Angst i forhold.

[FrøkenCoquette]

Hei!

 

Jeg er en jente som tror jeg sliter med angst og "relationship anxiety."

Jeg har vært hos legen og fått henne til å skaffe en psykiater, men jeg tror jeg trenger en psykolog eller psykiater som er spesialisert i angst og lignende.

 

Hvordan går jeg isåfall frem? - Og hvordan finner jeg psykologer/psykiatere som kan dette?

 

Kan noen hjelpe meg? Takk!

Endret 25. februar 2014 av FrøkenCoquette

[ISW]

Hvilken type "relationship anxiety" har du da?

 

Hvis du har det som noen kaller R-OCD (relationship OCD) som kjennetegnes av evigvarende grublinger av typen "elsker jeg egentlig vedkommende? jeg så jo på en annen person i sted, er det fordi jeg ikke er glad i vedkommende lengre? hvordan vet jeg om vedkommende er den rette for meg?" osv. så ligger dette inn under tvangslidelse (OCD-O)

 

Hvis du mer har generelle bekymringer av typen "Strekker jeg til? Er jeg bra nok? Hva synes han egentlig om meg?" så er du vel mer innunder "vanlig"/generalisert angst. 

 

Ut fra hvilken type angst du har kan du helt sikkert finne en spesialist, men jeg tror nok de fleste psykologer og psykiatere greier å håndtere et tema som dette.

[FrøkenCoquette]

Hvilken type "relationship anxiety" har du da?

 

Hvis du har det som noen kaller R-OCD (relationship OCD) som kjennetegnes av evigvarende grublinger av typen "elsker jeg egentlig vedkommende? jeg så jo på en annen person i sted, er det fordi jeg ikke er glad i vedkommende lengre? hvordan vet jeg om vedkommende er den rette for meg?" osv. så ligger dette inn under tvangslidelse (OCD-O)

 

Hvis du mer har generelle bekymringer av typen "Strekker jeg til? Er jeg bra nok? Hva synes han egentlig om meg?" så er du vel mer innunder "vanlig"/generalisert angst. 

 

Ut fra hvilken type angst du har kan du helt sikkert finne en spesialist, men jeg tror nok de fleste psykologer og psykiatere greier å håndtere et tema som dette.

 

Det blir den første du nevnte.

 

Jeg bare er redd for å komme til en psykolog som sier: "doubt means dont" eller du burde slå opp, jeg er redd for at han/hun ikke skal forstå meg ... hvis det maker noe sense.

[ISW]

Det blir den første du nevnte.

 

Jeg bare er redd for å komme til en psykolog som sier: "doubt means dont" eller du burde slå opp, jeg er redd for at han/hun ikke skal forstå meg ... hvis det maker noe sense.

 

Ja, da går det ganske tydelig frem at du har en tvangslidelse, særlig siden du sier at du er redd for å få et råd om å slå opp.

 

Tvangslidelser er alltid ledsaget av tvil. Det betyr ikke at du tviler på forholdet, men du tviler på deg selv. Du burde kanskje lære deg å stole mer på dine viljestyrte tanker, og dernest forsøke å la dine grubletanker bare surre i bakgrunnen uten å vie de så mye oppmerksomhet.

 

Dette går nok bra skal du se  

[FrøkenCoquette]

Ja, da går det ganske tydelig frem at du har en tvangslidelse, særlig siden du sier at du er redd for å få et råd om å slå opp.

 

Tvangslidelser er alltid ledsaget av tvil. Det betyr ikke at du tviler på forholdet, men du tviler på deg selv. Du burde kanskje lære deg å stole mer på dine viljestyrte tanker, og dernest forsøke å la dine grubletanker bare surre i bakgrunnen uten å vie de så mye oppmerksomhet.

 

Dette går nok bra skal du se

 

Ja, det bare er så vanskelig, tvile 24/7.

 

Vet du om noen som har hatt det samme som meg? - Ettersom du vet noe om det.

[ISW]

Ja, det bare er så vanskelig, tvile 24/7.

 

Vet du om noen som har hatt det samme som meg? - Ettersom du vet noe om det.

 

Nei, men jeg har selv en tvangslidelse (men jeg har skade som tema). Begge sorterer under det som kalles OCD-O (i hovedsak tvangstanker fremfor tvangshandlinger som å vaske hendene). Jeg er helt enig i at du må få dette behandlet, det er utrolig slitsomt å ha det slik.

 

Jeg tror nok at beste behandling er metakognitiv terapi (det er jo vanskelig å "eksponere seg" for denne typen angst), eventuelt medisiner i en periode hvis terapi ikke fungerer optimalt. Kanskje finne en terapeut som jobber med denne terapiformen?

[FrøkenCoquette]

Nei, men jeg har selv en tvangslidelse (men jeg har skade som tema). Begge sorterer under det som kalles OCD-O (i hovedsak tvangstanker fremfor tvangshandlinger som å vaske hendene). Jeg er helt enig i at du må få dette behandlet, det er utrolig slitsomt å ha det slik.

 

Jeg tror nok at beste behandling er metakognitiv terapi (det er jo vanskelig å "eksponere seg" for denne typen angst), eventuelt medisiner i en periode hvis terapi ikke fungerer optimalt. Kanskje finne en terapeut som jobber med denne terapiformen?

 

Ja, absolutt. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal finne riktig psykolog, legen min forstår meg ikke helt. Jeg skjønner at hun skal være positiv og smilende, men hun ser ikke at jeg lider(hvor enn klisje det høres ut). Skal jeg spør henne om en spesifikk psykolog eller psykiater? Eller synes du jeg skal vente på han jeg har fått tildelt om 3 mnd?

[ISW]

Ja, absolutt. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal finne riktig psykolog, legen min forstår meg ikke helt. Jeg skjønner at hun skal være positiv og smilende, men hun ser ikke at jeg lider(hvor enn klisje det høres ut). Skal jeg spør henne om en spesifikk psykolog eller psykiater? Eller synes du jeg skal vente på han jeg har fått tildelt om 3 mnd?

 

Jeg synes du skal undersøke om noen i ditt nærområde driver metakognitiv terapi. Hvis ingen gjør det, så er det viktig at du får en moderne form for kognitiv terapi (det har sikkert ganske lite for seg om du skal ligge på en sofa og fortelle om barndommen din i et ukjent antall timer før dere får startet behandlingen).

 

Det viktige her er nok at du lærer deg hvordan du skal forholde deg til tankene som dukker opp, og at du lærer deg å akseptere noe selv i lys av en viss tvil (som overdrives veldig når man har angst). 

[FrøkenCoquette]

Jeg synes du skal undersøke om noen i ditt nærområde driver metakognitiv terapi. Hvis ingen gjør det, så er det viktig at du får en moderne form for kognitiv terapi (det har sikkert ganske lite for seg om du skal ligge på en sofa og fortelle om barndommen din i et ukjent antall timer før dere får startet behandlingen).

 

Det viktige her er nok at du lærer deg hvordan du skal forholde deg til tankene som dukker opp, og at du lærer deg å akseptere noe selv i lys av en viss tvil (som overdrives veldig når man har angst). 

 

Takk for svar, det skal jeg prøve på!

 

Hvordan skal jeg akseptere tankene? Skal jeg akseptere at tankene er sannhet mener du?

[ISW]

Takk for svar, det skal jeg prøve på!

 

Hvordan skal jeg akseptere tankene? Skal jeg akseptere at tankene er sannhet mener du?

 

Nei, du skal på en måte akseptere at tankene er der uten at det gjør noe. Du må huske på at når du har en tvangslidelse, så har du en masse tanker som ikke representerer deg selv, hvis du skjønner. Hodet ditt kverner og kverner på noe dritt, for å bruke et slikt uttrykk.

 

I mitt tilfelle, så har jeg en tvangstanke om at jeg er suicidal. Jeg elsker å leve og ville selvsagt aldri gjort meg selv noe galt. Det er bare noe dritt som hodet mitt spinner på, siden jeg er redd for det. Du er redd for forholdet ditt, derfor kverner hodet ditt på noe som skremmer deg.

[FrøkenCoquette]

Nei, du skal på en måte akseptere at tankene er der uten at det gjør noe. Du må huske på at når du har en tvangslidelse, så har du en masse tanker som ikke representerer deg selv, hvis du skjønner. Hodet ditt kverner og kverner på noe dritt, for å bruke et slikt uttrykk.

 

I mitt tilfelle, så har jeg en tvangstanke om at jeg er suicidal. Jeg elsker å leve og ville selvsagt aldri gjort meg selv noe galt. Det er bare noe dritt som hodet mitt spinner på, siden jeg er redd for det. Du er redd for forholdet ditt, derfor kverner hodet ditt på noe som skremmer deg.

 

Okei, da er jeg litt klokere! Tusen takk

[AnonymBruker]

Nei, du skal på en måte akseptere at tankene er der uten at det gjør noe. Du må huske på at når du har en tvangslidelse, så har du en masse tanker som ikke representerer deg selv, hvis du skjønner. Hodet ditt kverner og kverner på noe dritt, for å bruke et slikt uttrykk.

 

I mitt tilfelle, så har jeg en tvangstanke om at jeg er suicidal. Jeg elsker å leve og ville selvsagt aldri gjort meg selv noe galt. Det er bare noe dritt som hodet mitt spinner på, siden jeg er redd for det. Du er redd for forholdet ditt, derfor kverner hodet ditt på noe som skremmer deg.

Du gir så kloke råd! Og så flirer jeg av tvangstanken din om å være suicidal...( beklager, ikke vondt ment). Men synes det er litt komisk, akkurat som jeg har tanker om at jeg dør når jeg kjenner endringer i kroppen.

Anonymous poster hash: 324d1...d65