Terapi.

[Gjest]

Terapi gjør vondt. Sånn er det med den saken. Men det føles ganske urettferdig, fordi man har lidd hele livet (gjerne pga foreldre eller andre) - og så må man jammen lide for å rette opp i det som andre gjorde mot en også.

Eller er det ikke urettferdig -men en konsekvens fordi man er den man er og reagerer som en gjør?

Hva tenker dere andre rundt dette temaet?

[stjernestøv]

Terapi gjør vondt. Sånn er det med den saken. Men det føles ganske urettferdig, fordi man har lidd hele livet (gjerne pga foreldre eller andre) - og så må man jammen lide for å rette opp i det som andre gjorde mot en også.

Eller er det ikke urettferdig -men en konsekvens fordi man er den man er og reagerer som en gjør?

Hva tenker dere andre rundt dette temaet?

Jeg tenker at terapi kan gjøre vondt i en overgang, er jo meningen det skal gå over og at du skal få det bedre. Man skal ikke bearbeide ting om og om igjen, en skal bli ferdig med det og komme seg videre i livet.

[Gjest]

Jeg tenker at terapi kan gjøre vondt i en overgang, er jo meningen det skal gå over og at du skal få det bedre. Man skal ikke bearbeide ting om og om igjen, en skal bli ferdig med det og komme seg videre i livet.

Ok. Men det er så mange slike overganger.. Da må det jo være fordi man er slik (en "dårllg" person)....? Og dermed ikke urettferdig, så man kan slå fra seg den tanken da..

Endret 17. februar 2014 av hww

[stjernestøv]

Ok. Men det er så mange slike overganger.. Da må det jo være fordi man er slik (en "dårllg" person)....?

Dårlig person nei, heller svak og man har en del ting å jobbe med. Bra du går i terapi da Mye motgang skal gjøre deg sterkere på sikt, ikke knekke deg.

[Gjest]

Dårlig person nei, heller svak og man har en del ting å jobbe med. Bra du går i terapi da Mye motgang skal gjøre deg sterkere på sikt, ikke knekke deg.

Jeg vet ikke jeg, om jeg er så mye sterkere. Føles ikke slik ved motgang, jeg havner jo alltid i kjelleren og mister funksjon resten av dagen.

[stjernestøv]

Jeg vet ikke jeg, om jeg er så mye sterkere. Føles ikke slik ved motgang, jeg havner jo alltid i kjelleren og mister funksjon resten av dagen.

Da må du jobbe med dette, livet byr på mye motgang og du kan ikke gå i kjelleren hver gang. Eller kanskje du kan ta medisiner som gjør deg sterkere?

[Gjest]

Da må du jobbe med dette, livet byr på mye motgang og du kan ikke gå i kjelleren hver gang. Eller kanskje du kan ta medisiner som gjør deg sterkere?

Det er motgang i terapi jeg snakker om...

Takk for innspill

[stjernestøv]

Det er motgang i terapi jeg snakker om...

Takk for innspill

Og terapi er en del av livet for noen...

[Gjest]

Og terapi er en del av livet for noen...

Hva skal jeg gjøre for å ikke havne i kjelleren da?

[stjernestøv]

Hva skal jeg gjøre for å ikke havne i kjelleren da?

Bli sint istedenfor, er mye konstruktiv energi i sinne. Men du kan jo ikke styre følelsene dine heller....

[Gjest]

Bli sint istedenfor, er mye konstruktiv energi i sinne. Men du kan jo ikke styre følelsene dine heller....

Jeg har vært sint (i går), jeg hadde en skikkellg kroppslig reaksjon også (jeg reagerer alltid sånn når jeg blir redd), men det hjalp meg ingenting. Jeg føler meg tvert om utmattet idag..

[stjernestøv]

Jeg har vært sint (i går), jeg hadde en skikkellg kroppslig reaksjon også (jeg reagerer alltid sånn når jeg blir redd), men det hjalp meg ingenting. Jeg føler meg tvert om utmattet idag..

Men sinne er ikke redsel? Du skal rett og slett bli forbanna, tenke på ting du synes er urettferdig. Kanskje du blir irritert over det, kanskje du tenker ut ting du kan gjøre for å forandre det? Sånn kan du bruke sinnet konstruktivt, da får du gjort noe med det.

[Kayia]

Jeg har vært sint (i går), jeg hadde en skikkellg kroppslig reaksjon også (jeg reagerer alltid sånn når jeg blir redd), men det hjalp meg ingenting. Jeg føler meg tvert om utmattet idag..

Jeg tror jeg ville bestemt meg for å være mer i aktivitet både i hode og kropp når ting butter om jeg var deg. For mange er dette mer vrient pga angst, handlingslammelse etc, men du er allerede i aktivitet (jobb) og kan lett gå ut døra istedenfor å sitte inne og kjenne etter og gruble.

 

Ta en tur i ulent terreng forreksempel. Dette er beste medisin for å få avbrekk fra tanker rett og slett fordi du må fokusere på å plassere foten der du skal uten å snuble, og i tillegg er frisk luft aldri dumt Som inneaktivitet anbefaler jeg håndarbeid etter oppskrift (dvs mønster, og ikke feks rett/vrang-strikking). Også da må du rette fokus fra tanker om tilkortkommenhet eller krenkelse og over mot det du holder på med.

 

Men dette fordrer selvfølgelig at du virkelig VIL tenke/ kjenne på noe annet enn egne følelser...

Endret 17. februar 2014 av Kayia

[Gjest]

Takk for svarene. Det endte med at jeg gikk og la meg og så ikke svarene før i kveld. Jeg var helt tappet for energi.

Er bedre nå, ikke så sliten, men det blir sikkert en våkennatt fordi jeg har sovet..straffer seg det og.

[Gjest]

Jeg har lyst til å gi opp nå. Jeg ser ingen grunn til å fortsette. Jeg står jo bare på stedet hvil og kommer ikke videre uansett.

Når er det på tide å slutte å kjempe og gi fra seg plassen til en annen? Når skal en si til seg selv at nok er nok?

[AnonymBruker]

Jeg har lyst til å gi opp nå. Jeg ser ingen grunn til å fortsette. Jeg står jo bare på stedet hvil og kommer ikke videre uansett.

Når er det på tide å slutte å kjempe og gi fra seg plassen til en annen? Når skal en si til seg selv at nok er nok.

Har du forsøkt praktisere for å få endringer i like stor grad som du prater om alt som er vanskelig? Har du feks forsøkt de gode forslagene til Kayia over tid? 

 

Har dere i terapi forsøkt å jobbe mer med hvordan være i nåtid og jobbe mer fremtidsrettet uten hele tiden å konfrontere fortid? 

 

Jeg vet ikke når en skal si til seg selv at nok er nok. Når alt er prøvd? Jeg tror at det i vanskelige perioder i livet er viktig å gi seg selv aksept for sine følelser/reaksjoner samtidig som man jobber for å finne veien videre. La være å være nedlatende mot seg selv tror jeg er vel så viktig som alt annet. En ting er at man faktisk sliter, har det vondt, kjemper i motvind osv. Det gjør det enda vanskeligere om man i tillegg til det faktiske, hjelper seg seg til å tenke at jeg er et håpløst tilfelle. 

Anonymous poster hash: 17f5f...3b3

[Gjest]

Har du forsøkt praktisere for å få endringer i like stor grad som du prater om alt som er vanskelig? Har du feks forsøkt de gode forslagene til Kayia over tid? Har dere i terapi forsøkt å jobbe mer med hvordan være i nåtid og jobbe mer fremtidsrettet uten hele tiden å konfrontere fortid? Jeg vet ikke når en skal si til seg selv at nok er nok. Når alt er prøvd? Jeg tror at det i vanskelige perioder i livet er viktig å gi seg selv aksept for sine følelser/reaksjoner samtidig som man jobber for å finne veien videre. La være å være nedlatende mot seg selv tror jeg er vel så viktig som alt annet. En ting er at man faktisk sliter, har det vondt, kjemper i motvind osv. Det gjør det enda vanskeligere om man i tillegg til det faktiske, hjelper seg seg til å tenke at jeg er et håpløst tilfelle. Anonymous poster hash: 17f5f...3b3

Jeg har gjort masse. Tro meg. Og nei, vi fokuserer ikke på fortid.

Tiden er kanskje inne for å gi seg nå.. Det er vel bare det at jeg må være bestemt. Jeg ser ingen grunn til å fortsette å ta opp en annens plass - jeg har ikke samvittighet til det.

Endret 17. februar 2014 av hww

[Gjest]

Ville dere andre gitt dere om dere var meg?

Jeg må ha et endelig svar klart til i morgen.

Takk hvis noen har innspill, har ingen andre å spørre.

[frosken]

Ville dere andre gitt dere om dere var meg?

Jeg må ha et endelig svar klart til i morgen.

Takk hvis noen har innspill, har ingen andre å spørre.

Dette er noe du selv må ta stilling til. Jeg tror ikke det er konstruktivt at du drøfter dette på dol nå.

[Gjest]

Ville dere andre gitt dere om dere var meg?

Jeg må ha et endelig svar klart til i morgen.

Takk hvis noen har innspill, har ingen andre å spørre.

Jeg tror ikke du skal ta stilling til det nå.  Vurder det sammen med behandler når du er i en bedre periode.