Sosial angst?

[Gjest Anonym bruker]

Hei

Jeg er en mann på 22 år. Jeg bor fremdeles hjemme med foreldrene mine og er for tiden arbeidsledig og går på nav.

Har gjort dette av og på siden jeg dimmiterte fra førstegangstjenesten i 2010. Har hatt litt forskjellige deltidsjobber

igjennom dette tidsrommet, men det siste halvåret har jeg vert helt uten arbeid. er svert usosial som fører til at det blir

veldig vanskelig å starte eller holde en samtale med en person. jeg er typen som ligger i bakhold med korte svar som

ja,nei,mhm. det er tider der jeg blir skikkelig nervøs hvis jeg snakker med en ukjent person. den nervøsiteten øker seg

gradevis til det kan gå så langt til at jeg får høy hjertebank og starter å svette. det skjedde sist med halvsøsteren

til min bror og hennes nye kjæreste var på besøk. det kom ett spørsmål rettet til meg om jobb og utdanning. Jeg prøvde å

bortforklare meg til svetten kom. Da måtte jeg bruke en uskyldning for gå på toalettet sånn at jeg kunne roe meg

ned. men da jeg gikk ut igjen til selskapet skjedde det hele igjen, jeg følte alle la merke til det, og at alle øynene i

rommet var rettet mot meg. veldig ubehagelig når du må gjemme deg for familien på den måten. har ikke hatt kontakt med

venner siden sommer, å jeg ser ikke for meg at det vil endre seg i nermeste fremtid. har ikke særlig lyst å prøve å forklare

hvorfor jeg ikke er i arbeid eller hvorfor jeg ikke søker på skole. for å vere ærlig så har jeg ikke vilje, å jeg vet

ikke hvorfor viljen er så lav. så spørsmålet er. Har jeg sosial angst? Hva er det som kan dra meg så langt ned at jeg

ikke har vilje og motivasjon til å gjøre noe annet enn å råtne her hjemme? Hva tiltak må til?

dere må ha meg unnskydt hvis det er noe skrive feil. Har dysleksi.

Takker for svar på forhånd.

[AnonymBruker]

For det første så skriver du veldig bra! Var ikke tegn til dysleksi her
Og over til essensen av ditt problem, som jeg kjenner meg selv godt igjen i: Dette med å bortforklare hvorfor man ikke jobber, har utdanning etc. Kan det være DET som gjør deg ekstra nervøs? Det at du føler deg mislykker fordi du ikke har jobb og i aktivitet på dagtid, og dermed hemmes så mye av dette at du trekker deg unna når folk spør deg hva du driver med i det dagelig?

 

For det andre så er du ung og du har fremtiden foran deg. Hva trenger du for at du skal komme deg ut i jobb, evt. utdanning? Du sier du ikke har motivasjon- hva kan evt. hjelpe deg med å få motivasjon?

Stiller forledrene din noen krav til deg mtp jobb? Det er viktig at du kommer deg ut og ikke bare blir sittende hjemme, da blir man mer deppa og passifisert.

Anonymous poster hash: cc0b1...373