Hva feiler det meg nå?

[Gjest]

Jeg vet ikke helt hva som går av meg. Jeg er så urolig i hele kroppen og greier ikke å slappe av overhode. Hjertet løper sin vei det og. Er urolig til sinns også. Er spent både fysisk og psykisk.

Jeg har aldri vært slik som dette før så lenge. Det har vært slik i ett døgn nå.

Jeg er stresset, urolig, kvalm, vondt i magen og brystet, stiv og vond nakke/skuldre, sover dårllg, mistet matlyst og brekker meg ved tanken på mat, er nedfor, orker ikke å gjøre noe, bare det å legge et brød inn i brødpose var et tiltak. Jeg har vært uten tiltakslyst lenge, men har klart å presse meg selv. Nå er jeg der at jeg ikke orker tanken på det engang.

Jeg måtte kjempe meg gjennom arbeidsdagen i går, og skjønte raskt hvorfor legen tilbød meg sykemelding.

Mann og barn ser at noe er galt, jeg skjelver jo, ser trist ut sier de, er fjern og jeg orker ikke snakke med de. Jeg bare hører at de sier noe men ikke hva. De får liksom ikke kontakt med meg. Jeg vil liksom bare være i fred, noe jeg ikke får, så jeg prøver å ta meg sammen innimellom og være tilstede.

Jeg var hos legen Igår og han stilte raskt diagnosen depresjon. Men er det å være så urolig også fysisk typisk for depresjon?

Jeg har vært langt nede en stund og jeg har vært inne i en følelsesmessig storm noen dager som tok på. Kan det være ettervirkning av denne stormen?

Jeg begynner å bli engstelig for dette er ikke normalt.

[cilie]

Jeg tror dette er normalt. Det er dog alltid lurt å sjekke blodprøver, blodtrykk osv da. Mye stress gir i alle fall meg fysiske symptomer. Håper det raskt gir seg.

[stjernestøv]

For mye stress for tia ja? Da kan man jo bli "utbrent". Minner meg litt om meg og her er det mye stress for hodet, bortsett fra matlysten da...den er på topp dessverre. Det beste er vel å ta det med ro?

[ISW]

Tror du har hatt "flink pike" (evt. flink gutt)-syndromet så lenge at det har blitt litt utslettende for deg. Du virker grundig sliten og stresset. Du må bruke mer tid til å ta vare på deg selv nå. Det tror jeg er på høy tid.

Om dette er en klinisk depresjon (evt angst) eller ikke kan ikke jeg svare på, men noe er åpenbart veldig galt her og du har nok kjørt deg skikkelig i veggen både fysisk og psykisk.

Prøv å begynne i det små med å gjøre ting du faktisk liker fremfor det du føler du må. Familien din skal støtte deg nå og avlaste deg - det fortjener du.

[Gjest]

Tusen takk for svarene. Må nok en tur til fastlegen.. Er redd. Hva om jeg bli innlagt?

Endret 19. februar 2014 av hww

[XbellaX]

Tusen takk for svarene. Må nok en tur til fastlegen.. Er redd. Hva om jeg bli innlagt?

 

Jeg ser ingen grunn til at du skal bli innlagt av det du skriver.  Har du tenkt igjennom hva som har hjulpet deg tidligere? Hvilke tiltak har du iverksatt?

Endret 19. februar 2014 av XbellaX

[ISW]

Tusen takk for svarene. Må nok en tur til fastlegen.. Er redd. Hva om jeg bli innlagt?

Det blir du ikke. Du virker jo helt klar, bare veldig nedkjørt..

[Gjest]

Jeg ser ingen grunn til at du skal bli innlagt av det du skriver.  Har du tenkt igjennom hva som har hjulpet deg tidligere? Hvilke tiltak har du iverksatt?

Ok. Takk.

Jeg har aldri opplevd å ha det sånn så sterkt og så lenge før, jeg opplevde fysisk spenning i dagene rett operasjonen som ligner, men da var det ikke psykisk spenning slik som dette og ikke like sterkt. Så jeg kjenner ikke til noe tiltak mot det. Håper fastlegen tar meg på alvor i morgen og hjelper meg.. Dette er bare veldig skremmende og ubehagelig.

[stjernestøv]

Tusen takk for svarene. Må nok en tur til fastlegen.. Er redd. Hva om jeg bli innlagt?

Isåfall er det noe du får tilbud om, å bli innlagt er ikke farlig

[XbellaX]

Ok. Takk.

Jeg har aldri opplevd å ha det sånn så sterkt og så lenge før, jeg opplevde fysisk spenning i dagene rett operasjonen som ligner, men da var det ikke psykisk spenning slik som dette og ikke like sterkt. Så jeg kjenner ikke til noe tiltak mot det. Håper fastlegen tar meg på alvor i morgen og hjelper meg.. Dette er bare veldig skremmende og ubehagelig.

 

Dersom man sliter psykisk kan jo dette også forplante seg i kroppen, det er mer vanlig enn uvanlig. Jeg er usikker på hva tiltak din lege vil iverksette, jeg kjenner ikke til din medisinering og om det evt bør gjøres endringer der. Det du kan begynne med selv er å gå deg en tur i kveldsluften, det kan roe kroppen ned slik at du kan få en lettere kveld. Følg gjerne på med et bad i lavendel, legg deg tidlig med en god bok. 

[frosken]

Tusen takk for svarene. Må nok en tur til fastlegen.. Er redd. Hva om jeg bli innlagt?

Det er så avgjort ingen som legger deg inn på noen psykiatrisk avdeling uten at du selv har et sterkt ønske om det. Hvis du er redd for at du feiler noe fysisk, så kan det jo være greit å få fastlegen til å sjekke ut det.

 

Generelt så tenker jeg at det hadde vært en fordel om du klarte å være litt mer fokusert på hva du evt. kan gjøre for å få det bedre, enn å observere dine egne symptomer. Støtter forslagene til XbellaX. Gjør noe for å hjelpe kropp og sjel til å slappe av litt.

[Gjest]

Det er så avgjort ingen som legger deg inn på noen psykiatrisk avdeling uten at du selv har et sterkt ønske om det. Hvis du er redd for at du feiler noe fysisk, så kan det jo være greit å få fastlegen til å sjekke ut det.

Generelt så tenker jeg at det hadde vært en fordel om du klarte å være litt mer fokusert på hva du evt. kan gjøre for å få det bedre, enn å observere dine egne symptomer. Støtter forslagene til XbellaX. Gjør noe for å hjelpe kropp og sjel til å slappe av litt.

Jeg skulle spørre om råd også men jeg tenkte jeg skulle følge opp med spørsmål om det hvis jeg fikk svar. Og siden xbellax ga meg råd og svar jeg hadde nytte av tenkte jeg at det ikke var nødvendig.

Det var for øvrig ikke psykiatrisk jeg tenkte på men somatisk.

Jeg har vært redd også fordi det gikk rundt for meg i ettermiddag. Men jeg prøvde å berolige meg selv med at det skyldes at jeg ikke har fått i meg mat siste døgnet.

Takk for svarene fra dere alle, orker ikke svare hver enkelt

Endret 19. februar 2014 av hww

[man]

Jeg leste en gang at slike sykdomsbilder kan oppstå om hele ens oppmerksomhet rettes innover mot ens engen symptomer. Denne opptattheten av seg selv og egne symptomer kan bli som en besettelse som stenger resten av verden ute. Lidelsen er selvforsterkende.

 

Lidelsen skal være kjent fra lang tid tilbake, men skal ha fått en ny vår med utviklingen av internett, helsefora og sosiale medier. I tillegg til at en bruker alt av sin egen tankekraft på å analysere egne symptomer og egen psyke, drar en nå en større skare mennesker inn i de samme grubleriene. Innadvendt oppmerksomhet og nettavhengighet utvikles og veves inn i hverandre. Som en ondartet svulst truer det med å bryte ned de friske deler av psyken.

 

I følge boken skulle den eneste virksomme behandling være å bryte med nettet, vende oppmerksomheten utover mot verden og mennesker rundt seg og i tillegg dyrke et enkelt liv med sunne og ekte verdier.

[Gjest]

Jeg leste en gang at slike sykdomsbilder kan oppstå om hele ens oppmerksomhet rettes innover mot ens engen symptomer. Denne opptattheten av seg selv og egne symptomer kan bli som en besettelse som stenger resten av verden ute. Lidelsen er selvforsterkende.

Lidelsen skal være kjent fra lang tid tilbake, men skal ha fått en ny vår med utviklingen av internett, helsefora og sosiale medier. I tillegg til at en bruker alt av sin egen tankekraft på å analysere egne symptomer og egen psyke, drar en nå en større skare mennesker inn i de samme grubleriene. Innadvendt oppmerksomhet og nettavhengighet utvikles og veves inn i hverandre. Som en ondartet svulst truer det med å bryte ned de friske deler av psyken.

I følge boken skulle den eneste virksomme behandling være å bryte med nettet, vende oppmerksomheten utover mot verden og mennesker rundt seg og i tillegg dyrke et enkelt liv med sunne og ekte verdier.

Jeg har da ikke opplevd å ha det sånn før? Så da er jeg plutselig blitt både det ene og det andre?

Dessuten kjenner du meg ikke og du vet kun ting jeg har skrevet her på dol og kjenner meg ikke i RL. Så du vet ingenting om hva jeg bruker min tid på. Jeg har hatt lange perioder med stabilitet og hatt det bra i RL. At jeg har blitt dårlig nå - er det også selvforskyldt?

Endret 19. februar 2014 av hww

[man]

Jeg tror ingen her påstår noe. De gir deg innspill som du kan reflektere over. Det du finner nyttig, kan du beholde. Det andre kan du droppe.

 

Men jeg tror alltid det er nyttig at en i ro og fred reflekterer over de innspill en får.

[frosken]

Jeg skulle spørre om råd også men jeg tenkte jeg skulle følge opp med spørsmål om det hvis jeg fikk svar. Og siden xbellax ga meg råd og svar jeg hadde nytte av tenkte jeg at det ikke var nødvendig.

Det var for øvrig ikke psykiatrisk jeg tenkte på men somatisk.

Jeg har vært redd også fordi det gikk rundt for meg i ettermiddag. Men jeg prøvde å berolige meg selv med at det skyldes at jeg ikke har fått i meg mat siste døgnet.

Takk for svarene fra dere alle, orker ikke svare hver enkelt

Sørg for å få i deg noe næring.

[Gjest]

Jeg tror ingen her påstår noe. De gir deg innspill som du kan reflektere over. Det du finner nyttig, kan du beholde. Det andre kan du droppe.

 

Men jeg tror alltid det er nyttig at en i ro og fred reflekterer over de innspill en får.

Sett utenfra: synes du/dere jeg over lang tid virker selvsentrert osv? Eller i perioder.

[Blomstre]

Jeg har det mye som det du beskriver nå, men jeg setter det i sammenheng med at jeg er under et enormt press for tida, mtp livstruende sykdom blant en av mine nærmeste, samt at jeg er alvorlig syk selv. Har også fått påvist en vitaminmangel nå som antakeligvis gjør vondt verre. Det kan jo være greit å få sjekket slikt hos fastlegen?

 

Jeg prøver å fokusere på positive ting som gir meg noe og ikke tapper meg. Hobby, tanteunger, kafébesøk med venner, gå tur når jeg fysisk kan. Ellers passer jeg på å spise regelmessig og legge til rette for best mulig døgnrytme. Fokuserer på å holde avtaler og møte opp der jeg skal.

 

Kanskje noe av det som fungerer for meg er noe for deg? Håper du får det bedre snart :-)

[Kayia]

Sett utenfra: synes du/dere jeg over lang tid virker selvsentrert osv? Eller i perioder.

Ja, jeg syns det er tydelig at du er inne i en periode der du har veldig fokus på deg, dine behov og dine følelser.

 

Dette er andre gang på kort tid du beskriver at du setter dine behov foran ungenes (du avlyste et svært viktig møte med skolen fordi et utsagn gjorde deg opprørt at du ikke "greide" å gå på møtet + nå: ungene ser at du er trist, du sier at du er fjern og ikke orker å snakke med dem, og du sier at de ikke får kontakt med deg), og dette er et dårlig tegn. Det er ikke bra for dem at mammaen overgir seg til eget følelsesliv og melder seg såpass ut. Brutalt sagt av meg, men likevel sant.

 

Kan du ringe behandler eller fastlege og diskutere det du opplever? Er du forresten medisinert? Burde du gjort en justering der?

Endret 19. februar 2014 av Kayia

[Gjest]

Ja, jeg syns det er tydelig at du er inne i en periode der du har veldig fokus på deg, dine behov og dine følelser.

Dette er andre gang på kort tid du beskriver at du setter dine behov foran ungenes (du avlyste et svært viktig møte med skolen fordi et utsagn gjorde deg opprørt + nå: ungene ser at du er trist, du sier at du er fjern og ikke orker å snakke med dem, at de ikke får kontakt med deg), og dette er et dårlig tegn. Det er ikke bra for dem at mammaen overgir seg til eget følelsesliv og melder seg såpass ut. Brutalt sagt av meg, men likevel sant.

Kan du ringe behandler eller fastlege og diskutere det du opplever? Er du forresten medisinert? Burde du gjort en justering der?

Det var ikke bare det utsagnet som gjorde meg opprørt. Det var mye annet også som lå bak. Det har vært mue en stund.

Jeg følger opp ungene til vanlig, men akkurat den dagen var jeg helt kjørt. Dessuten var jeg med på møte bare to dager etter.

Det er også idag at jeg har vært så fjern. Men som jeg skrev så tok jeg meg sammen innimellom. Jeg fikk tilogmed med meg OL fordi jeg var bestemt på å tvinge fokuset utover. Jeg prøvde iallefall.

Jeg har fungert bra i RL fordi jeg bla vender fokuset utover og fordi jeg ble depresjonsfri. Jeg har forstått det slik på behandler også at jeg fungerer langt bedre idag. Jeg kunne vært mer sosial (besøkt folk Feks), men jeg har ikke hatt overskudd til det, jeg har jobbet omtrent full stilling i tillegg til at jobben innebærer mye sosialt - jeg føler det er mer enn nok.

Utover det har jeg en hobby som jeg driver med hver uke, og det er meningen jeg skal øke aktiviteten, men jeg har ikke utstyret som trengs.

Ungene er så store at de ikke har så mye tid til meg selv om jeg prøver å insistere på det. Det er datteren min da, som vil at jeg skal være med på shopping.. De er ellers mye opptatt med sitt.

Så jeg vet ikke jeg.. Er dette veldig selvsentrert og at jeg bruker min tid på nettet og innover meg selv slik "man" sier endel om?

Det er for øvrig godt mulig det kan justeres på medisnier.

Endret 19. februar 2014 av hww