NHD: Diverse spørsmål om OCD

[ISW]

Da var jeg tilbake i Norge igjen. Ferien gikk kjempefint og alle mine bekymringer var som vanlig helt ubegrunnet :-)

 

Men det er en del ting om OCD som jeg lurer på. Hvis NHD eller noen andre som har kjennskap til OCD kunne svare, så ville jeg blitt kjempeglad.

 

Det første spørsmålet er det rent diagnostiske. Jeg leste i en annen tråd at for at det skulle kunne kalles tvangslidelse måtte man ha markert ubehag og opptas av tvangstankene/-handlingene i minst en time hver dag.

 

Her blir jeg litt i tvil. Det er jo ikke slik at jeg bruker en time hver dag på toalettet til å vaske hender eller bruker urimelig lang tid på ting. Hvor lang tid hver dag jeg bruker på tvangstanker er umulig å svare på, siden de ofte ligger og surrer i bakgrunnen, men stort sett greier jeg å bare la de være der uten å vie de så mye oppmerksomhet. Det går heller lite ut over min daglige funksjon, problemet mitt er bare at temaet i tankene (død og selvskade) er så alvorlig. Fra mitt ståsted virker det veldig greit å ha tvangstanker om f.eks homofili (et betydelig mindre skummelt tema), men jeg skjønner jo at en person med "gay OCD" gjerne kunne tenkt seg å i stedet ha tvangstanker om noe så absurd og tåpelig som selvskade.

 

Basert på dette, er min tvangslidelse mild, moderat eller alvorlig?

 

Neste spørsmålet er om EX/RP. Jeg eksponerer meg for ulike ting jeg er redd for. Mine fire hovedfrykter er følgende:

 

1. Kjøre bil (tvangstanker om å kjøre over i motsatt kjørebane)

2. Balkongen (tvangstanker om å hoppe ned)

3. Kniv, saks, skarpe gjenstander (tvangstanker om å kutte meg)

4. Buss, trikk, bane, tog (tvangstanker om å hoppe foran)

 

Har også noen mindre tvangstanker om å skade meg selv på andre måter, men de er mindre plagsomme.

 

(det bør nevnes at tvangstankene sjeldent eller aldri hindrer meg i f.eks å kjøre bil alene, jeg bare liker det ikke noe særlig)

 

Problemet er at EX/RP virker. I cirka tre dager. Etter å ha kjørt bil alene på landevei og sett at det går bra, så holder disse tvangstankene seg i større grad unna i et par-tre dager. Det er eksakt som før, da jeg stadig tok EKG og blodtrykksmålinger. Så er de tilbake igjen. Nå, etter ferien, hvor det var en bekymringsløs tilværelse uten høye balkonger, kniver, busser og biler, har jeg fått alle fire tvangstankene "i trynet" siden jeg har gått så lenge uten å eksponeres for de. 

 

Hvordan kan jeg få effekten til å vedvare mer enn tre dager?

 

Siste spørsmål: Jeg kom over en nettbutikk som solgte Inositol, siden jeg har lest mye om effekten mot tvangslidelse. Begynte å ta dette, 12 gram/dag for et par uker siden. Etter første dose fikk jeg en meget merkelig virkning i et par timer; det var som om både tanker og følelser bare forsvant. Følte meg liksom helt iskald. Ikke redd, ikke glad, ikke trist, bare ingenting. For øvrig akkurat samme effekt som da jeg tok første dose Buspiron (som jeg har seponert nå). Etter det har jeg egentlig ikke merket noen ting.

 

Er dette noe det er hensiktsmessig å forsøke i 6-8 uker for å se om det kan virke?

 

På forhånd tusen takk :-)

Endret 18. februar 2014 av issomethingwrong

[stjernestøv]

Så bra du har hatt en fin ferie

 

Ellers vet jeg at tvangstanker er veldig slitsomt og håper du får gode svar.

[ColaZero]

Da var jeg tilbake i Norge igjen. Ferien gikk kjempefint og alle mine bekymringer var som vanlig helt ubegrunnet :-)

 

Men det er en del ting om OCD som jeg lurer på. Hvis NHD eller noen andre som har kjennskap til OCD kunne svare, så ville jeg blitt kjempeglad.

 

Det første spørsmålet er det rent diagnostiske. Jeg leste i en annen tråd at for at det skulle kunne kalles tvangslidelse måtte man ha markert ubehag og opptas av tvangstankene/-handlingene i minst en time hver dag.

 

Her blir jeg litt i tvil. Det er jo ikke slik at jeg bruker en time hver dag på toalettet til å vaske hender eller bruker urimelig lang tid på ting. Hvor lang tid hver dag jeg bruker på tvangstanker er umulig å svare på, siden de ofte ligger og surrer i bakgrunnen, men stort sett greier jeg å bare la de være der uten å vie de så mye oppmerksomhet. Det går heller lite ut over min daglige funksjon, problemet mitt er bare at temaet i tankene (død og selvskade) er så alvorlig. Fra mitt ståsted virker det veldig greit å ha tvangstanker om f.eks homofili (et betydelig mindre skummelt tema), men jeg skjønner jo at en person med "gay OCD" gjerne kunne tenkt seg å i stedet ha tvangstanker om noe så absurd og tåpelig som selvskade.

 

Basert på dette, er min tvangslidelse mild, moderat eller alvorlig?

 

Neste spørsmålet er om EX/RP. Jeg eksponerer meg for ulike ting jeg er redd for. Mine fire hovedfrykter er følgende:

 

1. Kjøre bil (tvangstanker om å kjøre over i motsatt kjørebane)

2. Balkongen (tvangstanker om å hoppe ned)

3. Kniv, saks, skarpe gjenstander (tvangstanker om å kutte meg)

4. Buss, trikk, bane, tog (tvangstanker om å hoppe foran)

 

Har også noen mindre tvangstanker om å skade meg selv på andre måter, men de er mindre plagsomme.

 

(det bør nevnes at tvangstankene sjeldent eller aldri hindrer meg i f.eks å kjøre bil alene, jeg bare liker det ikke noe særlig)

 

Problemet er at EX/RP virker. I cirka tre dager. Etter å ha kjørt bil alene på landevei og sett at det går bra, så holder disse tvangstankene seg i større grad unna i et par-tre dager. Det er eksakt som før, da jeg stadig tok EKG og blodtrykksmålinger. Så er de tilbake igjen. Nå, etter ferien, hvor det var en bekymringsløs tilværelse uten høye balkonger, kniver, busser og biler, har jeg fått alle fire tvangstankene "i trynet" siden jeg har gått så lenge uten å eksponeres for de. 

 

Hvordan kan jeg få effekten til å vedvare mer enn tre dager?

 

Siste spørsmål: Jeg kom over en nettbutikk som solgte Inositol, siden jeg har lest mye om effekten mot tvangslidelse. Begynte å ta dette, 12 gram/dag for et par uker siden. Etter første dose fikk jeg en meget merkelig virkning i et par timer; det var som om både tanker og følelser bare forsvant. Følte meg liksom helt iskald. Ikke redd, ikke glad, ikke trist, bare ingenting. For øvrig akkurat samme effekt som da jeg tok første dose Buspiron (som jeg har seponert nå). Etter det har jeg egentlig ikke merket noen ting.

 

Er dette noe det er hensiktsmessig å forsøke i 6-8 uker for å se om det kan virke?

 

På forhånd tusen takk :-)

 

Jeg vet ikke om det kan hjelpe deg å vite hvor alvorlig din OCD er. Jeg kan fortelle litt om min egen tvangslidelse. 

 

Kontinuerlige tanker om at mennesker i nær relasjon, spesielt familie, vil dø eller bli utsatt for alvorlig sykdom eller ulykke. Jeg får, utenom egne tanker, "tegn" på at noe vil skje. Det kan være et ord, bilder på tv, tall etc.

 

Jeg får tanker om at min far og jeg er seksuelle, dette er svært plagsomt. Har ikke vært utsatt for overgrep fra ham.

 

Jeg må ha det veldig rent og ryddig i huset. Tøy ligger med brettekanter, håndklær og tøy må brettes på en spesiell måte. Forskjellige ting må ligge nøyaktig i rett vinkel. Hvis ikke vil noen dø, eller jeg selv kan få kreft.

 

Alle tanker om død og fordervelse går i oppfyllelse om jeg ikke gjør en spesiell bevegelse med hodet og øyne. Jeg må riste på hodet på riktig måte og blunke med øynene en gang. Om jeg ikke gjør det riktig må jeg gjøre det på nytt.

 

Jeg vasker hendene mye, men selv mener jeg ikke det er overdrevent. De blir litt tørre etter all vasking. Jeg vasker alltid hendene når jeg har vært ute, føler meg svært skitten. Alltid før og etter mat (selvsagt, dette gjør jo alle). Føler meg svært skitten etter å ha tatt i handlevogner og brukt minibank og betalingsterminaler. Men dette synes jeg det er "belegg" for da det er bevist at disse er svært skitne og har et høyt antall bakterier på seg! SÅ normalt synes jeg.

 

Slik har jeg det. Zoloft hjelper ikke. Fluanxol hjelper svært bra, men denne medisinen kan jeg ikke bruke da jeg får lavt blodtrykk og skjelvinger/rykninger, har epilepsi så legen har seponert denne. Men mulig du kan prøve Fluanxol? Jeg tok liten dose, 0,5 mg to gng daglig. 

 

Min tvanglidelse er ikke karakterisert som alvorlig.

 

Håper dette hjalp litt for deg 

[ColaZero]

Da var jeg tilbake i Norge igjen. Ferien gikk kjempefint og alle mine bekymringer var som vanlig helt ubegrunnet :-)

 

Men det er en del ting om OCD som jeg lurer på. Hvis NHD eller noen andre som har kjennskap til OCD kunne svare, så ville jeg blitt kjempeglad.

 

Det første spørsmålet er det rent diagnostiske. Jeg leste i en annen tråd at for at det skulle kunne kalles tvangslidelse måtte man ha markert ubehag og opptas av tvangstankene/-handlingene i minst en time hver dag.

 

Her blir jeg litt i tvil. Det er jo ikke slik at jeg bruker en time hver dag på toalettet til å vaske hender eller bruker urimelig lang tid på ting. Hvor lang tid hver dag jeg bruker på tvangstanker er umulig å svare på, siden de ofte ligger og surrer i bakgrunnen, men stort sett greier jeg å bare la de være der uten å vie de så mye oppmerksomhet. Det går heller lite ut over min daglige funksjon, problemet mitt er bare at temaet i tankene (død og selvskade) er så alvorlig. Fra mitt ståsted virker det veldig greit å ha tvangstanker om f.eks homofili (et betydelig mindre skummelt tema), men jeg skjønner jo at en person med "gay OCD" gjerne kunne tenkt seg å i stedet ha tvangstanker om noe så absurd og tåpelig som selvskade.

 

Basert på dette, er min tvangslidelse mild, moderat eller alvorlig?

 

Neste spørsmålet er om EX/RP. Jeg eksponerer meg for ulike ting jeg er redd for. Mine fire hovedfrykter er følgende:

 

1. Kjøre bil (tvangstanker om å kjøre over i motsatt kjørebane)

2. Balkongen (tvangstanker om å hoppe ned)

3. Kniv, saks, skarpe gjenstander (tvangstanker om å kutte meg)

4. Buss, trikk, bane, tog (tvangstanker om å hoppe foran)

 

Har også noen mindre tvangstanker om å skade meg selv på andre måter, men de er mindre plagsomme.

 

(det bør nevnes at tvangstankene sjeldent eller aldri hindrer meg i f.eks å kjøre bil alene, jeg bare liker det ikke noe særlig)

 

Problemet er at EX/RP virker. I cirka tre dager. Etter å ha kjørt bil alene på landevei og sett at det går bra, så holder disse tvangstankene seg i større grad unna i et par-tre dager. Det er eksakt som før, da jeg stadig tok EKG og blodtrykksmålinger. Så er de tilbake igjen. Nå, etter ferien, hvor det var en bekymringsløs tilværelse uten høye balkonger, kniver, busser og biler, har jeg fått alle fire tvangstankene "i trynet" siden jeg har gått så lenge uten å eksponeres for de. 

 

Hvordan kan jeg få effekten til å vedvare mer enn tre dager?

 

Siste spørsmål: Jeg kom over en nettbutikk som solgte Inositol, siden jeg har lest mye om effekten mot tvangslidelse. Begynte å ta dette, 12 gram/dag for et par uker siden. Etter første dose fikk jeg en meget merkelig virkning i et par timer; det var som om både tanker og følelser bare forsvant. Følte meg liksom helt iskald. Ikke redd, ikke glad, ikke trist, bare ingenting. For øvrig akkurat samme effekt som da jeg tok første dose Buspiron (som jeg har seponert nå). Etter det har jeg egentlig ikke merket noen ting.

 

Er dette noe det er hensiktsmessig å forsøke i 6-8 uker for å se om det kan virke?

 

På forhånd tusen takk :-)

 

Glemte å si at jeg også, som du, er redd for å vrenge bilen av veien og kræsje med motgående trafikk. Redd for å stikke folk med kniv og å skade små bar, spesielt babyer.

[ISW]

Jeg vet ikke om det kan hjelpe deg å vite hvor alvorlig din OCD er. Jeg kan fortelle litt om min egen tvangslidelse. 

 

Kontinuerlige tanker om at mennesker i nær relasjon, spesielt familie, vil dø eller bli utsatt for alvorlig sykdom eller ulykke. Jeg får, utenom egne tanker, "tegn" på at noe vil skje. Det kan være et ord, bilder på tv, tall etc.

 

Jeg får tanker om at min far og jeg er seksuelle, dette er svært plagsomt. Har ikke vært utsatt for overgrep fra ham.

 

Jeg må ha det veldig rent og ryddig i huset. Tøy ligger med brettekanter, håndklær og tøy må brettes på en spesiell måte. Forskjellige ting må ligge nøyaktig i rett vinkel. Hvis ikke vil noen dø, eller jeg selv kan få kreft.

 

Alle tanker om død og fordervelse går i oppfyllelse om jeg ikke gjør en spesiell bevegelse med hodet og øyne. Jeg må riste på hodet på riktig måte og blunke med øynene en gang. Om jeg ikke gjør det riktig må jeg gjøre det på nytt.

 

Jeg vasker hendene mye, men selv mener jeg ikke det er overdrevent. De blir litt tørre etter all vasking. Jeg vasker alltid hendene når jeg har vært ute, føler meg svært skitten. Alltid før og etter mat (selvsagt, dette gjør jo alle). Føler meg svært skitten etter å ha tatt i handlevogner og brukt minibank og betalingsterminaler. Men dette synes jeg det er "belegg" for da det er bevist at disse er svært skitne og har et høyt antall bakterier på seg! SÅ normalt synes jeg.

 

Slik har jeg det. Zoloft hjelper ikke. Fluanxol hjelper svært bra, men denne medisinen kan jeg ikke bruke da jeg får lavt blodtrykk og skjelvinger/rykninger, har epilepsi så legen har seponert denne. Men mulig du kan prøve Fluanxol? Jeg tok liten dose, 0,5 mg to gng daglig. 

 

Min tvanglidelse er ikke karakterisert som alvorlig.

 

Håper dette hjalp litt for deg 

 

Det virker som du har en del flere tvangshandlinger enn jeg har. Jeg har også noen "gode" og "dårlige" tall, og gjør en del tullete tvangshandlinger ut fra disse. F.eks når jeg drikker et glass vann, liker jeg å gjøre det i 4 eller 7 slurker, fordi det er antall bokstaver i "leve" og "vil leve". Jeg liker ikke tallene 5 og 8 for de kan representere antall bokstaver i ord som har med død å gjøre. 

 

Rasjonelt forstår jeg at disse handlingene bare er vissvass. Men det forsterker på en måte troen på at jeg egentlig ønsker å leve lenge, hvilket er en bra ting.

 

Jeg skulle gjerne forsøkt Fluanxol. Men min lege sverger til Zeldox, og den hjelper jo en del. Hvor mye effekt jeg har fra Zoloft er vanskelig å si. Jeg har det bedre nå etter jeg begynte med disse medisinene enn før. Men jeg ønsker meg på en måte en medisin som tar vekk alle tvangstankene, men den finnes vel ikke.

 

Virker som du (blant annet) har harm OCD rettet utover. Jeg har jo også harm OCD, men min er rettet innover. Grunnen til at jeg er redd for å kræsje med andre biler er frykten for å skade meg selv. I ditt tilfelle virker det mer som det er frykten for å skade andre. Jeg har også litt av det, men det er den innadrettede tvangstanken jeg plages mest av.

[ColaZero]

Det virker som du har en del flere tvangshandlinger enn jeg har. Jeg har også noen "gode" og "dårlige" tall, og gjør en del tullete tvangshandlinger ut fra disse. F.eks når jeg drikker et glass vann, liker jeg å gjøre det i 4 eller 7 slurker, fordi det er antall bokstaver i "leve" og "vil leve". Jeg liker ikke tallene 5 og 8 for de kan representere antall bokstaver i ord som har med død å gjøre. 

 

Rasjonelt forstår jeg at disse handlingene bare er vissvass. Men det forsterker på en måte troen på at jeg egentlig ønsker å leve lenge, hvilket er en bra ting.

 

Jeg skulle gjerne forsøkt Fluanxol. Men min lege sverger til Zeldox, og den hjelper jo en del. Hvor mye effekt jeg har fra Zoloft er vanskelig å si. Jeg har det bedre nå etter jeg begynte med disse medisinene enn før. Men jeg ønsker meg på en måte en medisin som tar vekk alle tvangstankene, men den finnes vel ikke.

 

Virker som du (blant annet) har harm OCD rettet utover. Jeg har jo også harm OCD, men min er rettet innover. Grunnen til at jeg er redd for å kræsje med andre biler er frykten for å skade meg selv. I ditt tilfelle virker det mer som det er frykten for å skade andre. Jeg har også litt av det, men det er den innadrettede tvangstanken jeg plages mest av.

 

Det var ikke meningen å gjøre dette til en konkurranse om hvem som er dårligst av OCD 

Men du virket litt opptatt av hvilke kriterier som ga mild, moderat og alvorlig OCD. Derfor skrev jeg om meg selv og at jeg ikke har en alvorlig grad.

 

Har inntrykk av at alvorlighetsgraden ikke har med hvor groteskt innholdet i tankene er, men hvor mye tid man bruker og hvor hemmende det er i hverdagen. Uten at jeg vet sikkert.

 

Ellers interessant å høre om innover- og innoverrettet OCD. Nytt for meg. Har nå også lest om harm OCD som du nevnte.

 

Dette opplegget vi driver med er jo totalt idiotisk, men jammen ikke lett å få kontroll på. Jeg pleier, på gode dager, å stoppe tvangshandlingene, går da til speilet og stirrer på meg selv og sier ironisk: er det virkelig mulig?? Greit å prøve å ha et litt humoristisk perspektiv på det hele. Selv om jeg på dårlige dager går helt i stå og bare har lyst til å grine og ta en Vival.

 

Jeg må jo le av meg selv når jeg f.eks er på butikken og må gjemme meg bak reoler for å gjøre denne hoderisting/øyeblunking saken. Det er jo drit flaut! 

 

Jeg synes det virker som om du er rasjonell vedr din OCD og egentlig har relativt god kontroll på dette. Men skjønner at det likevel er ubehagelig for deg! Prøv å krydre det med litt humor!

[ISW]

Det var ikke meningen å gjøre dette til en konkurranse om hvem som er dårligst av OCD 

Men du virket litt opptatt av hvilke kriterier som ga mild, moderat og alvorlig OCD. Derfor skrev jeg om meg selv og at jeg ikke har en alvorlig grad.

 

Har inntrykk av at alvorlighetsgraden ikke har med hvor groteskt innholdet i tankene er, men hvor mye tid man bruker og hvor hemmende det er i hverdagen. Uten at jeg vet sikkert.

 

Ellers interessant å høre om innover- og innoverrettet OCD. Nytt for meg. Har nå også lest om harm OCD som du nevnte.

 

Dette opplegget vi driver med er jo totalt idiotisk, men jammen ikke lett å få kontroll på. Jeg pleier, på gode dager, å stoppe tvangshandlingene, går da til speilet og stirrer på meg selv og sier ironisk: er det virkelig mulig?? Greit å prøve å ha et litt humoristisk perspektiv på det hele. Selv om jeg på dårlige dager går helt i stå og bare har lyst til å grine og ta en Vival.

 

Jeg må jo le av meg selv når jeg f.eks er på butikken og må gjemme meg bak reoler for å gjøre denne hoderisting/øyeblunking saken. Det er jo drit flaut! 

 

Jeg synes det virker som om du er rasjonell vedr din OCD og egentlig har relativt god kontroll på dette. Men skjønner at det likevel er ubehagelig for deg! Prøv å krydre det med litt humor!

 

Min største frykt nå om dagen er at jeg skal bli så dritt lei av å ha OCD at jeg ikke gidder å leve lengre. Dette har på en måte blitt min nye frykt, etter at jeg etter ett års angst endelig fikk meg selv til å forstå at jeg ikke er klinisk deprimert (og derav til fare for meg selv).

 

Men - jeg forstår at vi mennesker tåler en del før vi kommer dit. Vi er skapt for å bo i huler og leve under dårlige forhold, uten at man mister livslysten av den grunn.

 

Denne "angsten for angsten" har vært et problem før også. Jeg var i lang tid redd for å ha angst siden det førte til hjertebank, noe jeg opplevde som "farlig". Deretter var jeg redd for å ha angst fordi det kunne føre til høyt blodtrykk. Nå er det altså angst for angst fordi jeg er redd for å miste livslysten.

 

Harm OCD skiller seg jo fra "vanlig" OCD gjennom at "faren" er deg selv. I min spesialversjon av Harm OCD er jo både faren og offeret meg selv. Det skal ikke være greit dette her

[ColaZero]

Min største frykt nå om dagen er at jeg skal bli så dritt lei av å ha OCD at jeg ikke gidder å leve lengre. Dette har på en måte blitt min nye frykt, etter at jeg etter ett års angst endelig fikk meg selv til å forstå at jeg ikke er klinisk deprimert (og derav til fare for meg selv).

 

Men - jeg forstår at vi mennesker tåler en del før vi kommer dit. Vi er skapt for å bo i huler og leve under dårlige forhold, uten at man mister livslysten av den grunn.

 

Denne "angsten for angsten" har vært et problem før også. Jeg var i lang tid redd for å ha angst siden det førte til hjertebank, noe jeg opplevde som "farlig". Deretter var jeg redd for å ha angst fordi det kunne føre til høyt blodtrykk. Nå er det altså angst for angst fordi jeg er redd for å miste livslysten.

 

Harm OCD skiller seg jo fra "vanlig" OCD gjennom at "faren" er deg selv. I min spesialversjon av Harm OCD er jo både faren og offeret meg selv. Det skal ikke være greit dette her

 

Ser at du har et sitat som sier: vi som har forstått, skjønner at vi aldri gir opp!

Hold fast ved dette.

 

Angst for angsten ja...er jo en velkjent sak. Jeg har en dårlig løsning for meg selv. Har alltid et kriselager (10 stk) Vival i tilfelle det skulle ta helt av. Og det å vite at jeg har Vival demper mye av angst for angsten.

Vet alt dette med at folk og behandlere sier at angst kun er følelser og følelser er ikke farlig. Fint nok å si. Har jobbet med dette i intensiv psykoterapi 2 gng i uken i 7 (!!!) år. Sluttet nå. Får sikkert tilbakemeldinger om at jeg bør prøve kognitiv terapi, men er ganske lei av terapi. Greiere med litt Vival i kjøkkenskapet.

 

Du skriver at din nye frykt nå er at du kan bli så drittlei av hele greia at du ikke vil leve lenger. Jeg er helt sikker på at du ikke kommer dit. Du har for god innsikt i ting og tang at dette ikke kommer til å skje. Du vet selv at du ikke kommer til å få et slikt "anfall". Innerst inne vet du det. Men angsten er ubehagelig, den kan skape stor frykt.

 

Og det store spørsmålet da...hvordan i svarte bli kvitt dette...eller ihvertfall få såpass god kontroll at det er minimalt plagsomt.

Man bør vel gå i kognitiv terapi, utfordre seg selv (la vær å telle antall slurker man tar for å tømme glasset f.eks) og se at det ikke skjer ulykker selv om man kutter det ut. Slike ting. Ser jo selv at om jeg kommer ned i stuen og ser til min store skrekk at jeg har gått og lagt meg uten at fjernkontrollen lå på fast plass, at det allikevel ikke har skjedd noe grusomt. Klarer ikke holde fast ved det og tenker at jeg har hatt griseflaks over at ingenting har skjedd.

 

Mange mener at men skal klare seg med minst mulig medisiner og heller gå i behandling og terapi for det meste. Jeg tror på en kombinasjon av disse. Har et meget avslappet forhold til medisiner. Om medisiner hjelper meg er jeg svært glad og har ingen planer om å verken redusere eller slutte på det jeg står på nå. Ja, jeg får bivirkninger, men de veier ikke tyngre enn bedringen jeg føler.

[YoplaitDouble]

1. Kjøre bil (tvangstanker om å kjøre over i motsatt kjørebane)

2. Balkongen (tvangstanker om å hoppe ned)

3. Kniv, saks, skarpe gjenstander (tvangstanker om å kutte meg)

4. Buss, trikk, bane, tog (tvangstanker om å hoppe foran)

 

 

Hei og velkommen tilbake! 

 

Nå lurer jeg nesten på om jeg også har OCD etter å ha sett den listen din. Samtlige av de fire er ting som skremmer meg også - og spesielt om jeg er alene.

 

1. Jeg er redd for å miste kontrollen og komme over i feil kjørefelt. Så kan det en sjelden gang være slik at jeg ikke klarer å gi slipp på tanken, spesielt i tunneller, og i verste fall kan det føre til panikkanfall eller at jeg må stoppe/bytte sjåfør.

2. Jeg bor ganske høyt opp og jeg synes det er ubehagelig å være for langt ut mot kanten av verandaen. Tankene som typisk spinner rundt er da "tenk om jeg blir gal og klatrer over kanten og faller ned".

3. Jeg liker ikke å ha kjøkkenknivene liggende synlig. En slags irrasjonell frykt for at det skal skje noe med dem om jeg plutselig "ikke er meg selv og mister kontrollen". Spesielt om jeg lar dem ligge om natten.

4. Dette er en tanke som tidvis slår meg når jeg venter på t-banen. En slags merkelig frykt for at jeg skal hoppe foran. For å si det sånn - det er noe jeg absolutt aldri ville funnet på å gjøre. Jeg er på ingen måte suicidal eller ønsker noe i den retningen. Men frykten for at jeg kan gjøre det er der i blant.

 

Og dette med antall slurker du tar er ting jeg også kan finne på å gjøre. Når jeg er oppe om natten og er tørst/går på do, tar jeg alltid tre slurker av vasken, uavhengig av hvor tørst jeg er.

 

Har jeg også OCD? 

[ISW]

Hei og velkommen tilbake! 

 

Nå lurer jeg nesten på om jeg også har OCD etter å ha sett den listen din. Samtlige av de fire er ting som skremmer meg også - og spesielt om jeg er alene.

 

1. Jeg er redd for å miste kontrollen og komme over i feil kjørefelt. Så kan det en sjelden gang være slik at jeg ikke klarer å gi slipp på tanken, spesielt i tunneller, og i verste fall kan det føre til panikkanfall eller at jeg må stoppe/bytte sjåfør.

2. Jeg bor ganske høyt opp og jeg synes det er ubehagelig å være for langt ut mot kanten av verandaen. Tankene som typisk spinner rundt er da "tenk om jeg blir gal og klatrer over kanten og faller ned".

3. Jeg liker ikke å ha kjøkkenknivene liggende synlig. En slags irrasjonell frykt for at det skal skje noe med dem om jeg plutselig "ikke er meg selv og mister kontrollen". Spesielt om jeg lar dem ligge om natten.

4. Dette er en tanke som tidvis slår meg når jeg venter på t-banen. En slags merkelig frykt for at jeg skal hoppe foran. For å si det sånn - det er noe jeg absolutt aldri ville funnet på å gjøre. Jeg er på ingen måte suicidal eller ønsker noe i den retningen. Men frykten for at jeg kan gjøre det er der i blant.

 

Og dette med antall slurker du tar er ting jeg også kan finne på å gjøre. Når jeg er oppe om natten og er tørst/går på do, tar jeg alltid tre slurker av vasken, uavhengig av hvor tørst jeg er.

 

Har jeg også OCD? 

GAD og OCD går jo ganske ofte hånd i hånd. Jeg mistenker at jeg har noe GAD ved siden av min OCD og det kan jo være du har litt OCD.

Men - man kan ikke si det ut fra tankene alene. Tanker som "setter seg" hos oss med tvang er egentlig helt normale tanker som alle har. Det er komplett normalt å kjenne "dragningen" mot stupet eller tenke "hva om jeg hoppet foran toget". Sånne tanker har alle. Men med OCD så setter tankene seg fast og spinner igjen og igjen, kombinert med at de skaper engstelse, ubehag, nedstemthet, og annet faenskap