emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

[gakka92]

Hei! 

Jeg har ei veldig god venninne som jeg ble kjent med for ca. 2 år siden. Jeg er utrolig glad i henne, men det er en ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere. Hun blir utrolig sur for hver minste ting, har aldri hatt ei venninne som er som blir så fort sur. Jeg vet heldigvis som regel hva som trigger henne mest, men det er også mange tilfeller hvor jeg ikke aner hvorfor. Det er som om jeg går på eggeskall når jeg er rundt henne, alltid redd for å si noe galt eller gjøre noe galt. 

 

Hun har blitt sur på meg for alt fra at jeg har vært opptatt ganger hvor hun vil være med meg til at jeg har sagt ting hun ikke liker - som blant annet at kyssesyken skyldes virus og ikke bakterier. De gangene hun blir sur er hun virkelig ikke hyggelig - kaller meg opp både det ene og det andre etc. Etter hun har vært sur en stund blir hun plutselig blid igjen og "glemmer" på en måte at vi har vært uvenner i det hele tatt. 

 

Det er svært mange i vår omgangskrets som prøver å unngå henne siden hun blir så ofte sur, noe jeg selvsagt synes er utrolig leit. Oppførselen hennes minner meg egentlig veldig mye om moren min sin oppførsel, moren min har blant annet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Kan det være at jeg har rett og at hun faktisk har det? 

Hva bør jeg isåfall gjøre? Jeg har tenkt å foreslå at hun kan dra til psykologen på studenthelsetjenesten, men vegrer meg litt da jeg ikke ønsker flere krangler enn vi allerede har. Har dere råd for hvordan jeg kan foreslå det på en fin måte? 

Vennlig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du beskriver et typisk tilfelle av eupf/borderline.

 

Det hadde selvsagt vært fint for henne om du kunne motivert henne for behandling, men jeg er redd det faller på stengrunn om hun ikke kommer på det selv.

[gakka92]

Det var det jeg var redd, men jeg kan ihvertfall prøve å hinte litt slik at  lhun kanskje kommer på det selv. Det er ihvertfall verdt et forsøk. 

Tusen takk for svar! Jeg var redd det bare var jeg som overtolket oppførselen hennes. 

[Rette Problemet]

Kan du ikke bare si det er bortkastet å bruke masse penger på studier om hun har en psyke som er uskikket for arbeidslivet, og at hun altså har en slik psyke? Og at én løsning da kan være å gå i terapi.

 

Mange ganger er det lurt å kalle en spade for en spade...

[AnonymBruker]

http://sinnslidelse.wordpress.com

Anonymous poster hash: e15f0...6b1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det var det jeg var redd, men jeg kan ihvertfall prøve å hinte litt slik at  lhun kanskje kommer på det selv. Det er ihvertfall verdt et forsøk. 

Tusen takk for svar! Jeg var redd det bare var jeg som overtolket oppførselen hennes. 

Jeg vil gjerne utdype svaret mitt noe.

 

Hvis hun selv ser at hun ofte kommer i konflikt med andre, at hun synes det er et problem at hun mister venninner, og dersom hun i hvert fall er inne på tanken om at noe av dette har noe med henne selv å gjøre, da kan en vennlig og motiverende samtale om å søke hjelp være det som skal til for at hun gjør nettopp det.

 

Men hvis hun ikke har et snev av innsikt, tror jeg ikke du når frem.

[XbellaX]

Hei! 

Jeg har ei veldig god venninne som jeg ble kjent med for ca. 2 år siden. Jeg er utrolig glad i henne, men det er en ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere. Hun blir utrolig sur for hver minste ting, har aldri hatt ei venninne som er som blir så fort sur. Jeg vet heldigvis som regel hva som trigger henne mest, men det er også mange tilfeller hvor jeg ikke aner hvorfor. Det er som om jeg går på eggeskall når jeg er rundt henne, alltid redd for å si noe galt eller gjøre noe galt. 

 

Hun har blitt sur på meg for alt fra at jeg har vært opptatt ganger hvor hun vil være med meg til at jeg har sagt ting hun ikke liker - som blant annet at kyssesyken skyldes virus og ikke bakterier. De gangene hun blir sur er hun virkelig ikke hyggelig - kaller meg opp både det ene og det andre etc. Etter hun har vært sur en stund blir hun plutselig blid igjen og "glemmer" på en måte at vi har vært uvenner i det hele tatt. 

 

Det er svært mange i vår omgangskrets som prøver å unngå henne siden hun blir så ofte sur, noe jeg selvsagt synes er utrolig leit. Oppførselen hennes minner meg egentlig veldig mye om moren min sin oppførsel, moren min har blant annet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Kan det være at jeg har rett og at hun faktisk har det? 

Hva bør jeg isåfall gjøre? Jeg har tenkt å foreslå at hun kan dra til psykologen på studenthelsetjenesten, men vegrer meg litt da jeg ikke ønsker flere krangler enn vi allerede har. Har dere råd for hvordan jeg kan foreslå det på en fin måte? 

Vennlig hilsen

 

Med mindre hun er inne på tanken selv tror jeg ikke du kommer noen vei med å foreslå hjelp (på dette stadiet). Kunne du snakket med henne om hvordan hennes oppførsel påvirker deg, og videre hvordan relasjonen deres lider av dette?

[gakka92]

Kan du ikke bare si det er bortkastet å bruke masse penger på studier om hun har en psyke som er uskikket for arbeidslivet, og at hun altså har en slik psyke? Og at én løsning da kan være å gå i terapi.

 

Mange ganger er det lurt å kalle en spade for en spade...

 

Hadde det bare vært så enkelt. Problemet mitt med å si det rett ut er at hun er svært følsom og vil mest sannsynlig oppfatte det som kritikk, noe hun ofte gjør dersom folk nevner at hun har et ustabilt humør eller lignende. Jeg tror defor jeg må være svært varsom dersom det skal være noe håp om at hun oppsøker hjelp.

 

Jeg vil gjerne utdype svaret mitt noe.

 

Hvis hun selv ser at hun ofte kommer i konflikt med andre, at hun synes det er et problem at hun mister venninner, og dersom hun i hvert fall er inne på tanken om at noe av dette har noe med henne selv å gjøre, da kan en vennlig og motiverende samtale om å søke hjelp være det som skal til for at hun gjør nettopp det.

 

Men hvis hun ikke har et snev av innsikt, tror jeg ikke du når frem.

 

Hun nevnte så vidt i går at hun ofte kommer i konflikt med andre mennesker, men mener at dette skyldes at alle andre gjør så mye dumt/feil som hun blir irritert over. Når det kommer til at hun mister mange venninner er dette noe hun selv synes er veldig leit, men hun mener også at dette er alle andres feil. 

Jeg tror nok du har rett i at jeg ikke kommer til å nå frem - kanskje det er lurt å legge det litt på is inntil videre og håpe hun får litt mer innsikt etterhvert? 

 

 

Med mindre hun er inne på tanken selv tror jeg ikke du kommer noen vei med å foreslå hjelp (på dette stadiet). Kunne du snakket med henne om hvordan hennes oppførsel påvirker deg, og videre hvordan relasjonen deres lider av dette?

 

Jeg tror nok du har rett i dette, enn så leit det er. Det er faktisk en god idé og noe jeg definitivt er villig prøve. Jeg tror hun har en viss anaelse om at jeg begynner å bli litt lei for hun er for øyeblikket utrolig redd for å miste meg. Noe hun viser ved å sende meg utrolig mange meldinger og ringe + bli sur dersom jeg ikke svarer raskt nok. 

[gakka92]

http://sinnslidelse.wordpress.com

Anonymous poster hash: e15f0...6b1

 

Så fin blogg! Føles fint å lese en blogg om ei med eupf, gir meg litt innsikt på hvordan det oppfates for personer med den psykiske sykdommen!  

[Rette Problemet]

Hadde det bare vært så enkelt. Problemet mitt med å si det rett ut er at hun er svært følsom og vil mest sannsynlig oppfatte det som kritikk, noe hun ofte gjør dersom folk nevner at hun har et ustabilt humør eller lignende. Jeg tror defor jeg må være svært varsom dersom det skal være noe håp om at hun oppsøker hjelp.

 

Liker ærlighet, jeg. Man blir kanskje uvenner. Men man lyver i alle fall ikke. Det er bedre å leve et liv i ensomhet enn å være uærlig om de negative følelsene en har for sine medmennesker.

[AnonymBruker]

Liker ærlighet, jeg. Man blir kanskje uvenner. Men man lyver i alle fall ikke. Det er bedre å leve et liv i ensomhet enn å være uærlig om de negative følelsene en har for sine medmennesker.

 

Tror de har det bedre de som

- ikke er grunnleggende sint på verden, så de tolker alt i beste mening

- er så sosialt intelligente at de forholder seg til andre på en smidig måte

- takler negative følelser uten å ødelegge forholdene sine på grunn av dem. 

Anonymous poster hash: cd164...8ae

[gakka92]

Hei igjen! 

 

Tenkte bare å fortelle dere alle som har vært så snille og svart meg at venninna mi og jeg har blitt enige om at hun skal nevne for helsesøsteren på skolen at hun kanskje er litt mye sur! Det er selvsagt ikke like bra som å dra til psykolog/psykiater ved studenthelsetjenesten, men det er ihvertfall en start.  

Hun har nok litt mer selvinnsikt enn jeg først trodde, hun har bare ikke ønsket å vise meg det før nå. Tusen takk for all hjelp! 

 

Vennlig hilsen

[Cammomille]

Så flott!! Du er en god venninne :-)

Hadde det vært flere som deg ville verden vært litt lysere. Kunne ønske det var noen som hørte meg og som forstod dem gangen for mange år siden..

Klapp deg selv på skulderen. Du er flott!!