Lese egen journal?

[Flowerbomb]

Hei igjen! 

Føler jeg maser veldig, men det er en ting til jeg har lurt på en god stund nå. Jeg vurderer å spørre psykologen om jeg kan lese min egen journal, men så vergrer jeg meg litt. Er det noen her som har erfaringen med å lese sin egen journal? Kan jeg risikere å ødelegge kjemien oss imellom? Og vil h*n ta det ille opp at jeg spør om å få se min egen journal? Jeg vet at jeg har krav på innsyn, men vil ikke at vedkommende skal tro at jeg ikke stoler på h*n. 

Jeg er forsåvidt midt i behandlingsprosessen, så det kan hende det er lurt av meg å vente til jeg er ferdig med terapi før jeg spør. 

 

 

[Bella Dotte]

Hvis din behandler er real og trygg på seg selv, og det ikke er noe med din sykehistorie som gjør at du ikke bør lese din egen journal, bør det ikke være noe i veien for at du leser den. Faktisk bør h*n skrive den med tanke på at du skal lese den. Det kan også være fint som et utgangspunkt for videre arbeid - har h*n forstått deg riktig, jobber dere med det som er viktig for deg, hvilket inntrykk gir du?

 

Jeg har stort sett lest mine egne journaler, og ingenting ble ødelagt av det; i de tilfellene kjemien hadde vært dårlig, fikk jeg så å si en bekreftelse på dette i journalen.

[AnonymBruker]

Hei igjen! 

Føler jeg maser veldig, men det er en ting til jeg har lurt på en god stund nå. Jeg vurderer å spørre psykologen om jeg kan lese min egen journal, men så vergrer jeg meg litt. Er det noen her som har erfaringen med å lese sin egen journal? Kan jeg risikere å ødelegge kjemien oss imellom? Og vil h*n ta det ille opp at jeg spør om å få se min egen journal? Jeg vet at jeg har krav på innsyn, men vil ikke at vedkommende skal tro at jeg ikke stoler på h*n. 

Jeg er forsåvidt midt i behandlingsprosessen, så det kan hende det er lurt av meg å vente til jeg er ferdig med terapi før jeg spør. 

Jeg fikk lese min journal når jeg spurte om det. Det var litt skuffende for den var skrevet kort og det stod ikke så mye der som jeg ikke visste fra før. Jeg synes du kan spørre om det om du ønsker det, men tror ikke det vil gjøre noe for deg hverken positivt eller negativt. 

Anonymous poster hash: 9deee...c1d

[Flowerbomb]

Hvis din behandler er real og trygg på seg selv, og det ikke er noe med din sykehistorie som gjør at du ikke bør lese din egen journal, bør det ikke være noe i veien for at du leser den. Faktisk bør h*n skrive den med tanke på at du skal lese den. Det kan også være fint som et utgangspunkt for videre arbeid - har h*n forstått deg riktig, jobber dere med det som er viktig for deg, hvilket inntrykk gir du?

 

Jeg har stort sett lest mine egne journaler, og ingenting ble ødelagt av det; i de tilfellene kjemien hadde vært dårlig, fikk jeg så å si en bekreftelse på dette i journalen.

 

Behandleren nevnte i starten av behandlingsprossesen at jeg hadde mulighet til å lese journalen, så jeg tror ikke det skal være noe i min sykehistorie som tilsier at jeg ikke bør/kan lese den. 

Jeg er som du skriver veldig spent på hvilke inntrykk jeg gir og om vedkommende forstår meg riktig. 

Jeg fant også nylig ut at psykologer i den offentlige sektoren har plikt til å sette en diagnose på alle sine pasienter, så jeg er litt bekymret/vil gjerne vite hvilke diagnose® jeg isåfall har fått og det vil jo stå i journalen?  

[Flowerbomb]

 

Jeg fikk lese min journal når jeg spurte om det. Det var litt skuffende for den var skrevet kort og det stod ikke så mye der som jeg ikke visste fra før. Jeg synes du kan spørre om det om du ønsker det, men tror ikke det vil gjøre noe for deg hverken positivt eller negativt. 

Anonymous poster hash: 9deee...c1d

 

 

Så dumt at det var skuffende, det er vel ikke alle behandlere som skriver like utfyllende :/ Da tror jeg at jeg spør, så lenge h*n ikke tar det ille opp. Det virker jo som deres behandlere tok det veldig greit!

[AnonymBruker]

Behandleren nevnte i starten av behandlingsprossesen at jeg hadde mulighet til å lese journalen, så jeg tror ikke det skal være noe i min sykehistorie som tilsier at jeg ikke bør/kan lese den. 

Jeg er som du skriver veldig spent på hvilke inntrykk jeg gir og om vedkommende forstår meg riktig. 

Jeg fant også nylig ut at psykologer i den offentlige sektoren har plikt til å sette en diagnose på alle sine pasienter, så jeg er litt bekymret/vil gjerne vite hvilke diagnose® jeg isåfall har fått og det vil jo stå i journalen?  

Det er ikke sikkert du har en diagnose. Det er jo mange som går til psykolog uten å ha det. Har han kartlagt deg mye da? For å få en diagnose må du gjennom en hel rekke kartleggingspørsmål først. Det som stod i min journal var mer hva vi hadde gått gjennom den og den timer, og noen få personlige vurderinger og det stod ingenting om min diagnose selv om jeg nå har fått to diagnoser. Jeg tror ikke de fleste legger så mye tid i journalen da de har mange pasienter, men er du nysgjerrig så for all del spør han for du har krav på å lese den. Om du lurer på om du har en diagnose er det jo bare å spørre han/hun har gjort gjort noen tanker om det 

Anonymous poster hash: 9deee...c1d

[Flowerbomb]

 

Det er ikke sikkert du har en diagnose. Det er jo mange som går til psykolog uten å ha det. Har han kartlagt deg mye da? For å få en diagnose må du gjennom en hel rekke kartleggingspørsmål først. Det som stod i min journal var mer hva vi hadde gått gjennom den og den timer, og noen få personlige vurderinger og det stod ingenting om min diagnose selv om jeg nå har fått to diagnoser. Jeg tror ikke de fleste legger så mye tid i journalen da de har mange pasienter, men er du nysgjerrig så for all del spør han for du har krav på å lese den. Om du lurer på om du har en diagnose er det jo bare å spørre han/hun har gjort gjort noen tanker om det 

Anonymous poster hash: 9deee...c1d

 

 

Det var det jeg også trodde, men så kom jeg over den siden her hvor det stod at psykologer i den offentlige sektoren må sette en diagnose, så da ble jeg litt usikker: 

http://www.oslopsykologen.no/faq_diagnose.php

Jeg har ikke vært igjennom mye kartlegging; har kun fyllt ut et skjema under den første timen min og et skjema for ptsd og et for dissosiasjon senere. H*n nevnte ikke så mye om resultatet, vi gikk bare gjennom sprøsmålene for st behandlereren skulle få et litt grundigere svar. Når du fikk diagnosene, ble du informert eller måtte du spørre selv?

Det har du nok rett i, de har vel så mange pasienter at det blir liten tid til journalføring. Det kan jeg jo forsåvidt også gjøre, god idé!  

Det er utrolig snilt av dere å svare meg på alt jeg lurer på, jeg setter pris på det!