Når kognitiv terapi ikke hjelper..

[Gjest Anonym bruker]

Hei,

Fikk et panikkangstanfall for ganske nøyaktig 3 år siden i en hektisk periode med eksamener og jobbintervju, hadde før det slitt med en merkelig angst for å kaste opp, samt presentasjonsangst og angst for autoriteter, men aldri vært til noe behandling. Etter første anfall gikk jeg flere uker med spenninger og "adrenalinflush" i kroppen, med medfølgende depresive tanker om mestring osv. Fikk etterhvert kognitiv behandling et halvt års tid, dette hjalp delvis, fikk også betablokkere for å holde kroppen rolig under jobbintervju. Etter jeg fikk jobb har angsten gått opp og ned, spesielt forran møter og en-til-en samtaler med leder. Har brukt betablokkere av og til. Etter et år tok jeg igjen kontakt med lege og fikk ny behandling til annen psykolog, ca 8 behandlinger. Jeg har aldri hatt problemer med å prate om dette med psykolog eller andre.

Følte under denne perioden at ting gikk greit, fortsatt angst forran møter osv. men under kontroll. Etter avsuttet behandling har nå ting blitt mye værre igjen. Endel nye utfordringer på jobb og har nå hatt to panikkanfall på en måned på jobben, nå sist for første gang måtte jeg unngå et møte da innkallelsen komplutselig på mens jeg var stresset med noe annet, og alt bare gikk helt i svart, med medfølgende skjelvinger, hjertebank, ikke sjangs å reagere på ting som foregikk rundt meg. Dette ble et stort nederlag, da jeg har aldri latt angsten styre meg unna slike ting tidligere. Er nå ganske langt nede, med uro/angst og nedstemnthet. Enkle uenigheter om små ting med andre makter jeg ikke begi meg ut på da det kjennes ut som at jeg må bryte sammen. Sover også svært dårlig, og våkner grytidlig uten grunn, og går nå sliten og døsig rundt hele dagen.

Bare mens jeg sitter å skriver dette nå kjenner jeg adrenalinet "skylle" rundt i kroppen. Sikkert greit hvis jeg skulle løpt fra en tsunami eller lignende, men ikke så kult når jeg bare sitter forran PCen.

Nå er jeg rådeløs etter to runder kognitiv behandling.

Stortives med jobben min, og er normalt sett utadvent og sosial.

Spekulerer nå på om at det er noe fysiologisk galt med meg, stoffskifte er OK.

Vil jeg kunne ha utbytte av å prøve noe SSRI? Jeg har hatt tilbud om dette tidligere fra lege men har takket nei da dette har vært noe jeg vil mestre selv uten medisiner.

Bruker Circadin i perioder, da jeg alttid har slitt med å sovne.

Takker for all respons.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

SSRI er helt klart neste steg i din behandling. Vær klar over at det kan bli verre i to-tre uke før det blir bede. I disse få ukene kan det være fornuftig å bruke Sobril 10 mg x 3.

[sirop1365381324]

Takk for kjapt svar.

 

Hvordan SSRI er å anbefalle for meg tror du?

 

Skjønner selvfølgelig at jeg også må rådføre med fastlege.

 

Jeg er ikke redd for å møte folk og fungerer godt sosialt ellers, hovedårsaken til at jeg ikke har prøvd SSRI er at jeg er redd for å miste følelsene for samboern min.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke så nøye hvilken SSRI dere velger.

 

Jeg har behandlet utrolig mange med panikklidelse og SSRI. Noen sier de føler litt mindre generelt, men jag har aldri møtt noen som spesifikt sier at de har mistet følelsene for partneren.

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke man mister følelsene for partneren sin, men man kan definitivt få det trøblete i sexlivet sitt og det igjen kan faktisk ødelegge et forhold. Men det behøver ikke skje dere. Man får veie fordeler opp mot ulemper tenker jeg. Angst er et mareritt å være i og det er heller ikke positivt i et forhold. 

Anonymous poster hash: 9a651...2da

[sirop1365381324]

Det med sexlivet skal gå greit, jeg er bare så redd for å bli apatisk.