruker]

Hvis du leser litt om hva som er et av de mest typiske trekkene ved autismespekterforstyrrelser, så er det problemer med "theory of mind", dvs. evnen til å ha forestillinger om hva andre tenker i spesifikke situasjoner. Jeg synes derfor din "kritikk" av madelenemie blir lite meningsfull. Hun må selvfølgelig skrive om det hun kan noe om, og det er sine egne opplevelser, og så kan andre plukke ut det som evt. måtte være relevant for dem selv.

 

Det kan virke ganske ekskluderende om man ikke skal la folk med ulike forutsetninger delta i en samtale om et tema.

Dette vet jeg og det er ikke ment som kritikk. Jeg mener heller at hun kan bruke dette til et sted å øve seg på å være mindre selvsentrert. I svar til andre kan hun prøve å fokusere på dem hun svarer og mindre på egne vansker. I egne innlegg er det selvfølgelig helt i orden at hun kun skriver om seg selv. Hun sier selv hun ønsker å arbeide og utvikle seg.

Anonymous poster hash: 838c9...a59

[Gjest]

 

Dette vet jeg og det er ikke ment som kritikk. Jeg mener heller at hun kan bruke dette til et sted å øve seg på å være mindre selvsentrert. I svar til andre kan hun prøve å fokusere på dem hun svarer og mindre på egne vansker. I egne innlegg er det selvfølgelig helt i orden at hun kun skriver om seg selv. Hun sier selv hun ønsker å arbeide og utvikle seg.

Anonymous poster hash: 838c9...a59

 

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg på hvordan jeg selv svarer.  Det blir mye egne erfaringer jeg deler. Håper ikke det blir oppfattet som selvsentrert.  For det er ikke meningen at det skal være det.  Jeg har ingen utdanning i psykiatri, så når jeg svarer andre er det mye basert på egne erfaringen.  Hva jeg selv har hatt nytte av osv.  Selv om ikke alle har samme nytte av det samme som meg,  så tror jeg andres erfaringer kan være nyttige likevel.

[Madelenemie]

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg på hvordan jeg selv svarer.  Det blir mye egne erfaringer jeg deler. Håper ikke det blir oppfattet som selvsentrert.  For det er ikke meningen at det skal være det.  Jeg har ingen utdanning i psykiatri, så når jeg svarer andre er det mye basert på egne erfaringen.  Hva jeg selv har hatt nytte av osv.  Selv om ikke alle har samme nytte av det samme som meg,  så tror jeg andres erfaringer kan være nyttige likevel.

Hei!

 

Da kom jeg på en psykolog/sexolog jeg gikk noen få ganger til for alt jeg sa, snakket han ca 5, 10 eller 15 min om sin egen mamme. Det er nok lett at man tenker på egne erfaringer enten man er psykolog, autist eller eller :-)