Stress, selvtillit, klarer ikke å kontrollere sinnet

[Gjest Anonym bruker]

Hei!Jeg trenger virkelig å få ut ting her. Jeg har slitet litt i det siste, jeg har hatt vanskeligheter med å takle dårlige situasjoner som jeg har kommet oppi. Jeg har hatt kjærlighetssorg i en ganske lang tid, det har skjedd ting med broren min, det har skjedd ting på skolen og det skjer også ting med meg selv. Det blir så mye på en gang. Jeg har ganske lav selvtilit, når jeg går ut så er det slik at jeg ikke tør å se opp, fordi jeg ser veldig lei og sur ut og føler meg ikke fin. Jeg merker at jeg er veldig ofte negativ til ting, noe som også bestevenninen min har reagert på, og jeg har perioder der jeg er veldig deprimerte. En gang, begynte jeg plutselig å gråte. Jeg har tidligre sletet med tvangstanker som var for mange år siden. Jeg føler det ofte skjer dumme ting med meg, og da sammenligner jeg det gjerne med de nærmeste venninenne mine. Nå har det seg slik at alt dette som har gått innpå meg, har virkelig gått utover mine nærmerste bestevenninner. Jeg har skrevet frekke ting til dem, og truet dem. Jeg skrev blant annet at jeg ikke orket mer, og jeg reagerte alltid på de små feilene de gjorde og begynte å skrive frekke meldinger til dem. Dette har ført til mye drama, der foreldrene deres har blitt involvert. De er sure på meg, og prøver å ikke svare telefoner eller meldinger jeg hart sendt til dem. Jeg forstår dem virkelig godt. Jeg vet ikke hva som skjer, og hvorfor jeg har kjeftet så mye på dem. Jeg har rett og slett gravet meg selv i min egen grav. Jeg innså aldri hvordan det var for dem å høre på all kjeftingen min. Jeg tenkte bare at det var godt å få ut ting, ved å skrive meldinger. Det hjalp å få ut raseriet og frustrasjonen min ved å gjøre det på den måten. Jeg har nå innsett at det ikke var rett måte å gjøre det på. Jeg ANGRER virkelig på alt jeg sa til dem, jeg ringte dem flerne ganger for å prøve å si at jeg beklager, og at jeg skal snakke med noen om det jeg sliter med.Men de verken svarer eller tar telefonene mine. Men problemet er at jeg ikke vet hva jeg sliter med? Jeg føler det er bedre å få ut ting ved så skrive det her, enn å gå å snakke med noen jeg knapt kjenner. Derfor lurte jeg på om du virkelig kan hjelpe meg med hva jeg plages med? Og hva tror du egentlig er hensikten med hvorfor jeg har skrevet disse meldingene som har gått utover de nærmeste som jeg er mest glad i? Jeg har ikke klart å spist på flere dager, og har virkelig ikke fått mye søvn. Jeg tenker på dette dramaet heile tiden, og jeg kjenner jeg virkelig har vanskeligheter med å takle stress i ulike situasjoner. De mener at jeg er "syk". Jeg liker selv å ikke høre det ordet, for det å være syk er negativ ting. Og de mener at jeg bør få behandling for at de sier at jeg har trakkasert dem ved å skrive slike meldinger? Jeg har bare vært skikkelig lei meg i det siste, så lot jeg det gå utover dem ved å skrive frekke og sure meldinger til dem på små ting som jeg reagerte på. Vær så snill, hjelp meg. Jeg trenger å få høre det her, og jeg vil ikke høre at jeg må snakke med noen om det, jeg har fortalt alt til min mor, men hun mener at det er opp til meg hvordan jeg skal tenke. Men det er umulig, jeg er generellt en veldig negativ person som klager mye, men jeg innser nå at jeg må sjerpe meg. Jeg merker også mange ting med meg selv som jeg reagerer på. Jeg er sykelig opptatt av hva andre syns om meg, som for eksempel når jeg skal snakke med lærere, så blir jeg utrolig flau og ser alltid vekk, og blir ekstra sjenert. Når jeg snakker med de i familien, er jeg en heilt annen person i gjen. Og slik er det i de forskjellige vennekretsene jeg også er i, jeg forander meg heile tiden etter hvem jeg er med. Jeg er til og me sjenert og ikke meg selv, rundt folk jeg merker baksnakker mye. Jeg trenger virkelig råd og hjelp om hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner jeg blir stresset av alt, og jeg nekter å snakke med psykolog om forskjellige ting, for det minner meg tilbake om da jeg hadde tvangstanker. Og jeg merket også der og da at det ikke hjalp å snakke med en fremmed person.Vær så snill hjelp meg. - jente, Oslo 15 år.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har vært i tvil om jeg skulle svare deg. Dette fordi du har lagt mange begrensninger på hva jeg kan svare.

 

Nå svarer jeg likevel, og jeg trosser dine begrensninger på hva svaret kan inneholde.

 

Ja, du har alvorlige psykiske problemer, Venninnene dine har dessverre rett i det.

 

For alvorlige psykiske problemer av denne typen er der regelmessige samtaler med psykolog over lang tid som hjelper.

 

Selv om den forrige psykologen ikke hjelp deg så godt, må du ikke gi opp. Den neste psykologen vil mest sannsynlig være til stor hjelp for deg.

 

Dette går sannsynligvis ikke over av seg selv. Mest sannsynlig vil det bare bli verre om du ikke søker hjelp. All hjelpsøking starter hos fastlegen.

 

Lykke til :-)