En liten seier

[Gondor]

Jeg har ikke sterk angst, men jeg har angst nok til at jeg blir helt immobilisert og passiv om morgenen og formiddagen og gjemmer meg under dynen for å unngå livet. Dette er frustrerende og jeg skammer meg nesten.

Men i går gjorde jeg noe smart. Jeg forberedte meg mentalt på morgendagen i detalj. Hvordan jeg skulle sprette opp når klokken ringte, rydde vekk sengetøy fra sofaen. Ta en kopp te. Kose med katten. Vekke barna. Ordne frokost. Mer te. Jeg har også lest meg til at hvis man vil begynne å stå opp tidligere skal man sette klokken på et kvarter tidligere hver uke til man til slutt ender der man vil være. Foreløpig føler jeg bare ro og er klar for å begynne dagen.

Har jeg truffet jack pot?

Jeg har også merket at så lenge man går hjemme har man altfor god tid til å gruble og grave seg ned. Det er en av fordelene ved å jobbe: at man blir oppslukt av noe annet enn det som skjer inni en selv.

Det gjelder å finne en fornuftig aktivitet en kan fylle dagen med. Jeg er heldig for jeg har en aktivitet som jeg kan fordype meg i i time etter time og som jeg håper vil bære frukter når jeg skal ta babysteps ut i arbeidslivet igjen.

Og i dag er jeg klar.

Jeg skal mentalt forberede meg i kveld også og håper virkelig at dette kan være noe. Jeg trenger ikke å være inspirert eller full av pep, bare klar for å møte dagen.

Dette er ikke et skryteinnlegg, men et uttrykk for glede.

Noen andre som har gode erfaringer med dette?

[DoleMari]

Det høres veldig fornuftig ut!

Bra jobba! Jeg skal ta til meg noen tips her, fordi jeg også sliter om morgenen... har lenge tenkt å legge fram klær og gjøre alt klart for morgendagen fordi jeg vet jeg  sliter om morgenen. Men nå skal jeg GJØRE, ikke bare tenke:)

Føles det ikke mye bedre med en så god start på dagen? Hold på godfølelsen!

[Gondor]

Dette har fungert veldig bra. Jeg la meg nedpå en stund, men kom meg opp og fortsatte der jeg slapp. Barna har kommet hjem og jeg har brettet tøy og litt sånne ting. Nå er jeg klar for en liten arbeidsøkt til før jeg lager middag. Jeg kaller det arbeidsøkt selv om jeg ikke får betalt. Det krever faktisk at jeg må sette meg ned, konsentrere meg og produsere. Jeg øver opp min selvdisiplin. Målet er å jobbe hjemmefra til høsten med det jeg egner meg til. Men det krever virkelig selvdisiplin og en strukturert hverdag når man er alene!