Noen som kan hjelpe meg å velge?

[frosken]

 

Ble nysgjerrig på hvor lang tid du mener er nok tid til å kunne vurdere om man skal bli eller reise hjem? Og hva mener du med "å ikke gi seg selv muligheten til å snu før man er fremme"? 

Anonymous poster hash: 22de9...e95

 

I denne sammenhengen mener jeg at bør bli så lenge du blir anbefalt av behandlingsteamet. Si til deg selv, at ingen skal kunne si du ikke prøvde fullt ut å få utbytte av dette behandlingstilbudet.

 

Med uttrykket "ikke gi seg selv muligheten til å snu før man er fremme", mente jeg at du ikke bør gi deg selv mulighet til å gi opp underveis - hvordan du har det de første dagene, sier jo overhodet ingenting om hvorvidt du vil få utbytte av oppholdet eller ikke - så bør ikke skrive deg ut før du har gjennomført avtalt behandlingsopphold. Ikke lag nødplaner i bakhodet om at du bare kan dra om du ikke trives. Formelt sett kan du det, men du ødelegger for deg selv ved hele tiden å velge enkleste utvei ut. Denne gangen har du mulighet til å gjøre noe annerledes.

[AnonymBruker]

I denne sammenhengen mener jeg at bør bli så lenge du blir anbefalt av behandlingsteamet. Si til deg selv, at ingen skal kunne si du ikke prøvde fullt ut å få utbytte av dette behandlingstilbudet.

 

Med uttrykket "ikke gi seg selv muligheten til å snu før man er fremme", mente jeg at du ikke bør gi deg selv mulighet til å gi opp underveis - hvordan du har det de første dagene, sier jo overhodet ingenting om hvorvidt du vil få utbytte av oppholdet eller ikke - så bør ikke skrive deg ut før du har gjennomført avtalt behandlingsopphold. Ikke lag nødplaner i bakhodet om at du bare kan dra om du ikke trives. Formelt sett kan du det, men du ødelegger for deg selv ved hele tiden å velge enkleste utvei ut. Denne gangen har du mulighet til å gjøre noe annerledes.

 

Så det vil i praksis si at om jeg reiser dit må jeg være innstilt på å stå løpet ut uansett hvordan jeg har det? Ville du ha sagt det samme til andre også (at de må bli tiden ut uansett) eller sier du dette kun til meg fordi jeg er så i tvil og gir opp lettere enn det andre kanskje gjør...?  

Anonymous poster hash: 22de9...e95

[frosken]

Ja, jeg mener det. Du skal legges inn på en psykiatrisk avdeling. Personalet der vil ikke anbefale deg å bli der om det viser seg at opplegget ikke ser ut til å kunne være til nytte for deg; i såfall vil de foreslå utskrivelse. Det er ingen i behandlingsapparatet som har til hensikt å plage deg, intensjonen er å hjelpe deg til et bedre liv, men du blir nødt til å tåle noe ubehag siden du misliker nye situasjoner så veldig.

 

Generelt sett mener jeg at dersom man søker hjelp i spesialisthelsetjenesten, så skal det svært gode grunner til å ikke gjennomføre påbegynte behandlingsopplegg eller å unnlate å følge klare råd.. Unntaket er dersom man møter fagpersoner som ikke virker kompetente eller som ikke ser ut til å ville undersøke pasienten nøye nok til å ha rimelig god oversikt over situasjonen. I din situasjonen ville jeg ha sørget for å være absolutt sikker på at noe sånt var tilfelle, før jeg evt. brøt behandlingsopplegget. Du har jo så mye motstand mot endring, at det må nærmest noe revolusjonerende til for at du skal endre oppfatning og får lyst til å prøve ;-)

[AnonymBruker]

Ja, jeg mener det. Du skal legges inn på en psykiatrisk avdeling. Personalet der vil ikke anbefale deg å bli der om det viser seg at opplegget ikke ser ut til å kunne være til nytte for deg; i såfall vil de foreslå utskrivelse. Det er ingen i behandlingsapparatet som har til hensikt å plage deg, intensjonen er å hjelpe deg til et bedre liv, men du blir nødt til å tåle noe ubehag siden du misliker nye situasjoner så veldig.

 

Generelt sett mener jeg at dersom man søker hjelp i spesialisthelsetjenesten, så skal det svært gode grunner til å ikke gjennomføre påbegynte behandlingsopplegg eller å unnlate å følge klare råd.. Unntaket er dersom man møter fagpersoner som ikke virker kompetente eller som ikke ser ut til å ville undersøke pasienten nøye nok til å ha rimelig god oversikt over situasjonen. I din situasjonen ville jeg ha sørget for å være absolutt sikker på at noe sånt var tilfelle, før jeg evt. brøt behandlingsopplegget. Du har jo så mye motstand mot endring, at det må nærmest noe revolusjonerende til for at du skal endre oppfatning og får lyst til å prøve ;-)

 

Ok, da skal jeg ta det med meg om jeg tør å prøve en innleggelse, at jeg må belage meg på å bli værende så lenge andre mener det er riktig av meg å være der. Jeg kommer nok kanskje ikke til å få lyst til å reise, men for meg holder det lenge med å bli tryggere på det valget jeg skal ta. Det begynner å gå mer og mer opp for meg hvorfor de vil at jeg skal prøve det, og jeg får vel bare prøve å stole på at andre vet bedre enn jeg gjør selv... 

Anonymous poster hash: 22de9...e95

[frosken]

Jeg sliter litt med å forstå hva som gjør at du fortsatt tviler på at det riktige valget er å møte opp til innleggelsen? Du kan da umulig mene at det rette er å unnvike alt ubehag?

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med å forstå hva som gjør at du fortsatt tviler på at det riktige valget er å møte opp til innleggelsen? Du kan da umulig mene at det rette er å unnvike alt ubehag?

 

Jeg mener ikke at det er riktig av meg å stadig unnvike alt ubehag, selv om det er det jeg i praksis gjør. Jeg er usikker fordi jeg lar angsten og tvilen få styre tankene mine, i stedet for at jeg bare kunne lært meg å stole på det andre sier er riktig. Jeg vet jo at de ikke er ute etter å plage meg eller gjøre meg dårligere, men jeg har fremdeles problem med å ta til meg de råd jeg får. Beklager, men det er slik jeg er. Er klar over at jeg "jobber mot meg selv" når jeg holder på det gamle tankemønsteret mitt, men det koster nok for mye trygghet ved å la andres meninger slippe til...

Anonymous poster hash: 22de9...e95

[stjernestøv]

 

Jeg er søkt inn for en planlagt innleggelse, men jeg er usikker på om jeg vil dra dit for det er et sted noen timer unna der jeg bor, jeg kjenner ikke til stedet/de som jobber der og jeg kjenner ikke til noen som har vært der og som kan fortelle meg om hvordan det var der.

Bare å tenke på stedet gjør meg stresset og urolig, vet ikke hvordan jeg skal klare å reise dit. Er det bare jeg som er så usikker at jeg vurderer å bli hjemme, eller er det normalt?

Har ikke klart å fortelle noen om at jeg er så usikker, er redd for at de skal tenke at jeg er utakknemlig for den hjelpen de prøver å skaffe meg og gi meg opp. Hvordan skal jeg klare å overbevise meg selv om at det ikke er så skummelt som det jeg skal ha det til å være?

Forstår jo at det er ment å være for mitt eget beste og at det egentlig ikke er farlig, men angsten min for «alt ukjent» lager likevel store problemer for meg. 

Er det riktig av meg å prøve en innleggelse når jeg er så usikker, er jeg  klar for å jobbe med meg selv eller er jeg for feig til å ta tak i ting jeg må jobbe med?     

Anonymous poster hash: 22de9...e95

Anonymous poster hash: 22de9...e95

 

Bare gjør det. Hvis de er profesjonelle der vil du oppdage at det er en god plass å være, og du vil skjønne at de er der for å hjelpe deg. Du vil bli bedre sant?

[AnonymBruker]

Bare gjør det. Hvis de er profesjonelle der vil du oppdage at det er en god plass å være, og du vil skjønne at de er der for å hjelpe deg. Du vil bli bedre sant?

 

Takk for oppmuntringen )

 

Jeg vet snart ikke hva jeg vil og ikke. Om jeg klarer å ta mot til meg å prøver selv om jeg synes det er veldig skummelt. Om jeg holder ut å stå i ubehag over tid for å få til en endring på sikt. Og om det faktisk blir noen endring (stor nok) til at jeg kommer meg ut av det hullet jeg har gravd meg ned i så alt for lenge...

Anonymous poster hash: 22de9...e95

[stjernestøv]

 

Takk for oppmuntringen )

 

Jeg vet snart ikke hva jeg vil og ikke. Om jeg klarer å ta mot til meg å prøver selv om jeg synes det er veldig skummelt. Om jeg holder ut å stå i ubehag over tid for å få til en endring på sikt. Og om det faktisk blir noen endring (stor nok) til at jeg kommer meg ut av det hullet jeg har gravd meg ned i så alt for lenge...

Anonymous poster hash: 22de9...e95

 

La dem hjelpe deg så kommer du nok deg ut av det hullet.