DoleMari Skrevet 16. februar 2014 Skrevet 16. februar 2014 Ligger og leser i dyp konsetrasjon, plutselig føles hjertet litt annerledes, får panikk, bråreiser meg og må gå fram og tilbake for å liksom kjenne at jeg lever, klarer ikke å sitte rolig da, for da føler jeg at jeg dør. Kaster innpå en halv Sobril ( kjenner at jeg klarer det ikke uten). Selv om jeg ikke lenger er konstant på "vakt" for kroppens signaler, går jeg rett i "katastrofetanker" med en gang noe kjennes litt rart eller annerledes i kroppen. Allikevel har jeg kommet mye lenger, fordi jeg klarer å roe meg ( om enn med en halv Sobril, men det "fortjener" jeg når det er så jæv.....). Vil ikke la angsten styre livet mitt- jeg må videre og være som før. Kan ikke leve sånn:( Bare noen tanker i kvelden..... 0 Siter
PandaAmanda Skrevet 17. februar 2014 Skrevet 17. februar 2014 Så bra at du klarer å tenke rasjonelt 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2014 Skrevet 17. februar 2014 Ligger og leser i dyp konsetrasjon, plutselig føles hjertet litt annerledes, får panikk, bråreiser meg og må gå fram og tilbake for å liksom kjenne at jeg lever, klarer ikke å sitte rolig da, for da føler jeg at jeg dør. Kaster innpå en halv Sobril ( kjenner at jeg klarer det ikke uten). Selv om jeg ikke lenger er konstant på "vakt" for kroppens signaler, går jeg rett i "katastrofetanker" med en gang noe kjennes litt rart eller annerledes i kroppen. Allikevel har jeg kommet mye lenger, fordi jeg klarer å roe meg ( om enn med en halv Sobril, men det "fortjener" jeg når det er så jæv.....). Vil ikke la angsten styre livet mitt- jeg må videre og være som før. Kan ikke leve sånn:( Bare noen tanker i kvelden..... Angst er fælt. Håper du snart får det bedre. Anonymous poster hash: e340f...412 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2014 Skrevet 17. februar 2014 Ligger og leser i dyp konsetrasjon, plutselig føles hjertet litt annerledes, får panikk, bråreiser meg og må gå fram og tilbake for å liksom kjenne at jeg lever, klarer ikke å sitte rolig da, for da føler jeg at jeg dør. Kaster innpå en halv Sobril ( kjenner at jeg klarer det ikke uten). Selv om jeg ikke lenger er konstant på "vakt" for kroppens signaler, går jeg rett i "katastrofetanker" med en gang noe kjennes litt rart eller annerledes i kroppen. Allikevel har jeg kommet mye lenger, fordi jeg klarer å roe meg ( om enn med en halv Sobril, men det "fortjener" jeg når det er så jæv.....). Vil ikke la angsten styre livet mitt- jeg må videre og være som før. Kan ikke leve sånn:( Bare noen tanker i kvelden..... Jeg har det akkurat som deg, bare at hos meg er det magen som er "problemet", ikke hjertet. Så fort jeg kjenner noe bevegelse i magen, at den romler eller bare at noe er annerledes så får jeg katastrofetanker, og de fører til kvalme. I tillegg har jeg angst for oppkast, ond sirkel! Anonymous poster hash: d4786...5eb 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.