florista Skrevet 5. mars 2014 Skrevet 5. mars 2014 Hei NHD. Ville du gått med på om en pasient kom og ønsket å prøve å seponere alle medisiner for å prøve å finne seg selv igjen? At man føler seg dempet og ekkel med medisiner og ønsker å prøve uten? Noen medisiner er tatt helt siden i en alder av 18 år og er nå 33 år. De sier jeg ikke tåler det, men hvorfor ikke la meg prøve? Hvis ønsket om det var sterkt og en var klar over at en måtte jobbe knallhardt uten medisiner, ville du gitt det en sjanse? Diagnoser: KPTSD og dissosiasjon. Store søvnvansker. Mvh 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. mars 2014 Skrevet 5. mars 2014 Det er umulig å gi et generelt svar på dette da hver pasient er unik, og hver sykehistorie er ulik. Når det gjelder deg, ville jeg nå i 2014 sagt blankt nei. 0 Siter
florista Skrevet 5. mars 2014 Forfatter Skrevet 5. mars 2014 Det er umulig å gi et generelt svar på dette da hver pasient er unik, og hver sykehistorie er ulik. Når det gjelder deg, ville jeg nå i 2014 sagt blankt nei. Kan du begrunne hvorfor du ville sagt blankt nei? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. mars 2014 Skrevet 5. mars 2014 Søk på dine egne innlegg siste 6 mnd, så har du begrunnelsen der. 0 Siter
XbellaX Skrevet 5. mars 2014 Skrevet 5. mars 2014 Hei NHD. Ville du gått med på om en pasient kom og ønsket å prøve å seponere alle medisiner for å prøve å finne seg selv igjen? At man føler seg dempet og ekkel med medisiner og ønsker å prøve uten? Noen medisiner er tatt helt siden i en alder av 18 år og er nå 33 år. De sier jeg ikke tåler det, men hvorfor ikke la meg prøve? Hvis ønsket om det var sterkt og en var klar over at en måtte jobbe knallhardt uten medisiner, ville du gitt det en sjanse? Diagnoser: KPTSD og dissosiasjon. Store søvnvansker. Mvh Jeg strever med å forstå hvordan du kan mene dette er bra for deg. Hva i ditt liv har snudd, hva har endret seg som gjør at du tror full seponering kan være riktig? Er det en sjanse for at det du kjenner (dempet/ekkel) kan ha rot i dine opprinnelige diagnoser? 0 Siter
florista Skrevet 5. mars 2014 Forfatter Skrevet 5. mars 2014 Det er lite som har snudd. Bortsett fra at jeg har betraktelig mer aktivitet i dagene. Avtalte aktiviteter jeg er opptatt av å følge opp. Det jeg har tenkt er at jeg i årevis har gått på medisiner og jeg føler på et behov for å ikke være dempet. At kanskje jeg kan bli "klarere" ved å ikke ta medisiner. Mulig det kan ha med diagnose å gjøre. Jeg vet ikke:( Annet enn at jeg så gjerne ønsker å kjenne meg hel og ikke dempet lenger. 0 Siter
frosken Skrevet 6. mars 2014 Skrevet 6. mars 2014 Det er lite som har snudd. Bortsett fra at jeg har betraktelig mer aktivitet i dagene. Avtalte aktiviteter jeg er opptatt av å følge opp. Det jeg har tenkt er at jeg i årevis har gått på medisiner og jeg føler på et behov for å ikke være dempet. At kanskje jeg kan bli "klarere" ved å ikke ta medisiner. Mulig det kan ha med diagnose å gjøre. Jeg vet ikke:( Annet enn at jeg så gjerne ønsker å kjenne meg hel og ikke dempet lenger. Jeg forestiller meg at du bl.a. må være i stand til å avstå fra din alvorlige selvskading en lang periode før du kan regne med å få støtte på seponering. Det er litt absurd å se at du tenker at du skal klare å jobbe så hardt med deg selv at det vil gå bare medisinene blir seponert, mens det fortsatt ikke er så lenge siden du beskrev at du jo ikke klarte å la være å drive med livstruende destruktiv atferd. Hva tenker du er endret siden du nå mener du kan klare å være konstruktiv selv uten medisiner? 0 Siter
fineline Skrevet 6. mars 2014 Skrevet 6. mars 2014 Det er lite som har snudd. Bortsett fra at jeg har betraktelig mer aktivitet i dagene. Avtalte aktiviteter jeg er opptatt av å følge opp. Det jeg har tenkt er at jeg i årevis har gått på medisiner og jeg føler på et behov for å ikke være dempet. At kanskje jeg kan bli "klarere" ved å ikke ta medisiner. Mulig det kan ha med diagnose å gjøre. Jeg vet ikke:( Annet enn at jeg så gjerne ønsker å kjenne meg hel og ikke dempet lenger. Fortsett med de aktivitetene en stund og bruk dem til å bygge deg opp på en konstruktiv måte. Jeg har ikke noen problemer med å forstå ønsket ditt med å være uten medisiner, men spørsmålet er om det er fornuftig nå. Det ser ut som du har mange rundt deg som mener at det ikke er tiden for seponering nå og jeg synes du skal lytte til det. 0 Siter
florista Skrevet 7. mars 2014 Forfatter Skrevet 7. mars 2014 Ja, jeg har ikke møtt noe støtte for å slutte på medisinene. Jeg vet ikke hva som er endret i forhold til for en stund siden. Jeg har ikke drevet alvorlig selvskading på en stund, men jeg har vært innlagt og det hjelper meg til å avstå fra det. Men ingen har støttet meg i dette med å slutte på medisiner. Jeg savner vel egentlig å ikke være dempet. Jeg savner å prøve å finne meg selv igjen. Men dere har nok kanskje rett i at dette ikke er tiden for seponering. Jeg er kanskje bare veldig utålmodig etter å bli frisk, og frisk uten medisiner. For å finne ut hvem jeg egentlig er. 0 Siter
fineline Skrevet 7. mars 2014 Skrevet 7. mars 2014 Ja, jeg har ikke møtt noe støtte for å slutte på medisinene. Jeg vet ikke hva som er endret i forhold til for en stund siden. Jeg har ikke drevet alvorlig selvskading på en stund, men jeg har vært innlagt og det hjelper meg til å avstå fra det. Men ingen har støttet meg i dette med å slutte på medisiner. Jeg savner vel egentlig å ikke være dempet. Jeg savner å prøve å finne meg selv igjen. Men dere har nok kanskje rett i at dette ikke er tiden for seponering. Jeg er kanskje bare veldig utålmodig etter å bli frisk, og frisk uten medisiner. For å finne ut hvem jeg egentlig er. Ikke gi opp håpet om å bli frisk, men det er sannsynlig at du blir det raskere hvis du fortsetter på medisinene. Hvis du slutter med medisiner for tidlig risikerer du kraftige tilbakefall som kan forsinke prosessen og til og med ødelegge den. Da finner du heller ikke noe ut om deg selv, tvertimot. 0 Siter
Gjest Skrevet 7. mars 2014 Skrevet 7. mars 2014 Ja, jeg har ikke møtt noe støtte for å slutte på medisinene. Jeg vet ikke hva som er endret i forhold til for en stund siden. Jeg har ikke drevet alvorlig selvskading på en stund, men jeg har vært innlagt og det hjelper meg til å avstå fra det. Men ingen har støttet meg i dette med å slutte på medisiner. Jeg savner vel egentlig å ikke være dempet. Jeg savner å prøve å finne meg selv igjen. Men dere har nok kanskje rett i at dette ikke er tiden for seponering. Jeg er kanskje bare veldig utålmodig etter å bli frisk, og frisk uten medisiner. For å finne ut hvem jeg egentlig er. Det er bedre å være frisk med medisiner enn syk uten medisiner. Jeg ser på meg selv som frisk selv om jeg må bruke medisiner for å holde meg frisk. Hvis du nå har medisiner som holder deg frisk så må du være glad. Vi er flere her som har prøvd frem og tilbake over lengre tid uten skikkelig effekt. Slik jeg forstår det fra flere andre her så trenger du medisinene. Prøv å gled deg over at det finnes noe som hjelper. Jeg glemmer ikke gleden jeg kjente når jeg forstod at jeg endelig hadde fått noe som ga skikkelig effekt. At det var medisiner som gjorde at jeg fikk det bra betydde ingentingi, bare jeg fikk ha det godt. Akkurat nå for tiden er jeg redd tilbakefall, men håper det vil gå greit. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.